Strukturpolitikk for fiskeflåten - St. meld. nr. 21 (2006-2007)
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 25.04.2014
Utviklingen i norsk fiskerinæring har vært kjennetegnet av endringer gjennom mange år. Denne utviklingen kan tilskrives næringsmessige forhold, generelle samfunnsendringer og demografiske endringer, og de ulike faktorene må forstås i sammenheng med hverandre.
Fiskerinæringen endrer og uvikler seg altså ikke i et nærings- og samfunnsmessig vakuum. Men i tillegg til de utviklingstrekk vi kan gjenfinne i alle sektorer hvor det finnes et potensial for effektivitetsutvikling, har fiskerinæringen i tillegg vært preget av svingninger som skyldes variasjoner i ressursgrunnlaget. Det faktum at ressursgrunnlaget er begrenset, innebærer at totalproduksjonen i fiskeriene ikke kan økes ut over det nivå som bestandene gir grunnlag for. Dette står i motsetning til sektorer hvor økt effektivitet kan kompenseres gjennom økt produksjon, og dermed opprettholdelse av sysselsettingen. Den teknologiske utviklingen har gjort fiskerinæringen i stand til å følge inntekts- og velferdsutviklingen i resten av samfunnet, men den nødvendige konsekvensen har vært færre fartøy og færre fiskere.
Strukturordninger er nødvendig for at fiskerinæringen skal kunne henge med i den kontinuerlige produktivitetsutviklingen på samme måte som andre næringer. Ordningene skal legge til rette for bedret lønnsomhet, og gi næringsaktørene mulighet til effektivisering innenfor et regulert rammeverk.
Stortingsmelding nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten
På bakgrunn av behovet for en samlet drøfting av strukturtiltakene for kystflåten la regjeringen frem St. meld. nr 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten den 16. mars 2007. Meldingen inneholder en helhetlig strukturpolitikk, som skal bidra til rettferdig fordeling av ressursene, opprettholdelse av en variert eierskapsstruktur, ivaretakelse av lokalt forankrede fiskebåtrederier og en moderne og lønnsom fiskeflåte. Tiltakene i meldingen skal bidra til lønnsomme arbeidsplasser, bosetting og sysselsetting over tid, gjennom en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten.
De konkrete forslagene i meldingen kan oppsummeres som følger:
- Innføre en forhåndsfastsatt tidsbegrensning på 20 år i strukturkvoteordningen. For allerede tildelte strukturkvoter skal tidsbegrensningen være på 25 år, som regnes fra og med 2008.
- Innføring av en strukturkvoteordning for fartøy i kystflåten i adgangsbegrensede fiskerier med hjemmelslengde mellom 11 og 15 meter (13 og 15 meter i makrellfisket).
- Begrense struktureringen i kystflåten gjennom nye og lavere kvotetak, hvor kvotetaket for den minste flåten settes lavest.
- Videreføre kondemneringsordningen for de minste kystfartøyene til 1. juli 2008.
- Regjeringen vil ikke innføre en ressursavgift i fiskeriene.
Gjeninnføring av en forhåndsfastsatt tidsbegrensning i strukturordningen understreker fellesskapets styringsrett og at fiskeressursene er fellesskapets eiendom. Tiltakene vil øke lønnsomheten og verdiskapingen i den samlede fiskerinæringen, på sjøen og på land, og sørge for at verdiskapingen forblir i kystdistriktene, som en investering i utviklingen av disse. Meldingen ble behandlet i Stortinget 5. juni 2007, og endringene ble iverksatt 8. juni 2007.
Foreløpige erfaringer med ordningene
Forskriften for Strukturfondet trådte i kraft 1. juli 2003, mens strukturkvoteordningen for kystflåten har hatt virkning fra 1. januar 2008.
Som varslet i Strukturmeldingen skal strukturkvoteordningen for fartøy mellom 11 og 15 meter, som ble innført i 2008, evalueres innen utløpet av 2009, med særlig vekt på konsekvenser for distriktene.