Kjære deltakere
La meg først takke for et prisverdig initiativ fra Sveriges ambassade i Oslo, det svenske eksportrådet og Svensk Miljøteknikexport og dernest takke for at jeg fikk muligheten til å presentere norske myndigheters perspektiver for det svensk norske energisamarbeidet. Et samarbeid som for øvrig strekker seg langt tilbake i tid og som er viktig både for utviklingen i energimarkedet, forsyningssikkerheten og aktuelle miljøspørsmål.

Allerede i 1920-1921 opprettet regjeringene i Sverige, Danmark og Norge nasjonale kraftoverføringskomiteer for å utrede mulighetene for internordisk kraftoverføring. Selv om det ikke materialisert seg konkrete resultater akkurat fra dette initiativet, mye pga fallende kullpriser etter 1. verdenskrig, stimulerte det tenkningen rundt problemstillingen: Bør nasjonale grenser avgjøre muligheten for samfunnsøkonomisk rasjonelle kraftoverføringer og handel med kraft mellom land.

Fram til i dag har jobben med disse spørsmålene bidratt til investeringer i en overføringskapasitet på om lag 2500 MW mellom Sverige og Norge. Over disse årene har en i tillegg også utviklet nye områder å samarbeide om i tillegg til de rene gevinster av handel med elektrisitet mellom landene. Dette skyldes i stor grad at et felles marked også i stor grad vil gi felles problemstillinger å jobbe videre med.

Gjennom liberaliseringen av kraftmarkedet har det blitt utviklet en ny måte å tenke på og avklaring av rollefordelingen mellom de ulike aktørene. Gevinstene dette har, også innenfor en svensk norsk kontekst, er at en i større grad kan utnytte den fordelen konkurranse mellom ulike løsninger et slikt marked gir. Dette gjelder både innenfor fornybar energiproduksjon, konvensjonell elektrisitetsproduksjon og energieffektiviseringstiltak.

Et velfungerende nordisk kraftmarked er grunnlaget for norsk energipolitikk. En viktig prosess for å bidra til et mer integrert og velfungerende nordisk kraftmarked er ministererklæringen som ble vedtatt i Akureyri på Island i fjor. Erklæringen fokuser på økt koordinering av systemansvaret og utvikling av felles nordiske løsninger for nettinvesteringer.

Mer konkret ba de nordiske energiministrene Nordel om å utrede hvordan økt samordning av systemansvaret, felles organisering og finansiering av nettinvesteringer og effekthåndtering praktisk og konkret kan komme på plass i Norden. Nordel hadde frist 1. mars for denne utredningen. Nordels utredning danner grunnlaget for det videre arbeidet, og vi vil bruke tiden frem til neste energiministermøte i august, til å komme frem til nordisk enighet om punkter som kan bidra til et enda mer integrert nordisk marked.

Systemmessig er de nordiske landene helt avhengig av hverandre. For å øke både den nasjonale og den samlede nordiske forsyningssikkerheten er det nyttig og viktig med ytterligere integrasjon. Generelt mener jeg at det er viktig med et sterkt nordisk samarbeid om energispørsmål for å få til hensiktsmessige løsninger blant annet om utformingen av reguleringer, utøvelsen av systemansvaret og investeringer i overføringsnettet. Dette vet jeg er problemstillinger som også bransjen er opptatt av.

Regjeringen er opptatt av at energiforsyningen får flere ben å stå på. Dette gjelder både gjennom satsingen på nye fornybare energikilder og gass. Jeg er derfor glad for at man nå går videre med planene om et gasskraftverk på Kårstø og også ny optimisme rundt anlegget på Skogn, og ser det som et viktig for verdiskapingen i Norge og for utviklingen av enda mer miljøvennlige gasskraftteknologier. I denne sammenheng er det viktig at Norge tar sin del av et felles arbeid for å utvikle energiteknologier som er levedyktige i et langsiktig perspektiv. Det er viktig at vi greier å engasjere industrien både i Norge og internasjonalt, dersom målet om å utvikle kommersielle teknologier skal lykkes..

Den nye statlige virksomheten Gassnova skal koordinere statens satsing på utvikling av miljøvennlige, fremtidsrettede og kostnadseffektive gassteknologier. Jeg håper og tror Gassnova vil finne sin plass i dette nasjonale og internasjonale arbeidet for å utvikle nye gassteknologier. Gassnovas primære finansieringskilde vil være avkastningen fra Gassteknologifondet på 2 milliarder kroner. I år betyr dette at det satt av nesten 100 millioner kroner til Gassnovas støttevirksomhet.

Gjennom de siste 15 årene har økt fokus på miljøspørsmål og en bærekraftig utvikling i energisektoren gjort satsingen på nye fornybare energikilder og energieffektivisering mer fremtredende. I tillegg har vi i de senere årene lagt ned betydelige ressurser i å gjøre nasjonal energiforsyning mer robust. I Norge er elektrisitet er den helt dominerende energibæreren innenfor stasjonært energibruk og svingningene i nedbørs- og temperaturforhold kan gi betydelig utslag i priser, produksjonskapasitet og forbruk. Regjeringen har derfor et mål om å gjøre energiforsyningen mindre avhengig av vannkraft som energikilde og elektrisitet som energibærer. Energiomleggingen skal forene hensynet til en bærekraftig energisektor med en mindre sårbar energiforsyning. Om lag 650 millioner satses årlig på prosjekter som bidrar til denne målsettingen gjennom Energifondet som forvaltes av Enova. Både nye oppvarmingsløsninger basert på vannbårne systemer, ny elektrisitetsproduksjon fra vind, tidevann, saltgradienter og lignende, samt en mer effektiv energibruk er viktig for å gjøre energiforsyningen sikrere.

Enova er Regjeringens hovedverktøy innen energiomleggingen. Oppdraget Enova forvalter på vegne av Regjeringen er regulert i en avtale mellom departementet og Enova. Denne avtalen har vi nylig reforhandlet, og dette har gitt Enova nye og økte ambisjoner for det videre arbeidet.

Enova skal nå bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 12 TWh/år innen 2010. Samlet har Enova for perioden 2001 til 2004 oppnådd et kontraktsfestet energiresultat på 5,5 TWh.

Etter min vurdering har etableringen av Enova vært velykket. Med Enova har vi lykkes med å skape en institusjon som har klare mål, jobber under stabile rammer og som gir næringen forutsigbarhet i sine investeringsplaner. Jeg vil imidlertid overlate til Eli Arnstad fra Enova til å gå inn på de konkrete virkemidlene og tiltakene som er gjennomført med sikte på å oppnå målene for energiomleggingen.

I fremtiden vil også etableringen av et felles svensk norsk elsertifikatmarked kunne gi bedre muligheter for en samordnet satsing i Sverige og Norge på elproduksjon basert på fornybare energikilder. I St.meld. nr. 47 Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar m.v., varslet Regjeringen at vi tok sikte på å legge fram et lovforslag om et norsk-svensk elsertifikatmarked i vår. Etter samtaler med svenske myndigheter for noen uker siden, ble det imidlertid klart at man fra svensk side tok sikte på etablering av et felles svensk-norsk marked fra 1. januar 2007. Dette blir derfor også vår tidsplan.

Departementet har hatt forslag til lov om pliktige elsertifikater på en ekstern høring som ble avsluttet 1. februar. Jeg har mottatt mange gode kommentarer og nyttige innspill. Lovforslaget ser generelt ut til å ha fått en positiv mottagelse, men det har også kommet merknader som gjør at vi må vurdere enkelte punkter i lovforslaget nærmere.

Både i Sverige og Norge finnes det kompetente miljøer som tilbyr en rekke produkter og tjenester som vil kunne bidra til de overordnede målsettingene i energipolitikken. Noe av utfordringen er å gjøre disse produktene og tjenestene kjent i markedet slik at man kan oppnå skalagevinster. Jeg er helt sikker på at aktører i Sverige og Norge vil kunne oppnå bedre resultater ved å utvikle samarbeidsformer som bidrar til en integrert satsing i de to markedene. I tillegg trengs det å utvikle virkemidlene i forhold til hele innovasjonskjeden fra idè til produkt. Siktemålet vil hele tiden være å legge grunnlaget for vekst og nyskaping innen energisektoren. Her vil det være store muligheter for økt verdiskaping ved å tenke større og mer fokusert.

Til slutt vil jeg oppfordre deltakerne til å utnytte de mulighetene som ligger i utfordringene energiforsyningen i Norden står overfor. Gjennom et tettere samarbeid og sunn konkurranse mellom teknologiske løsninger som kan bidra til økt tilgang eller mer effektiv bruk av energiressurser kan energiforsyningen både bli mer sikker og mer miljøvennlig. Jeg håper at dette seminaret kan bidra til å øke kunnskapen om de ulike alternativene som eksisterer og at spekteret av energitjenester innenfor Norden utvides.

Takk for oppmerksomheten.