Informasjon om endringer i forskrift til friskoleloven

Om skolepenger til dekning av utgifter til husleie/kapitalkostnader
Med hjemmel i friskoleloven §§ 6–2 tredje ledd, § 6–4 tredje ledd og § 6A–8 tredje ledd kan Utdannings- og forskningsdepartementet fastsette et beløp som friskolen kan ta i tillegg til de ordinære skolepengene for dekning av husleie/kapitalkostnader. Disse hjemmelsbestemmelsene trådte i kraft 1. desember 2004.

Med virkning fra 1. juli 2005 har departementet vedtatt følgende endring i § 6 i forskrift 26.09.2003 nr. 1194 til friskoleloven:

I tillegg til dei ordinære skolepengane kan skolane ta inntil 3000 kr per år for elevar i grunnskolen og inntil 4000 kr per år for elevar i den vidaregåande skolen for dekning av utgifter til husleige eller kapitalkostnader, jf. friskolelova § 6-2 tredje ledd, § 6-4 tredje ledd og § 6A-8 tredje ledd.

Med de ”ordinære skolepengane” menes de inntil 15 % (ev. 25 %) av tilskuddsgrunnlaget som skolepengene til nå har kunnet utgjøre, jf. friskoleloven §§ 6–2 tredje ledd, 6–4 tredje ledd og § 6A–8 tredje ledd. Departementet legger vekt på at skolepengene ikke må være høyere enn at skolen i praksis er åpen for alle, jf. friskoleloven § 3–1. Frittstående skoler som tidligere har fått skriftlig dispensasjon fra Utdannings- og forskningsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet til å ta høyere skolepenger, må derfor søke om ny dispensasjon dersom skolen ønsker å ta skolepenger til dekning av husleie/kapitaltilskudd i tillegg til det beløpet som er fastsatt i dispensasjonen.

Nærmere om bakgrunnen for vedtaket:
I punkt 8.4 i Ot.prp. nr. 64 (2003–2004) om endringer i friskoleloven fremgår bl.a. følgende:

De frittstående videregående skolene har etter dagens regler svært begrensede muligheter til å finansiere utgifter til lokaler, det vil si husleie og kapitalkostnader, gjennom statstilskudd og skolepenger. […] Flere av høringsinstansene mener at regelverket må gi mulighet for å finansiere kapital- og husleieutgifter. Departementet slutter seg til dette, men legger samtidig vekt på at skolepengene ikke må være høyere enn at skolen i praksis er åpen for alle, jf. lovens § 3-1. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå en begrenset mulighet til å få dekket utgifter til husleie og kapitalkostnader gjennom skolepengene. Forslaget innebærer at skolene kan kreve et tillegg til de ordinære skolepengene. Dette tillegget skal være et beløp fastsatt av departementet.
Det må legges vekt på prinsippet om at skolene skal være åpne for alle.
Departementet vil for øvrig presisere at det ikke er anledning for skolene til å kreve skolepenger utover de reglene som er gitt i friskoleloven. Departementet viser ellers til lovforslagets §§ 6-2 og 6-4.

I punkt 2.8 i Innst. O. nr. 1 (2004–2005) om endringer i friskoleloven uttalte flertallet bl.a. at det er et ”grunnleggende prinsipp i friskoleloven, som i den tidligere privatskoleloven, at friskolene skal være åpne for alle”.

Om inntak av voksne uten rett til videregående opplæring
Med hjemmel i friskoleloven § 3–1 femte ledd kan Utdannings- og forskningsdepartementet bl.a. gi forskrifter om inntak av voksne søkere uten rett til videregående opplæring. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. desember 2004.

Med virkning fra 1. august 2005 har departementet vedtatt følgende endring i § 7 i forskrift 26.09.2003 nr. 1194 til friskoleloven:

Frittståande vidaregåande skoler kan som hovudregel ikkje ta inn vaksne søkarar utan rett til vidaregåande opplæring, jf. friskolelova § 3–1 andre ledd første punktum. Følgjande skolar kan likevel ta inn vaksne søkarar utan rett til vidaregåande opplæring:

1. Vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar, jf. friskolelova § 6A–3 andre ledd
2. Skolar for funksjonshemma, jf. friskolelova § 3–1 andre ledd andre punktum

I tillegg kan desse skolane ta inn vaksne søkarar utan rett til vidaregåande opplæring:

Danielsen Intensivgymnas med inntil 186 elevar
Gjennestad gartnerskole med inntil 58 elevar
Handelsinstituttet med inntil 69 elevar
Handverksskolen med inntil 15 elevar
Holgersens videregående skole med inntil 14 elevar
Lukas Stiftelsen videregående skole med inntil 74 elevar
Natur vidaregåande skole med inntil 89 elevar
Nordborg Kristen videregående skole med inntil 13 elevar
Kristen vidaregåande skole - Nordland med inntil 40 elevar
Oslo Sanitetsforenings hjelpepleierskole med inntil 36 elevar
Plus-Skolen med inntil 44 elevar
Tomb Jordbruksskole med inntil 21 elevar
Tyrifjord videregående skole med inntil 13 elevar
Val videregående skole med inntil 9 elevar
Vinterlandbruksskulen på Jæren med inntil 21 elevar
Wang Handelsskole og Gymnas med inntil 45 elevar
Østfold Møbelsnekkerskole med inntil 15 elevar
Øya vidaregåande skole med inntil 7 elevar

Andre frittståande vidaregåande skolar som tidlegare har hatt rett etter sin godkjenning til å ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og som per 1. oktober 2004 hadde slike elevar, kan for skoleåret 2005-2006 ta inn slike elevar inntil det faktiske talet vaksne elevar utan rett til vidaregåande opplæring dei hadde per 1. oktober 2004. Etter skoleåret 2005-2006 kan ikkje desse skolane ta inn vaksne søkjarar utan rett.

Med unntak av frittstående videregående skoler i utlandet, kan frittstående videregående skoler ta inn voksne søkere med rett til videregående opplæring. Det er hjemfylket som vurderer om den voksne har rett til videregående opplæring eller ikke. Ved kapasitetsproblemer skal ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 prioriteres foran voksne søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A–3. Videre skal voksne uten rett til videregående opplæring prioriteres etter ungdom og voksne med rett til videregående opplæring ved de frittstående skolene som kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring. Dette følger av friskoleloven §§ 3–1 andre ledd og 6A–3 andre ledd og forarbeidene til bestemmelsen, bl.a. Ot.prp. nr. 64 (2003–2004) om endringer i friskoleloven. Når det gjelder skoler for funksjonshemmede, kan Utdanningsdirektoratet gi dispensasjon fra friskoleloven §§ 3–1 andre ledd og 6A–3 andre ledd, jf. §§ 3–1 siste ledd og 6A–3 siste ledd og Rundskriv F-016-04 om Delegasjon av myndighet etter opplæringsloven og friskoleloven med forskrifter.

Voksne søkere med eller uten rett til videregående opplæring kan ikke tas inn i videregående skoler med paralleller i den offentlige skolen uten at vedkommende er realkompetansevurdert av hjemfylket, jf. friskoleloven § 3–1 andre ledd. Kravet om realkompetansevurdering gjelder også skoler med funksjonshemmede med paralleller i den offentlige skolen.

Nærmere om bakgrunnen for vedtaket:
I møte 28. oktober 2004, vedtaksnr. 16 (2004–2005), fattet Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at eksisterende frittstående videregående skoler som etter sin godkjenning pr. 2004 kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring, fortsatt kan gjøre dette. Det faktiske antallet voksne elever uten rett skoleåret 2004/2005 legges til grunn for inntak og tilskudd.

For å få oversikt over antall voksne uten rett til videregående opplæring i de frittstående videregående skolene med paralleller i den offentlige skolen skoleåret 2004- 2005 har Fylkesmennene foretatt en kartlegging. Kartleggingen ble gjennomført ved at skolene oppga alle elever uten rett til videregående opplæring per 1. oktober 2004 fordelt på ulike kurs/tilbud. Opplysningene ble deretter bekreftet av elevenes hjemfylke.

Flere skoler oppga at de hadde et mindre antall voksne uten rett til videregående opplæring. Dette er skoler som ikke kan anses å ha spesialisert seg på kurs/tilbud for voksne, og etter departementets vurdering er ikke grunnlaget for skolevirksomheten etter friskoleloven basert på inntak av voksne uten rett til videregående opplæring. Departementet har valgt å vedta en overgangsbestemmelse for disse skolene.

Med hilsen