Evaluering av fylkesmannsembetet: En vellykket samordning av regional stat?

På oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) evaluert integreringen av Statens utdanningskontor og fylkeslegeembetet med fylkesmannen. Evalueringen viser at målene med integreringen til dels er nådd, men rapporten stiller spørsmål ved om man overvurderte potensialet for faglig samarbeid mellom områdene og om forholdene ligger til rette for større synergieffekter.

Integreringen skjedde i 2003 og hadde følgende målsetninger:

• Bidra til å sikre at sektoroppdragene gjennomføres på en best mulig måte (dvs. høy kvalitet på tjenestene, god fagutvikling og tilstrekkelig kapasitet).
• Effektivisere organiseringen av regional statsforvaltning- gi en mer effektiv bruk av administrative og faglige ressurser.
• Bidra til å samordne den statlige styringen av kommunesektoren.
• Samle ett sted ansvaret for å følge opp enkeltindivids klager, eller andre innvendinger mot kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av lover og regelverk.

Endringer i sektoroppgavene skyldes ikke integreringen
Evalueringen viser at oppgavene på utdannings- og helseområdet fortsatt blir prioritert i fylkesmannsembetet etter integreringen. Rettsikkerhetsoppgaver og tilsyn har blitt sterkere vektlagt, særlig på utdanningsområdet. Disse endringene skyldes i liten grad integreringen, men er snarere resultat av en ønsket dreining av oppgavetyper samt opprettelse av nye direktorater både på utdannings- og helseområdet.

En mer profesjonell administrasjon og stordriftsfordeler
Hovedinntrykket fra intervjuer og spørreskjemaundersøkelsen er at integreringen har bidratt til at fylkesmannsembetene har fått en mer profesjonell administrasjon og embetene nyter stort sett godt av administrative stordriftsfordeler. Det er imidlertid usikkert hvorvidt integreringen har gitt administrative innsparinger i alle embeter. Det faglige samarbeidet mellom sektorene er til dels styrket, særlig når det gjelder beredskapsoppgaver.

Gjensidig gevinst for både stat og kommune
Evalueringen viser også at integreringen har ført til at kommunene møter en mer helhetlig og mer samordnet stat, og fylkesmannen har nå et mer helhetlig bilde av kommunene. Kommunene er fornøyde med integreringen, men merker lite til den i det daglige arbeidet der de først og fremst forholder seg til fylkesmannens ulike avdelinger. Samtidig blir det etterlyst en langt bedre samordning fra statens side i forhold til Mattilsynet og Arbeidstilsynet.

Liten direkte effekt for innbyggerne
I intervjuer både med representanter for fylkesmannsembetene og kommunene ble det påpekt at integreringen later til å ha hatt liten direkte effekt for innbyggerne. Innbyggerne blir kun berørt i den grad integreringen har betydning for oppgaveløsningen og den statlige samordningen overfor kommunene.

Utfordringer i videreutviklingen av fylkesmannsembetet
Evalueringen viser at fagområdene på mange måter fortsetter nesten som før, og oppgavene er i stor grad knyttet til gjennomføringen av sektoroppgavene. Derfor er det rimelig å stille spørsmål ved om man overvurderte potensialet for faglig samarbeid mellom områdene eller om det ligger til rette for større synergieffekter enn det embetene har klart å ta ut til nå.

Difi  skisserer enkelte utfordringer som fylkesmannsembetene, ”eierdepartementene” og -direktoratene kan ta tak i:

• endrete rammebetingelser på helse- og utdanningsområdet er med på å endre fylkesmannens rolle
• videreutvikle embetene mht. samarbeid, god ressursutnyttelse og lederskap
• sikre god styring og ressurstildeling
• videreutvikle veilednings- og tilsynspraksisen overfor kommunene
• legge til rette for samarbeid og læring på tvers av fylkesmannsembetene
• styrke fylkesmannens og Helsetilsynet i fylkets forhold til spesialisthelsetjenesten

En vellykket samordning av regional stat? - Difi rapport 2009:9 (PDF)