test.regjeringen.no

Det grønne skiftet

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.

Samfunnet må igjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.

Det vil være krevende, men er fullt mulig.

Tomater i veksthus
Magiske klimatomater: Husdyrgjødsel og matavfall er viktigste innsatsfaktor for disse tomatene hos Greve Biogass. Tomatene vokser i jord som er rester fra biogassproduksjon, og i et veksthus med grønn CO2 som blir skilt ut fra biogassen. Foto: Snorre Tønset, Klima- og miljødepartementet.

Det grønne skiftet må være globalt. Samtidig må Norge, som alle land, finne sin egen vei til en grønn økonomi.

Verdiskapning i det grønne skiftet

Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen om kutt i utslipp av klimagasser, krever det en omstilling som omfatter alle samfunnsområder og aktører. Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet en sentral kraft.

Vi har en rekke virkemidler som bidrar til å utvikle nye løsninger nødvendig for det grønne skiftet, som Norges forskningsråd, Enova, Innovasjon Norge, Siva, og Nysnø klimainvesteringer.

Disse bidrar til realisering av nye lavutslippsløsninger og fornybar energi i transport, bygg og industri, og til utvikling av nye næringer viktige for et lavutslippssamfunn. 

Næringslivet har utarbeidet og levert en rekke veikart for hvordan å kutte utslipp, skape vekst og arbeidsplasser. Disse veikartene beskriver viktige grep som næringene kan gjøre, og rammevilkår som må være tilstede.

Rockwool steinullfabrikk i Moss
Rockwool i Moss er med på den grønne omstillingen. Nå er steinullproduksjonen elektrifisert. Foto: Snorre Tønset/KLD

Industri

Industrien effektiviserer og utvikler teknologi og produkter for en grønn omstilling. Eksempler på dette er:

  • Hydros pilotanlegg på Karmøy, som har en mer energieffektiv produksjon av aluminium.
  • Rockwool har elektrifisert sin steinullproduksjon og produserer solcellesilisium fra restprodukter.

Disse har fått støtte fra Enova for å realisere løsningene.

I veikart fra prosessindustrien beskrives behov for betydelig teknologisk utvikling og tilhørende investeringer for å kutte utslipp til null i 2050.

Skog- og trenæringen utvikler nye produkter og produksjonsmetoder for økt utnyttelse av tre i bygg.

  • Splitkon åpnet i 2019 en ny fabrikk for produksjon av massivtre.
  • Da Mjøstårnet på 85,4 meter sto ferdig, var det verdens høyeste bygning i tre.
Fabrikkhall for produksjon av massivtre
Skog- og trevarenæringen kommer med stadig nye produkter og produksjonsmetoder for utnyttelse av tre i bygg. Her fra Splitkon sin åpning av sin nye fabrikk for produksjon av massivtre i 2019. Foto: Martin Lerberg Fossum

Gjennom Grønn plattform er det tildelt 105 millioner kroner til SirkTRE for å uvikle den sirkulære verdikjeden for bruk av tre. Målet er optimal ressursbruk og ombruk av trevirke, der returtre kan benyttes i byggeprosjekter og inngå som råstoff i dagens treindustri.

Målet til sirkTRE er å utnytte 250.000 kubikkmeter av Norges treavfall innen 2024, tilsvarende 100.000 tonn, og 1 million kubikkmeter innen 2030.

Avansert biodrivstoff

En rekke aktører satser på biogass og avansert biodrivstoff.

  • Biokraft i Skogn er for eksempel et anlegg for produksjon av flytende biogass.
  • Borregaard fabrikker har anlegg for produksjon av avansert biodrivstoff.
  • Flere aktører har planer om å produsere bærekraftig drivstoff og energi gjennom å utnytte avfall og overskuddsprodukter fra skog eller næringsmiddelindustri.

Samtidig med planer for økt produksjon av biogass og biodrivstoff i Norge, er det også industrielle aktører som jobber med utnyttelse av sidestrømmer fra eksisterende produksjon.

  • Greve biogass bruker for eksempel grønn CO2 fra biogassanlegget til veksthus.
  • CO2 som har biologisk opprinnelse i matavfallet og husdyrgjødsla som brukes som råstoff til biogassproduksjonen skilles fra biogassen når den oppgraderes til drivstoffkvalitet.
  • I veksthuset som ligger vegg i vegg med biogassanlegget, dyrkes tomater som tilføres CO2 etter hvert som de vokser.

CO2-håndtering

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) trenger verden raske, omfattende og vedvarende utslippsreduksjoner om vi skal nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Å fjerne CO2 fra atmosfæren vil også være nødvendig. CO2 kan for eksempel fanges fra ulike prosesser innen for eksempel avfallshåndtering og industri, istedenfor at det slippes ut i atmosfæren.

Dernest kan karbonet lagres, for eksempel under havbunnen. Dette kalles karbonfangst og lagring (CCS).

Med dagens kunnskap vil CCS spille en viktig rolle i sektorene som er vanskelig å redusere alle klimagassutslipp fra, slik som utslipp fra avfallsforbrenning, sement- og stålproduksjon.

CCS kan også bidra til å produsere "utslippsfri" hydrogen.

Norge har lansert et demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO2-håndtering

Anlegget omfatter fangst, transport og lagring av CO2

  • Norcems sementfabrikk i Brevik vil være første fangstprosjekt.
  • Avfallsforbrenningsanlegget Hafslund Oslo Celsio sitt fangstprosjekt på Klemetsrud vil også kunne realiseres, dersom Fortum finner tilstrekkelig finansiering fra EU eller andre kilder.
  • Northern Lights har ansvar for transport- og lagringsdelen av Langskip.
  • Et vellykket Langskip-prosjekt vil demonstrere at CO2-håndtering er trygt og mulig, og det vil legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for andre og senere prosjekter, også internasjonalt. 

Vindkraft til havs

Vindkraft til havs kan bidra til økt utslippsfri kraftproduksjon. Både Equinor og norsk leverandørindustri er involvert i utbygging av noen av de største havvindkraftverkene i Europa og USA, både bunnfast og flytende havvind.

Flytende vindkaft er en mindre moden teknologi som nå testes ut i større skala.

  • I 2017 åpnet Equinor en vindpark utenfor Skottland.
  • I 2019 besluttet Equinor sammen med sine partnere, og med støtte fra både Enova og NOx-fondet, å investere i flytende havvind (Hywind Tampen) for å drifte deler av Gullfaks- og Snorre-feltene.
  • Områdene Utsira Nord og Nordsjø II er fra 2021 åpnet for konsesjonssøknader om fornybar energiproduksjon til havs, slik som vindkraft.
Vindmøller på havet
Flytende havvind: I omstillingen til lavutslippssamfunnet vil verden trenger mye fornybar kraftproduksjon. Her vil flytende havvind spille en viktig rolle. Illustrasjonsbilde fra Equinor som har fått 2,3 milliarder i tilskudd fra Enova til å etablere havvindprosjektet Hywind Tampen for å teste ut teknologien i full skala. Foto: Equinor

Grønn skipsfart og transport 

I maritim sektor er det muligheter for grønn verdiskaping både innenfor og utenfor landets grenser. Norge har en ledende rolle i utviklingen av grønne løsninger globalt. 

Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030. Arbeidet er kommet langt innen ferjesegmentet, som er godt egnet for batterielektrifisering.

  • Fra den første helelektriske bilfergen på Sognefjorden i 2015 (Ampere) er det ventet over 80 hel- og delbatterielektrifiserte ferger på vannet i 2022.
  • Også verdens første hydrogendrevne ferge, "MF Hydra" på Hjelmelandssambandet.

Utviklingen av nullutslippsløsninger for andre segmenter er også i gang, med støtte fra virkemidler som Enova. Gjennom det offentlig-private partnerskapet Grønt skipsfartsprogram modnes lav- og nullutslippsprosjekter, som vil gi grunnlag for en grønn flåtefornyelse også i de større segmentene.  

Modell av et nullutslippskip
Felleskjøpet og HeidelbergCement har gått sammen om å kontrahere nullutslippsbulkskip som skal segle mellom Vestlandet og Østlandet, med korn en vei og pukk og grus i retur." Foto: Norwegian Ship Design

Gjennom Enova støtter regjeringen opp om omstillingen i næringstransporten og bidrar til å sette fart på nullutslippsløsninger både på sjø og land. 

Det grønne skiftet vil være krevende, men vil også by på muligheter. Målet må være verdiskaping med betydelig reduserte utslipp.

Verdikjede for batterier

Elektrifisering av store deler av transportsektoren og industrien i Norge og globalt gir behov for å øke kapasiteten for produksjon og gjenvinning av batterier. 

Miljøkonsekvensene må bli minst mulig gjennom effektiv produksjon der ressursene blir tatt vare på.  EU setter høye miljøstandarder, som gjør at norsk næringsliv har flere konkurransefordeler.

Virkemiddelapparatet bidrar til utvikling og pilotering av en rekke satsinger innen verdikjede for batterier.

  • Freyr sitt pilotanlegg for produksjon av battericellproduksjon i Mo i Rana.
  • Hydro Volt sitt anlegg for gjenvinning av batterier i Fredrikstad.

Norges forskningsråd:  Grønt skifte er et av fem strategiske områder i Forskningsrådet for perioden 2020 – 2024.

Enova er et sentralt klimavirkemiddel for regjeringen og bidrar til reduserte klimagassutslipp gjennom å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger.

Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Norges forskingsråd, Innovasjon Norge og Siva.

Formålet med plattformen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Plattformen skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon.

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal investere i selskaper med framtidsrettede løsninger med mål om  å redusere klimagassutslipp.

Gjennom miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge kan bedrifter få tilskudd til utvikling, bygging og testing av ny miljøteknologi.

For å synliggjøre norsk klima- og miljøteknologi i det globale markedet og trekke internasjonale investorer til Norge, har Innovasjon Norge i samarbeid med næringslivet utviklet den digitale plattformen The Explorer, som skal vise verden de beste grønne og bærekraftige løsningene fra Norge.