Kjære forsamling!

Det er en stor glede for meg å åpne denne utstillingen, som med temaet "Inspirert Design", markerer Kunstindustrimuseets 125 års jubileum Det er svært betryggende å se at så mange av våre kjente designere bidrar med sine spennende og i enkelte tilfeller prisbelønte produkter. Her finner vi alt fra sko, smykker og klær til tog, biler og møbler – noe som viser at det norske designmiljøet er preget av både kvalitet og bredde.

Hovedtrenden i norsk produktutvikling kan sies å gjenspeile den tiden vi lever i: Et informasjons- og kunnskapsbasert samfunn i stadig utvikling, der tradisjon blander seg med nyskapning. Det eksperimenteres med materialer, form og uttrykk. Samtidig er design av elektronisk informasjon og kommunikasjon med på å utforme en ny visuell verden av kontakter og hendelser.

En ny økonomi skaper også nye etterspørselsmønstre. Heretter vil konkurransen bestå i å etablere en sterk posisjon i kundens bevissthet, gi kunden en form for tilhørighet og identitet, og på den måten rettferdiggjøre at varen kanskje selges til en høyere pris enn konkurrentens. En slik merverdi skapes, som dere alle vet, blant annet gjennom varens utforming, navn, logo, emballasje og reklame – altså, det totale designet.

Med OL på Lillehammer i 1994 ble helhetsdesign for første gang satt på kartet for folk flest i Norge. Men i dag, 7 år senere, er det fortsatt stor mangel på forståelse for hva design er, og hva det kan bidra med for den enkelte forbruker og for næringslivet. Dessverre er ennå det slik at mange bedriftsledere forbinder ordet design med ekstravaganse og jåleri. Undersøkelser viser at det bare er bare 25 prosent av norske bedrifter som bruker ressurser på design i utviklingen av nye produkter. Bare 25 prosent! Det burde ha vært mye mer.

Design er imidlertid mer enn bare utformingen av selve produktet. Prosessene bak et godt designresultat er en viktig forutsetning for å lykkes. Slike prosesser gir bedriften kunnskaper, ferdigheter og evner som strekker seg langt utover det enkelte produktet eller den enkelte salgssuksess. Det er nettopp en slik designtenkning som har skapt vinnere som Tomra, Figgjo og Hamax – for å nevne noen. De har etablert seg i markedet og gjennom systematisk arbeid med design skapt en oppfatning hos kundene av produkter som ingen kan kopiere. Her tror jeg en av nøklene ligger til en vellykket nyskaping for norsk næringsliv. Gode designprosesser skal foregå ute i bedriftene og dette forutsetter at ledelsen virkelig forstår betydningen av designarbeid, og det forutsetter god hjelp fra dyktige designere.

Vi vet at en stadig større andel av menneskers forbruk er knyttet til opplevelse og fritid.

Mennesket lever definitivt ikke av brød alene. Livskvalitet blir stadig viktigere, og produkter som kan stimulere både hjerte, sinn og selvfølelse blir mer og mer etterspurt. Kulturens status på vår verdiskala er stigende og jeg mener at dette også må gi seg utslag i politikkutformingen, bl. a. ved å sette søkelyset på kulturens næringsaspekter. Derfor har Regjeringen tatt initiativet tre viktige rapporter/handlingsplaner som vi når er til i full gang med å følge opp.

I fjor høst nedsatte jeg et utvalg for næringsrettet design under ledelse av Einar Hareide, som er en av bidragsyterne til utstillingen her i dag. I juni i år la utvalget frem sin rapport, der de foreslår en rekke konkrete tiltak som skal stimulere norsk næringsliv til økt bruk av design. Oppfølgingen er nå i gang og for få en bred lansering av rapporten er det i løpet av høsten lagt opp til en rekke bedriftsseminarer i de største byene. Det første seminaret arrangeres i Bodø om en uke. Vi tar også sikte på å opprette et eget designprogram i SND, som skal nå ut til små og store bedrifter rundt om i landet. På denne måten håper vi å få spredd kunnskapen om design som konkurranseverktøy.

I midten av august la kulturministeren og jeg fram "Tango for to" - et strategidokument for å utvikle samspillet mellom kultur og næring. Vårt utgangspunkt er at vi må stimulere til kreativitet og idérikdom for utfra et felles behov og ønske både i nærings- og kulturlivet. Jeg vil også nevne at vi i dette handlingsdokumentet følger opp forslaget fra Utvalget for næringsrettet design om å innlemme designkompetanse i landets næringshager. Vi vil også bruke kultur og design som et tiltak for å fremme eksport av norske produkter og kulturbedrifter i utlandet.

Jeg vil også kort nevne Utenrikskulturell handlingsplan som utenriksministeren la fram i slutten av august.

Nå vi legger så stor vekt på dette er det fordi Regjeringen her ser store muligheter for å skape vekst og verdier som vil komme oss til gode både åndelig og materielt.

I lys av utviklingen hvor nye medier og kommunikasjonskanaler bidrar til å bryte ned betydningen av nasjonale grenser for handel og annen økonomisk virksomhet, blir både utvikling og eksport av varer og tjenester knyttet til livskvalitet, sosial utfoldelse og kulturell opplevelse stadig viktigere. Varer og tjenester er blitt bærere av verdier som forbrukerne blir seg stadig mer bevisst. Det handler om livsstil – visse produkter og opplevelsestilbud ønsker vi å bli assosiert med, andre vil vi ikke knyttes til.

De som virkelig har tatt dette innover seg er bl. a. de store kjedene. Mc Donald selger ikke bare hamburgere men også livsstil uttrykt ved en måte å spise på. IKEA selger ikke bare møbler, men også en måte å bo på. Kanskje er de like viktige som Nokia og Ericsson til sammen? Jeg tar ikke stilling til de enkelte produktene, men trendene er tydelige. Vår felles utfordring blir derfor å legge til rette for en totalitet basert på vår erfaring, kunnskap, tro, idéer og skikker.

Med dette vil jeg ønske dere alle en inspirerende kveld i omgivelser preget av glimrende eksempler på god design som har hatt stor suksess. Det er oppløftende at Kunstindustrimuséet har tatt initiativet til en slik utstilling. Det er også gledelig at man tar sikte på å bli et designmuseum for hele Norge, og med disse ordene erklærer jeg utstillingen for åpnet.