Arbeidet med tros- og livssynsfrihet

Hva innebærer dette?

Vold, intoleranse og diskriminering basert på religiøs tilhørighet og livssyn er en betydelig utfordring, også i etablerte demokratier. Som oftest er det religiøse minoriteter som opplever at deres tros- og livssynsfrihet begrenses i møte med majoritetenes tro eller livssyn. Dette gjelder også minoriteter innenfor majoritetsreligionene. I enkelte land diskrimineres den religiøse majoritetsbefolkningen av en herskende minoritet. Situasjonen kan også være den at tros- og livssynsfrihet misbrukes for å begrense eller frarøve grupper eller enkeltindivider deres politiske eller sosiale rettigheter, som for eksempel ved kvinneundertrykkende praksis eller å hindre tilgang til helse- og utdanningssystemet. Stater kan også begrunne tiltak som strider mot grunnleggende menneskerettigheter med utgangspunkt i tro eller livssyn.

Presset er størst ved store politiske og økonomiske omveltninger, der forskjeller i tro eller livssyn kan bli brukt som grunnlag for å splitte befolkningen og bygge makt. Utviklingen i Midtøsten har vist at voldelige konflikter kan oppstå der religiøse minoriteter systematisk utsettes for forfølgelse og massedrap.

Tros- og livssynsfriheten beskytter enkeltindivider, ikke ideologier eller religioner. Norske myndigheter arbeider for å fremme ytringsfrihet og motarbeider hatefulle ytringer. Forbud mot religionskritikk åpner for sensur i spørsmål om religion, noe som i mange tilfeller rammer religiøse minoriteter, ikke-troende eller konvertitter, menneskerettighetsforsvarere og journalister.

Hva gjør Norge?

Regjeringens internasjonale arbeid med tros- og livssynsfrihet er basert på en menneskerettighetstilnærming. Norske myndigheter arbeider for å fremme tros- og livssynsfrihet både multilateralt og overfor enkeltland, med særlig vekt på religiøse minoriteters rettigheter. Bedring av tros- og livssynsminoriteters situasjon krever både langsiktig holdningsskapende arbeid og involvering av tros- og livssynsorganisasjoner. Arbeidet utføres i nært samarbeid med det sivile samfunn og likesinnede land. Arbeidet er forankret i Utenriksdepartementets Seksjon for menneskerettigheter, demokrati og likestilling og koordineres av en spesialrepresentant.

Innsatsen omfatter politisk dialog, samarbeid med internasjonale organisasjoner, avtaler med flere norske og internasjonale organisasjoner som arbeider med tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter og gjennomføring av tiltak på landnivå. Slike tiltak kan eksempelvis omfatte opplæring i tros- og livssynsfrihet og minoriteters rettigheter og samarbeid mellom parlamentarikere i ulike land. Det er lagt vekt på tett kontakt med norske trossamfunn, menneskerettighetsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner, for å kunne trekke på deres kompetanse, nettverk og engasjement. Departementet deltar i også flere internasjonale nettverk.

Lokalt er Norge aktiv via våre ambassader i enkelte land. Diskriminering av livssynsminoriteter er tatt opp på politisk nivå med flere land.

Gjennom arbeidet har vi bidratt til å øke oppmerksomheten om tros- og livssynsarbeidet i FN. Det er utarbeidet en veileder på området. I 2019 ble det utformet et målhierarki for Norges internasjonale arbeid med tros- og livssynsfrihet. Dette testes ut i 2020 i samarbeid med partnere.

Høsten 2018 ble det arrangert en større konferanse i Oslo for arbeidet med tros- og livssynsfrihet i utenrikspolitikken. Konferansen bidro til økt engasjement på området og ga viktige faglige innspill til utenrikstjenestens arbeid på feltet.

Prioriterte områder

• Arbeide for at nasjonale myndigheter fremmer og respekterer tros- og livssynsfriheten både ved lov og i praksis, og særlig fremmes tros- og livsynsminoriteters stilling.
• Arbeide for at tros- og livssynsgrupper respekterer menneskerettighetene i sitt virke, både innad i egne grupper og i sitt forhold til samfunnet for øvrig.
• Bidra til at respekt for religioner ikke innskrenker ytringsfriheten, jenters og kvinners rettigheter eller andre menneskerettigheter.
• Aktiv deltakelse i det internasjonale arbeidet for å bevare minnet om Holocaust. Norge er medlem i International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), som har fremme av utdanning, forskning og vedlikehold av krigsminnesmerker som sitt mandat.