Utenriksministeren Thorbjørn Jagland

Åpningsinnlegg under Italia-seminar

Oslo, 16. oktober 2001

Sjekkes mot fremføringen

Deres Eksellense,
Mine damer og herrer,
Kjære deltakere,

Det er en stor glede for meg å åpne dette seminaret om forholdet mellom Italia og Norge.

Jeg håper seminaret vil gi oss en nyttig anledning til å drøfte viktige sider ved det meget gode bilaterale forholdet mellom våre to land. Og ikke minst en mulighet til å drøfte hvordan vi i årene som kommer ytterligere skal styrke de gode forbindelsene mellom Italia og Norge.

Dagens seminar er også en viktig markering forut for Kongeparets offisielle besøk til Italia, som vil finne sted neste uke. Dette statsbesøket er en virkelig stor begivenhet for oss, da det er hele 34 år siden det forrige norske statsbesøket til Italia fant sted.

Mange nordmenn har et spesielt forhold til Italia.

De mange norske som bor store deler av året i Italia og de tusener av norske turister som hvert år besøker Toscana, Venezia, Roma og andre italienske reisemål vitner om dette.

Til tross for at våre to land geografisk sett er plassert i hvert sitt nordlige og sydlige hjørne av Europa, er det i dag et dypt og varig forhold mellom våre to land.

Et forhold som går langt utover mange nordmenns forkjærlighet for Italias renessanse-kunstnere, utsøkte kokekunst og store komponister. Det er snarere snakk om et kjærlighetsforhold til italienske tradisjoner, historie og kultur.

Jeg er ikke sikker på om det var Henrik Ibsen, som i likhet med mange andre store norske forfattere og kunstnere tilbragte flere år av sitt liv i Italia, som sa: "du kan godt beholde resten av universet, bare jeg får Italia". Men like fullt er det en kjærlighetserklæring til Italia som mange nordmenn også i dag står inne for.

Italia og Norge har mange sammenfallende interesser.

For begge utgjør FN en utenrikspolitisk hjørnesten, og vi er begge blant de største bidragsyterne til organisasjonen.

Både Italia og Norge har vært med i NATO siden organisasjonen ble etablert. Begge land spiller i dag en viktig rolle i alliansen, samtidig som våre militære styrker har stått sammen for å hindre krig og sikre en fredelig utvikling på Balkan.

Selv om Italia og Norge har valgt ulike institusjonelle løsninger i sitt forhold til EU, deler vi de samme målene om et mer samarbeidende, fredelig og stabilt Europa.

I tillegg til dette politiske samarbeidet, legger vi fra norsk side også stor vekt på de økonomiske forbindelsene med Italia.

Italia har en av verdens største økonomier og er en av våre viktigste handelspartnere. En viktig del av statsbesøket vil derfor være å gjøre Norge bedre kjent i Italia som økonomisk aktør og handelspartner.

Det nært forestående statsbesøket vil uten tvil gi viktige bidrag til å fremme norsk næringsliv i Italia, og imøtekommer således både italienske og norske ønsker om økt samhandel og samarbeid.

Foruten olje og gass er aluminium og fisk i dag viktige norske eksportprodukter til Italia. Etter åpningen av gassleveranser fra Norge til Italia, som vil finne sted under statsbesøket neste uke, vil gass utgjøre den største delen av vår eksport til Italia. Alt i alt er det her tale om gassleveranser med en årlig verdi på omlag 4 mrd. kroner.

Også turisme, telekommunikasjon og design vil i årene som kommer bli viktige satsningsområder for Norge og norsk næringsliv.

De kulturelle forbindelsene mellom Norge og Italia går langt tilbake.

Italias kultur har hatt og har stor tiltrekningskraft på mange store norske kunstnere. Jeg har allerede nevnt Henrik Ibsen, som under sitt 10 år lange opphold i Italia skrev både "Peer Gynt" og "Et dukkehjem". Åpningen av maleriutstillingen "Fra Dahl til Munch" i Ferrara, er et uttrykk for den italienske interessen for norsk kunst. Det er ingen tvil om at norsk kunst og kultur også vekker interesse blant italienerne. Det er helt klart at det også her er store muligheter for et nærmere samarbeid mellom våre to land.

Både Italia og Norge er sportsinteressert nasjoner, både når det gjelder sommer som vinteridretter. Ikke sjelden konkurrerer norske og italienske utøvere om de gjeveste medaljene. Også når det gjelder fotball er vi konkurrenter, og vi husker ennå med sorg en-null tapet for Italia i fotball-VM i Frankrike (en kamp Norge selvsagt klart burde vunnet).

La meg avslutningsvis få ønske dere alle lykke til med dagens seminar. Dette seminaret og ikke minst det nært forestående norske statsbesøket til Italia er viktige begivenheter i forholdet mellom våre to land. Og både hver for seg og sammen vil de kunne gi nye bidrag til en videreutvikling og ytterligere styrking av de gode og nære forbindelser mellom Italia og Norge.

_____