I forbindelse med Pakistans uavhengighetsdag 14. august besøkte Pakistans utdanningsminister Javed Ashraf Qazi Norge, og hadde samtaler med sin norske kollegaKristinClemet. De diskuterte en rekke saker, med vekt på barn av pakistansk opprinnelse i det norske skolesystemet og betydingen av utdanning i samfunnsutviklingen og i kampen mot terrorisme.

Som politikere har vi ideer vi ønsker realisert. I egenskap av å være utdanningsministre er vår målsetting å sørge for utdanning, dvs. å gi folk kunnskap og kompetanse slik at de kan lykkes i yrkeslivet og i samfunnet generelt.

Pakistan og Norge er blitt forbundet gjennom migrasjon, og migrasjon medfører mange utfordringer. For å få ny kunnskap eller forbedre sin levestandard er det ofte nødvendig å være mobil, eller i det minste være åpen for informasjon og endring. Kunnskap er i sin natur internasjonal.

Vi er begge enige om behovet for å undersøke strukturene i det norske og pakistanske utdanningssystemet. Siktemålet er å legge til rette for korrekt godkjenning av grader og vitnemål, samt mobilitet for studenter og spesialister mellom våre to land. På denne bakgrunnen vil en delegasjon fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) besøke Pakistan senere i år for å studere utdanningssystemet i Pakistan og forberede anbefalinger knyttet til evaluering av pakistanske grader og vitnemål.

Det pakistanske samfunnet i Norge

I våre møter ble vi enige om viktigheten av integrasjon og respekt for hverandres verdigrunnlag innenfor rammen av kulturelt mangfold. Dette innebærer endring og utfordringer for begge parter, begge parter må kunne tilpasse seg et nytt miljø. Å ha to kulturer er utfordrende, men samtidig en stor gave. Målet er å gjøre de tokulturelle i stand til å nyttegjøre seg det beste fra begge verdener. I denne sammenhengen har skolesystemet en viktig rolle å spille.

Pakistanere utgjør i dag den største (ikke-vestlige) etniske innvandringsgruppen i Norge med omlag 27 000 personer. Det er omtrent 10 000 barn av pakistansk opprinnelse i det norske skolesystemet, flesteparten av dem i Oslo-regionen. I tillegg er det anslått at ca. 650 barn med norsk statsborgerskap bor i Pakistan i kortere eller lengre perioder.

Skolefravær svekker mulighetene

Et besøk i Pakistan kan ha flere positive virkninger for barna. De blir bedre kjent med storfamilien, og får innsikt i foreldrenes bakgrunn, kultur og språk. Det kan imidlertid være et problem dersom disse barna ikke går på skole under lange opphold (som i noen tilfeller kan vare i flere år), og/eller mister kontakten med det norske samfunnet. Dersom disse ungdommene seinere i livet vender tilbake til Norge, uten å kunne norsk og uten oppdatert kunnskap om norsk kultur og tradisjoner, blir integrasjon vanskeligere. De vil helt klart kunne få vanskeligheter i utdanningssystemet og stille svakt i arbeidsmarkedet.

Dette er en situasjon som bekymrer oss. Norske myndigheter har tatt flere initiativer for å sikre interessene til barn som oppholder seg i utlandet for kortere eller lengre perioder. Rettledning er å finne i en brosjyre for foreldre som flytter utenlands med barn. Det er særdeles viktig at pakistanske barn født i Norge, og som planlegger å tilbringe sitt voksne liv i Norge, går regelmessig på skolen også når de er i Pakistan og er i kontakt med norsk samfunnsliv. I våre møter var vi begge enige om denne politikken, og vi vil gjerne oppmuntre barn av pakistansk opprinnelse i Norge til å gjennomføre sin grunnutdanning i det norske skolesystemet, eller når det er mest hensiktsmessig i det pakistanske. Å reise til Pakistan på ferie er helt fint, men det er ikke langvarig skolefravær.

Gode ferdigheter i undervisningsspråket avgjørende for læring

Vi deler den oppfatningen at utdanning er nøkkelen til suksess, og at gode ferdigheter i undervisningsspråket er nøkkelen til en vellykket opplæring. Undersøkelser fra Norge viser at studenter av pakistansk opprinnelse i høyere utdanning gjør det veldig godt, kanskje endog bedre enn sine etnisk norske medstudenter. Dette kan kanskje forklares med sterk motivasjon; de tar ikke gratis utdanning med høy kvalitet som en selvfølge. Beklageligvis er situasjonen i grunnutdanningen ganske annerledes; elever med pakistansk bakgrunn skårer under gjennomsnittet og en relativt stor andel forlater skolen uten vitnemål. Det er grunn til å tro at dette delvis kan forklares med språkproblemer. Bare når språkutfordringen er overvunnet, slik vi ser det i høyere utdanning, kan elever og studenter av pakistansk opprinnelse fullt ut nyte godt av utdanningssystemet i Norge.

Et sentralt aspekt i våre felles bestrebelser på å gjøre utdanning for alle en realitet er å sørge for at alle blir møtt med respekt og får muligheter på linje med andre. For Norges del betyr dette for eksempel å gjøre barn med minoritetsspråklig bakgrunn i stand til å lære på norsk i skolen. Hvis de ikke i tilstrekkelig grad behersker norsk, har de lovfestet rett til spesielt tilrettelagt opplæring i norsk inntil de kan følge ordinær undervisning. En obligatorisk språktest i fireårsalderen, etterfulgt av språkopplæring dersom det skulle være nødvendig, kan være ett tiltak for å sikre at alle barn starter på skolen med like forutsetninger. På dette punktet er vi helt enige.

Utdanning betyr endring

Vi ser utdanning som en hjørnestein i sosial og demokratisk utvikling. Etter vår mening er utdanning det beste våpenet mot terrorisme. Bare når hele befolkningen, kvinner som menn, har nådd et tilstrekkelig høyt utdanningsnivå kan sant demokrati bli virkelighet.

Utdanning dreier seg ikke bare om å tilegne seg kunnskap; utdanning handler også om holdninger som respekt og toleranse. Vi vil gi foreldrene muligheter til å velge mellom ulike typer skoler, offentlige eller private – sekulære eller religiøse, men det viktigste er at alle skoler formidler respekt og toleranse. Det er en oppgave av største betydning for nasjonale utdanningsmyndigheter å sikre at læreplanene imøtekommer krav til kvalitet, særlig innen fag som historie, samfunnskunnskap og religionskunnskap. Læreplanreform står høyt på dagsorden i Pakistan så vel som i Norge.

Like viktig som å ha kunnskap er det å kunne behandle informasjon kritisk og selvstendig. Vi trenger opplyste borgere, som kan gjøre sine egne vurderinger basert på informasjon fra ulike kilder. Kunnskap er også utgangspunktet for nye ideer og innovasjon – nøkkelen til endring.

Vi er overbevist om at betydningen av kunnskap og holdninger formidlet gjennom utdanning ikke kan overvurderes. Det er imidlertid enda et element våre skoler bør formidle, og det er håp. Kvalitetsutdanning for alle er trolig det beste redskapet noe land kan ha for å fremme demokrati, sosial mobilitet og fremgang på alle nivåer, så vel som selvrealisering og åndelig berikelse. Ekstremisthandlinger er utført av mennesker uten håp for fremtiden; de har ingen drøm som kan oppfylles i denne verden. Drømmen må holdes levende, som visjon og rettesnor for utvikling av utdanning.