Foiler fra foredraget (pdf format)

Takk for invitasjonen til å delta på Sandefjordskonferansen, som er et viktig treffsted for hele olje- og gassbransjen.

Forrige gang denne næringen møttes i Sandefjord, var stemningen preget av pessimisme. Mange uttrykte skepsis til helsetilstanden for norsk sokkel. Leteaktiviteten var lav, det ble ikke gjort noen større funn og selskapene hevdet at rammebetingelsene på norsk sokkel ikke var konkurransedyktige.

Ved inngangen av 2005 er situasjonen en helt annen. De fleste indikatorer er positive. Flere selskaper og det internasjonale investormiljøet har løftet sine oljeprisforventninger, noe som gir seg utsalg i større aktivitet i hele næringen.

Det er ikke opplagt hvordan utviklingen på norsk sokkel blir, men det er gledelig at de fleste indikatorer for olje- og gassnæringen nå er positive. Men dagens situasjon er ikke uten videre en indikasjon på den langsiktige utviklingen i næringen. I gode tider er det fortsatt viktig å arbeide med de strukturelle utfordringene næringen står overfor.

Ressursgrunnlaget og kompetansebasen i Norge gir oss et særdeles godt utgangspunkt for å videreutvikle hele petroleumsnæringen.

Denne muligheten må vi i fellesskap utnytte på en konstruktiv måte.

DEL 1

Energimarkedene og oljeprisen
I 2004 opplevde verden den sterkeste veksten i oljeetterspørselen på mange år. Vi må 30 år tilbake i tid for å finne en lignende vekst. Oljeprisene varierte fra 29 til 52 dollar per fat for Brent i fjoråret.

Jeg har nettopp kommet tilbake fra Kina hvor oljeetterspørselen har vært særlig sterk. Kina har stått for 30% av den globale veksten det siste året. Den uventede sterke etterspørselsveksten forklarer mye av veksten i prisene. I tillegg har politisk uro og lite ledig kapasitet bidratt. Vi kan neppe forvente tilsvarende sterk vekst i etterspørselen i årene fremover, men flere av faktorene bak det stramme oljemarkedet i 2004 vil vi møte også i årene som kommer.

Det er all grunn til å understreke det faktum at verden vil ha behov for mer energi både på kort og lang sikt. Verdens energibehov vil øke. I følge Det Internasjonale Energibyrået, IEA, har i World Energy Outlook lagt til grunn en vekst på 60 prosent frem mot 2030. Av dette må ca 80 % dekkes av fossile brensler. Dette er en konsekvens av befolkningsvekst, urbanisering og økonomisk bedrede betingelser. Energi er en viktig forutsetning for å bedre levestandard og gi utviklingslandene økonomisk vekst. Samtidig er det en kjennsgjerning at det fortsatt er et stort udekket behov.

Vi vet også at en betydelig andel av verdens petroleumsressurser befinner seg i arktiske områder samt Midt-Østen.

Fremtidige energiforsyninger er også et sentralt tema i EU. Jeg hadde møte med den nye Energikommissæren Andris Piebalgs i Brussel i går for å gjenoppta de gode politiske kontakter etter at den nye Kommisjonen er på plass. Jeg har avtalt videreføring av energidialogen mellom EU og Norge. Det første møtet skal finne sted i Norge i månedsskifte juni/juli. Jeg har også hatt samtaler med formann i energikomiteen Europaparlamentet Gihles Chichester og invitert ham til Norge. Det er viktig å styrke kontakten med Europa-parlamentet.

Norges posisjon med hensyn til EU på energiområdet er etter min mening inne i et svært godt spor og at vi er sentrale også for den fremtidige energiforsyningssikkerheten til EU. Norge dekker om lag 15 % av olje- og gassforbruket i EU, og vi har over 50 % av de gjenværende petroleumsreservene i EØS-området.

Jeg kjenner meg godt igjen med hensyn til de prioriteringer energikommissæren har annonsert, blant annet: Bedre kobling mellom energi, miljø og forskning, et velfungerende indre energimarked, forsyningssikkerhet, fremme av fornybar energi, samt tiltak for å redusere energietterspørselen.

Vi forventer et fall i norsk petroleumsproduksjon på sikt. Men voksende etterspørsel etter olje og gass, samt relaterte varer og tjenester, vil gi store muligheter for den samlede norske olje- og gassklyngen.

Norsk leverandørindustri har allerede opparbeidet seg et solid fotfeste innenfor sentrale deler av verdikjeden. Fra 1995 har deres internasjonale omsetning økt med 10 % per år i snitt. Synergien mellom en dynamisk norsk sokkel og et voksende globalt marked gir den enkelte bedrift et godt utgangspunkt for internasjonalisering. Dette styrker næringens muligheter for langsiktig vekst og videreutvikling - uavhengig av ressursgrunnlaget på norsk sokkel.

Regjeringen legger fortsatt stor vekt på å støtte internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri.

Investeringsnivået
Mange oljeselskaper og det internasjonale finansmiljøet har oppjustert sine oljeprisprognoser og legger nå en høyere oljepris til grunn når de vurderer nye investeringsprosjekter.

2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer på sokkelen. Målt i nominelle verdier har aldri investeringene vært høyere. Våre siste tall tilsier at det vil bli investert over 90 milliarder kroner i petroleumsvirksomheten i år. Det tilsvarer 25 nye operabygg!

Aktivitetsøkningen ser ikke ut til å være et kortvarig blaff. Investeringene vil falle fra årets rekordnivå, men det er mye som tyder på at utviklingen de nærmeste årene blir bedre enn vi tidligere har antatt. For de neste fem årene venter vi nå om lag 50 mrd kroner høyere investeringer enn det vi gjorde for et halvt år siden.

I tillegg viser prognoser et drifts- og vedlikeholdsmarked på 30-35 mrd kroner, noe som gir grunnlag for betydelig aktivitet i industrien over lang tid.

Ressurspotensialet i eksisterende felt
Det er store gjenværende verdier igjen i modne områder på norsk sokkel. For å realisere disse verdiene, vil jeg særlig fremheve betydningen av tiltak innen økt oljeutvinning og forlenget haleproduksjon. Vi ser nå at industrien tar disse mulighetene på alvor og at aktivitetsnivået tiltar.

Økt oljeutvinning er et område jeg har valgt å fokusere på. Status for norsk sokkel i dag er at vi forventer en gjennomsnittlig utvinningsgrad på 46 prosent. Dette er en betydelig økning siden 1991 da vi forventet en gjennomsnittlig utvinningsgrad på 34 prosent. I dag er myndighetenes målsetting å nå en utvinningsgrad på 50 prosent. Jeg har i tildelingsbrevet til Oljedirektoratet for 2005 bedt om en gjennomgang av dette målet, og håper at en slik gjennomgang kan resultere i nye og mer offensive mål.

Økt utvinning krever langsiktig og målrettet arbeid fra oljeselskapene, herunder at ny teknologi utvikles og tas i bruk. En slik satsing vil bidra til god ressursforvaltning og til å sikre store verdier for det norske samfunnet. Vi kan her ta med oss at en prosentpoengs økning i utvinningsgrad utgjør om lag 170 milliarder kroner i inntekter, basert på en oljepris på 45 USD/fat.

Mange operatører har revurdert strategien for utvikling av felt i produksjon og satt seg nye mer ambisiøse mål for utvinningen. Det er påvist betydelige ressurspotensialer ut over dagens planer bl.a. gjennom prosjektene Oseberg 2015, Troll 300 og Tampen 2020. I disse tre prosjektene til sammen er det ambisjoner om å utvinne mulige tilleggsressurser i størrelsesorden 500 millioner Sm ³> oe. Det tilsvarer Norges forbruk av petroleumsprodukter i om lag 40 år. Operatørene arbeider nå systematisk med å realisere disse verdiene.

Departementet forventer i tillegg i inneværende halvår å motta 7 nye utbyggingsplaner for prosjekter i modne områder. Disse prosjektene omfatter utvinning av mer enn 250 millioner fat olje og 40 milliarder standard kubikkmeter gass.

Denne utviklingen er svært positiv og bidrar til økt produksjon, høyere verdiskaping og forlenget levetid på innretningene i modne områder.

Grensefelt
Jeg vil også trekke frem arbeidet med å tilrettelegge for utbygging av mindre felt som ligger på grenselinjen mellom Norge og Storbritannia. Det ligger et større antall mindre felter i dette området og det er betydelig interesse i industrien for å utvikle disse.

Olje- og energidepartementet og Department of Trade and Industry har derfor lagt vekt på å få fortgang i arbeidet med å tilrettelegge for videre utvikling av dette området. Vi ser allerede resultater av dette arbeidet i form av konkrete utbyggingsprosjekter som for eksempel Boa, Playfair, Blane og Enoch.

Jeg er glad for å kunne si at vi nå er blitt enige med britene om en rammetraktat. Dette vil gi et godt grunnlag for samarbeid fremover.

Leting
På denne tiden i fjor dreide mye av diskusjonen seg om den lave leteaktiviteten på norsk sokkel og hva som kunne gjøres for å øke antallet letebrønner. Regjeringen på sin side har svart med å bedre tilgangen på areal, tiltrekke flere aktører, øke konkurransen og tilpasse konsesjonsvilkårene. I 2004 ble det påbegynt 16 letebrønner. I år tyder innmeldingene fra operatørene på at det kan bli boret 30-40 letebrønner i 2005.

Mens vi i fjor snakket om borerigger som gikk i opplag, er mangel på borerigger det som kan begrense antallet letebrønner i årene som kommer. Ikke mange kunne forutse en slik utvikling på så kort tid.

Den store økningen i letebrønner har flere årsaker. Den høye oljeprisen er selvfølgelig viktig og utgjør mye av forklaringen, men jeg mener at de målrettede tiltakene regjeringen har iverksatt, har bidratt vesentlig til den utviklingen vi nå ser.

I 2003 ble systemet med Tildelinger i Forhåndsdefinerte Områder (TFO) innført for å bedre tilgjengeligheten på areal i modne områder. Samtidig ble konsesjonsvilkårene betydelig strammet inn for å sikre at konsesjonsbelagt areal blir utforsket raskt og effektivt. Olje- og energidepartementet har gjennomført omfattende tildelinger i modne og umodne områder gjennom TFO 2003 og 2004, samt 18. konsesjonsrunde.

Jeg vil trekke fram at tildelingen TFO 2004 var den største tildelingen i modne deler av sokkelen siden myndighetene innførte systemet med årlige runder (Nordsjørunden) i 1999. 28 utvinningstillatelser ble tildelt mot 19 i forrige runde samtidig som bredden blant selskapene har økt.

Med hensyn til umodne områder opplever vi nå stor interesse for Barentshavet. Tre interessante letebrønner vil bli boret i Barentshavet i løpet av vinteren. Potensialet i disse boringene er meget høyt, men risikoen er også betydelig. Barentshavet syd vil være hovedfokus for 19. konsesjonsrunde, som jeg tar sikte på å utlyse før sommeren 2005.

Departementet har lagt forholdene til rette for at nye aktører kan etablere seg på sokkelen. Siden 2000 har 22 selskaper blitt prekvalifisert eller etablert seg på norsk sokkel på annen måte. Vi ser nå at flere av de nye selskapene er meget aktive i konsesjonsrundene og er med på å sikre en sunn konkurranse på sokkelen. I løpet av 3-4 år forventer vi at disse selskapene vil stå for om lag 30 % av de totale letekostnadene. Samlet vil de dermed bruke mer på leting enn noen enkeltselskaper på norsk sokkel.

I tillegg vil jeg nevne at regjeringen har fulgt opp med forslag til målrettede endringer i petroleumsbeskatningen som bygger opp under tiltakene i oljemeldningen. Blant annet gir disse endringene større sikkerhet for nye aktører og bedre leteincentiver.

Mange i industrien mener regjeringen burde gått lenger med hensyn til skatteendringer. Jeg mener regjeringens tiltak i sin helhet har vært riktige og at de fremmer letevirksomheten på sokkelen.

Utfordringen blir å legge til rette for et jevnt letenivå i årene som kommer. Ingen er tjent med så store svingninger vi nå opplever. Derfor vil Regjeringen fortsatt ha fokus på konsesjonsvilkårene og sikre at areal som det ikke arbeides aktivt med blir tilgjengelig for andre. Denne problemstillingen blir i stadig viktigere ettersom omfattende tildelinger er blitt gjennomført de siste årene.

Kostnadsnivået
Store deler av norsk sokkel er inne i en moden fase med nye utfordringer på eksisterende felt og lavere forventninger til fremtidige funnstørrelser. På mange felt vil enhetskostnadene stige dramatisk dersom kostnadene ikke kuttes når produksjonen faller. I letefasen vil høye kostnader særlig ramme leting etter små funn.

I oljemeldingen la derfor regjeringen stor vekt på behovet for kostnadsreduksjoner. Selv om prisene skulle holde seg på et høyt nivå – og ikke minst dersom de skulle falle – er reduserte kostnader en robust strategi for å sikre fremtidig aktivitet på norsk sokkel. Det er derfor viktig at industrien er sitt ansvar bevisst og arbeider for å redusere kostnadsnivået.

Jeg vil også understreke at vi skal videreføre et høyt nivå nivå på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Myndighetene har et medansvar for kostnadsnivået gjennom sin regulering av virksomheten. Jeg er derfor i dialog med mine kolleger i andre departementer for å sikre at myndighetsprosesser og regelverk er utformet på en kostnadseffektiv måte.

FoU
Norge er en kunnskapsnasjon der petroleumsvirksomheten utgjør en viktig del av nasjonens kompetansebase. Denne må videreutvikles.

FoU i denne sektoren gir ikke bare grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på sokkelen. Kunnskap gir konkurransekraft. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å være i forkant med ny teknologi og kunnskap vesentlig.

Både myndigheter og industri må bidra til å styrke FoU-innsatsen. Likeledes er satsing på utdanning viktig for å sikre verdiskaping i et langsiktig perspektiv

Da regjeringen tiltrådte for tre år siden, lovte vi å øke den offentlige innsatsen til petroleumsforskning. I denne perioden har regjeringen doblet den samlede offentlige innsatsen. Den ligger nå i overkant av 300 millioner kroner.

Den største økningen har kommet i årets budsjett. I tillegg økte regjeringen Fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner i revidert nasjonalbudsjett i fjor. Avkastningen av denne milliarden er øremerket petroleumsforskning. Dette gir en samlet vekst i den offentlige finansieringen av petroleumsforskning bare i år på ca. 80 % sammenliknet med 2004.

Selv om vi nå har tatt et stort steg i riktig retning, vil regjeringen fortsette sin offensive satsing på forskning og utvikling. Forskning og anvendelse av ny teknologi er utvilsomt en av de viktigste faktorene for å møte utfordringene fremover som er å:

• Redusere kostnadsnivået
• Øke utvinningen
• Effektivisere letingen

DEL 2
Jeg har merket meg et tema som er gjenstand for stor oppmerksomhet i den energipolitiske debatten:

CO ₂-injeksjon for økt oljeutvinning og lagring

CO ₂-injeksjon for økt oljeutvinning og lagring
Det er i dag stor interesse fra mange ulike aktører for å få gjennomført prosjekter med injeksjon av CO ₂ både for økt oljeutvinning og for ren lagring av CO ₂ i geologiske formasjoner.

Per i dag er ikke CO ₂-injeksjon et lønnsomt tiltak for økt oljeutvinning. CO ₂-injeksjon konkurrerer med andre tiltak for økt utvinning som er mer lønnsomme. På Gullfaks viste det seg for eksempel at økt vanninjeksjon er et mer lønnsomt alternativ.

Den viktigste årsaken til at CO ₂-injeksjon for økt utvinning ikke er lønnsomt, er de svært høye kostnadene ved fangst av CO ₂. Denne kostnaden er det nødvendig å redusere hvis det skal bli mulig å gjennomføre prosjekter med CO ₂-injeksjon for økt oljeutvinning.

Dette er et spørsmål som har betydelig internasjonal oppmerksomhet herunder i FNs klimakonvensjon og OSPAR-konvensjonen. Norge deltar også i andre internasjonale initiativ som Carbon Sequestration Leadership Forum. Vi har denne problemstillingen høyt på vår dagsorden.

Regjeringen bidrar blant annet gjennom bred satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlig gasskraftteknologi gjennom et fond på to milliarder kroner. Avkastningen fra dette fondet, som forvaltes av den nylig opprettede innovasjonsvirksomheten Gassnova, skal blant annet gå til utprøvingen av miljøvennlig gasskraftteknologi i pilot- og demonstrasjonsanlegg. Det er nå opp til aktørene i energi- og kraftbransjen og industrien å finne fram til gode prosjekter som kan bidra til en videreutvikling av teknologiene.

Olje- og energidepartementet har tatt initiativ til en dialog med landene rundt Nordsjøen samt Europakommisjonen. Dette var også et tema i går da jeg møtte den nye energikommissæren.

I vår dialog med myndighetene i de respektive landene har vi fått bekreftet at de har mer kostnadseffektive alternativer for å møte sine CO2 forpliktelser. CO2-injeksjon som miljøtiltak må derfor vurderes som et mulig virkemiddel på lenger sikt under forutsetning av at kostnadene ved fangst, transport og injeksjon av CO2 reduseres betydelig. Vi vil fortsette å vurdere mulighetene for CO2-injeksjon sammen med flere av disse landene.

Til tross for disse utfordringene er det viktig at vi opprettholder visjonen om å gjennomføre prosjekter med injeksjon av CO ₂ for økt utvinning eller lagring. Dersom vi makter å løse utfordringene vil slike prosjekter kunne gi et viktig bidrag til å redusere utslippene av klimagasser. Jeg er derfor svært opptatt av å arbeide videre med disse problemstillingene. Det er avgjørende at beslutninger baserer seg på et grundig og mest mulig korrekt faktagrunnlag.

Olje- og energidepartementet har bedt Oljedirektoratet om å utrede CO ₂-injeksjon for økt utvinning på norsk sokkel nærmere. Dette arbeidet utføres i samarbeid med relevante operatører på norsk sokkel og skal leveres departementet innen påske. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med mer om denne saken i forbindelse med statsbudsjettet 2006.

Konklusjon
For å oppsummere: Dagens situasjon tyder på at 2005 vil bli et godt år for olje- og gassektoren. Men det er vanskelig å si noe om utviklingen på lengre sikt. Historien har vist oss at vi må ta høyde for endringer i arbeidsbetingelsene. Det er derfor viktig at vi har en robust petroleumspolitikk. I så måte mener jeg regjeringen har tatt mange viktige grep:

Vi har økt tilgangen på areal, bidratt til et bredere aktørbilde på sokkelen, gitt FoU et solid løft, og vi arbeider kontinuerlig for å styrke norsk industris konkurransekraft hjemme og ute.

Vi ser at:

• Norsk sokkel har et fortsatt stort ressurspotensial, noe som borger for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i overskuelig framtid.

• Interessen for norsk sokkel er fortsatt betydelig både blant de store internasjonale selskapene så vel som mindre aktører.

• Det globale markedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester er økende. Norsk leverandørindustri har vist stadig bedre evne til å vinne kontrakter i dette markedet.

Dette gir et meget godt utgangspunkt for framtiden – og som vi må utnytte på best mulig måte.

Takk for oppmerksomheten.