Kjære musikkvenner

Jeg har som kulturminister fått besøke atskillige norske festivaler både i by og bygd, og er blitt imponert over spennvidden på landsbasis og over kvaliteten og profileringen av hver enkelt festival. Jeg har besøkt Vossa jazz flere ganger, og åpnet der én gang. Dette er altså andre gang jeg åpner festival på Voss, men første og kanskje siste gang som kulturminister! Så takk for invitasjonen.

Osafestivalen har sitt særpreg; den er blant annet den eneste norske festivalen som er et møtepunkt for klassisk musikk og folkemusikk. Det er annerledes vri! Dette synes jeg gir en spennende plattform for festivalen. Bak det hele ligger ideene til spillemannen og fiolinisten Sigbjørn Bernhoft Osa, som har gitt festivalen sitt navn.

Jeg falt for et av Osafestivalens slagord: Gamle tradisjoner og nye løsninger! Det lover godt for fremtiden til denne festivalen som nå gjennomføres for niende gang. Er det ikke nettopp det som burde være Norges motto når vi går inn i et nytt årtusen?

Å plassere vår kulturarv i samtiden og å skape en interesse som bører den inn i fremtiden er ingen liten utfordring; det handler primært om formidling til og kontakt med stadig nye mennesker! Osafestivalen er en videreføring av Ole Bull Akademiets strykerfestival. Det er en videreføring og utvidelse av innholdet som forteller om forståelse for formidling og vilje til nytenkning.

Interessen for klassisk musikk er stadig stigende, det samme gjelder interessen for folkemusikk og fornyelsen av begge musikkformer er påtagelig i vår tid. Unge musikere har dannet orkestre, kvartetter og trioer - og formidler både klassikere og samtidsmusikk. Innenfor folkemusikken er det gledelig at unge kvinner, som for eksempel Annbjørg Lien og Susanne Lundeng, stadig vinner nytt publikum for sine tolkninger av norsk folkemusikk, og det med en saft og kraft og en villskap som er verdt sin vekt i gull!

Sigbjørn B. Osa var et kraftsenter i det norske kulturlandskapet – en sterk personlighet og strålende begavelse!
Jeg traff selv Sigbjørn ved et par anledninger, og kjenner alle hans kvinner i familien godt. Derfor er det særdeles hyggelig for meg å få komme hit og åpne Osa-festivalen på en dag som dette, i en tid som både er litt spesiell og litt spennende og kanskje litt vemodig for meg – rent personlig. Det er så mye følelse i folkemusikken. En skikkelig sår og fandenivoldsk hardingfele-slott skulle huge meg godt nettopp nå! Eller kanskje like gjerne en myk vuggevise som den jeg alltid fikk felespilleren Ketil Lønndal til å spille for meg, da han akkompanjerte våre folkedanstimer da jeg gikk på teaterskolen.

Uten de frivillige dør kultur-Norge. Også når det gjelder Osafestivalen er dugnad et stikkord. Mye av arbeidet utføres på frivillig basis, og dugnadsånden her på Voss viser at lokalmiljøet står bak festivalen og gir den en bred forankring, og det er det beste utgangspunktet for å sikre festivalen en lovende fremtid. Kulturen er et lands beste forsvar, sa Tage Erlander. Musikk gir oss etterlengtet sjelefred og harmoni. Og glede og trøst. Er det noe vi trenger mer enn nettopp det i disse tider?

Det er en stor glede for meg å erklære årets Osafestival for åpnet.