Kjære venner av oljeindustrien, Velkommen til møte i Topplederforum. Det er nå en drøy uke siden valget, og gitt utfallet betyr det at dette også er mitt siste møte i dette forum – i hvert fall i denne omgang. Jeg har derfor lyst til å dvele litt ved den perioden jeg har hatt anledning til å påvirke og lede utviklingen i Norges viktigste næring.

Mye har skjedd siden juni 2004…
Da jeg kom inn i juni 2004 var utfordringene næringen selv pekte på

• mangel på aktivitet og spørsmål om tilgang på areal
• usikkerhet om norsk sokkels konkurranseevne
• og en generell pessimisme på næringens vegne

Når jeg nå skal se tilbake på en hektisk, og kort, ja for kort periode som olje- og energiminister, er jeg glad for å kunne si at dette bildet er totalt forandret. I dag er næringen preget av en uendelig optimisme. Fra snakk om et dramatisk fall i aktivitetsnivået, har næringen i dag sin fulle hyre med å takle etterspørselspresset. Fra at det var lav leteaktivitet og få rigger i gang, er utfordringen i dag å få tak i nok rigger. Det er særlig to utforinger jeg pekte på i min første runde i dette forumet. Det ene var knyttet til internasjonalisering og det andre på muligheter i Norge og tilgang på areal. Og mulighetene i Norge omfattet også kunnskapsgrunnlaget for økt utvinning.

.. med høy utbyggingsaktivitet
Utbyggingsaktiviteten på norsk sokkel er høy. I 2004 ble utbyggingsprosjektene Norne satellitter, Alvheim og Ormen Lange samt rørledningen Langeled godkjent. Regjeringen er en pådriver for nye prosjekter og ny aktivitet, og har bare i år godkjent i alt 9 prosjekter (Njord gasseksport, Skinfaks, Rimfaks IOR, Vilje, Fram Øst, Statfjord senfase, samt rørledningen Tampen Link, Volve, Enoch og Blane). Disse prosjektene har et samlet omfang på til sammen 45 milliarder kroner. Optimismen rundt nye prosjekter gjelder ikke bare oljeselskapene, men hele bredden av leverandørbedrifter. Investeringsrammen for nye prosjekter i 2004-2005 overstiger 100 milliarder kroner og bidrar til at investeringsnivået på norsk sokkel aldri har vært høyere enn i 2005. I løpet av det siste året har også de forventede investeringer de neste fem år økt med 75 mrd kroner, (og da har jeg ikke tatt med siste runde på Snøhvit). Totalt sett forventer vi investeringer på 320 mrd kroner i perioden 2006-2010. Norsk industri greier normalt å sikre seg mer enn halvparten av kontraktene i Norge, så her er det muligheter for den som kan og vil.

For første gang på mange år finner vi nå mer gass enn vi produserer. Så langt i år er det gjort funn som kan ha ressurser opp mot 90 mrd sm3 naturgass. Dersom en legger til grunn en pris på ca 1,50 kr/sm3, betyr dette at verdiene på ressursene som er funnet i år kan være 135 mrd. norske kroner. Opp mot en norsk produksjon på 80 mrd sm3 gass i år, innebærer dette at vi for første gang på åtte år har en reserveerstatning som overstiger uttaket.

.. økt leteaktivitet
Da jeg kom inn i Topplederforum var det mye oppmerksomhet rundt arealpolitikken. I dag er inntrykket at mangel på rigger er et større problem enn mangel på areal. I de siste årene har regjeringen holdt høyt tempo i konsesjonspolitikken. I 2004-runden for forhåndsdefinerte områder tildelte jeg 28 tillatelser. Runden ble dermed den mest omfattende siden tildelinger i modne områder ble introdusert med Nordsjørunden i 1999. Videre var 18. runde en av de største i umodne områder noen gang. Nå står 19. runde for døren, med nye muligheter i både Barentshavet og Norskehavet. Gjennom utlysning av 30 blokker i Barentshavet og 34 blokker i Norskehavet håper jeg vi har lagt grunnlaget for at potensialet i nord kan hentes ut. Vi kan også fastslå at de siste fire års politikk med å åpne opp for mye aktører på sokkelen har gitt frukter. Vi har nå snart 30 flere selskaper enn for fire år siden, og disse selskapene utgjør en høy andel av leteaktiviteten. Vi har også økt det private eierskapet i Statoil med mer enn 50%, og utvidet aksjonærbasen med flere tusen norske private eiere.

.. og en stigende oljepris
Er dette så bare norsk politikk som har skapt en ny utvikling? Selvsagt har den formidable økningen i oljeprisen vært sentral. Fra at vi syntes 38 dollar var historisk høyt, og alt for høyt til å vare, har vi på kort tid blitt vant til både 50 og 60 dollar fatet. Det betyr at oljemarkedsspørsmål også har hatt en sentral plass i mine dialoger med kollegaer i andre land. En kan trygt si at den geopolitiske interessen for energi og energipolitikk er høyere enn noen gang de siste femten årene.

Internasjonalisering
Det har vært viktig for meg å fokusere på internasjonaliseringen av norsk oljeindustri, og jeg har derfor prioritert tett kontakt med viktige land i vår næring, både i nærområdene som Russland og UK, men også i Midt-Østen, Kina og USA. I tillegg har jeg sendt min statssekretær Oluf Ulseth for å styrke dialogen med mange sentrale petroleumsland, som Iran, Aserbadjan, Angola og Mexico. Som politisk ledelse har vi derfor prioritert å fremme norsk olje- og gassindustri i viktige markeder. Noe av det mest fascinerende med norsk leverandørindustri er hvordan veksten ute har kommet i parallell med et høyt aktivitetsnivå hjemme. Jeg vil anta at det ikke er mange år før den samlede omsetning ute er større enn hjemme. Vi har de siste fire årene også økt den statlige støtten til internasjonalisering med 70%.

Jeg har også lyst å nevne det felles initiativ bistandsministeren og jeg hadde nylig, der vi setter av 250 millioner kroner for å gjøre petroleumsforvaltning til en kompetansemessig viktig del av norsk bistand til fattige land med petroleumsressurser. Jeg tror det norske oljemiljøet både kan bidra til og ha nytte av dette viktige initiativet.

Petroleumsforskningen
Utviklingen av den norske petroleumsnæringen har vært kunnskapsbasert, og jeg er ikke i tvil om at både kvaliteten og omfanget av de norske kunnskapsmiljøene vil være avgjørende for vår fremtidige konkurransekraft. Når ett prosentpoeng økt utvinning på norsk sokkel med dagens priser utgjør 300 milliarder kroner, er jeg heller ikke i tvil om at økt offentlig finansiering av petroleumsforskning både er god politikk og god butikk. I fjor var nivået rundt 200 millioner kroner, i år er det rundt 300 millioner kroner, og i statsbudsjettet som fremlegges om få uker vil vi foreslå rundt 400 millioner kroner. Det betyr at vi på to år er halvveis mot å nå målet på 600 millioner kroner årlig i samlede statlige bevilgninger til petroleumsforskning. Fokus på økt utvinning var også bakgrunnen for at jeg i desember ba Oljedirektoratet om å gjennomgå målene for utvinningsgrad på nytt. Denne gjennomgangen ligger til grunn for målet om å øke reservene med fem milliarder fat de neste ti årene. Den politiske debatten rundt CO2 er også viktig for petroleumsnæringens rammebetingelser, og spørsmålet om CO2 som trykkstøtte har ikke blitt mindre aktuelt gjennom det siste året.

Topplederforum
Til Topplederforums arbeid vil jeg også få benytte anledningen til å takke av leder av KonKraft-sekretariatet, Kjell-Arne Oppebøen for innsatsen. Han har ledet sekretariatet siden høsten 2001. Samtidig vil jeg ønske Jon Johnsen fra Rederiforbundet velkommen som ny leder av sekretariatet. Jeg opplever at dette er et viktig og relevant forum. Jeg husker at et av de første temaene vi diskuterte i denne gruppen var behovet for å synliggjøre hele petroleumsindustrien i samfunnsdebatten. Fordi slike fora ofte er mer mystiske utenfra enn innefra, har jeg også vært opptatt av å åpne disse møtene for pressen. Samtidig opplever jeg at oljepolitikk igjen er på den nasjonale dagsorden, der ikke minst utviklingen i nord er avgjørende. I dag står kostnader på dagsorden. Er det er godt tema når det går så det suser? Svaret er selvfølgelig ja! Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Og det er når man er høyt oppe, at man har handlingsrom til å posisjonere seg for tøffere tider. Derfor setter vi fokus på riggproblematikken.

Nordområdene og Barentshavet
Jeg har i nesten alle mine taler om oljepolitikk trukket frem anslagene om at ¼ av verdens uoppdagede ressurser ligger i arktiske strøk. I en situasjon med økt knapphet og økte priser, har Nordområdenes globale betydning økt. Ja, jeg er overbevist om at Barentshavet etter hvert vil fremstå som et av Europas viktigste petroleumsproduserende områder. Og store potensialer skal følges av strenge krav til miljø og sikkerhet.

Vi har lagt frem en Nordområdemelding og har tatt initiativ til dialog med andre berørte land. Dette har først til at den norske og russiske statsministeren undertegnet en felleserklæring om energisamarbeidet i slutten av juni. Ut fra denne vil Norge og Russland samarbeide for å utforme felles standarder og prinsipper for bærekraftig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Erklæringen legger også til rette for et godt samarbeid mellom selskaper i petroleumsnæringen på norsk og russisk side. I den sammenheng er det positivt at både Statoil og Hydro er valgt ut til å gå i forhandlinger om deltakelse i utbyggingen av gassfeltet Shtokman i Barentshavet.

I juli inviterte jeg politiske og industrielle beslutningstakere fra Norge, Russland, USA og EU til Kirkenes for å diskutere utfordringene og mulighetene for de arktiske energiressursene – The Arctic Energy Agenda. Dialogen er også fulgt opp med bevilgninger til økt norsk satsing i Nordområdene, og som dere har sett er Oljedirektoratet allerede i gang med såkalt grunne boringer for å lære mer om Barentshavet nord.

Oljeutvikling i nord er også et spørsmål om utvikingen av hele Nord-Norge. Optimismen rundt 19. runde har ikke minst preget valgkampen. Ja i år hadde den avsluttende partilederdebatten oljeutvikling i nord som et hovedtema. Her er det lagt et grunnlag som vil prege den politiske debatten i årene fremover. Jeg opplever en bred erkjennelse av behovet for fortsatt å gjøre nye arealer tilgjengelig. Regjeringen har utlyst en omfattende konsesjonsrunde i Barentshavet og Norskehavet med til sammen 64 blokker, med tildeling 1.kvartal 2006. Nå blir det opp til de som overtar å benytte mulighetene til omfattende tildelinger. Vi har videre sagt at spørsmålet om utvinning av petroleum i Nordland VI og VII skal avvente behandling av forvaltningsplanen, som etter et meget omfattende arbeid skal legges frem til våren. Dette betyr viktige veivalg det neste året. Mitt råd er klart – vi må gripe mulighetene til vekst og verdiskaping i nord – innenfor strenge krav til miljø og sikkerhet.

Avslutning
I oljenæringen er 16 måneder kort tid, og jeg er derfor ydmyk i forhold til hvilke spor som vil stå igjen etter min tid som olje- og energiminister. Jeg har brukt mye tid og krefter på å sette energipotensialet i nordområdene på dagsorden, og jeg er stolt over å ha gitt petroleumsforskningen et ordentlig løft. I tillegg har arbeidet med internasjonalisering av oljenæringen vært sentralt. Det er optimisme og fremtidstro i oljenæringen. Det gir dere og de politikerne som kommer etter oss et førsteklasses utgangspunkt for å fortsette denne utviklingen. Som statsråd er det nesten hver dag et spørsmål om du vil hemme eller fremme oljenæringens utvikling. I det ligger det også et stort ansvar for de som kommer etter.

Takk for oppmerksomheten.