Kjære deltagere,
Jeg har blitt oppfordret til å si noen ord om aktivitetsnivået på sokkelen. I dette åpningsinnlegget vil jeg derfor konsentrere meg om noen av de sentrale utfordringene vår næring står ovenfor, og hvilke initiativ regjeringen tar for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten.

Petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring. Den gir stor verdiskaping og vil gjøre det i mange år fremover. Likevel ser man nå begynnelsen på en gradvis reduksjon i aktivitetsnivået.

Regjeringen ønsker en langsiktig, lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel. Målet er å legge til rette for oljeproduksjon i over 50 år framover og gassproduksjon i et enda lengre perspektiv.

Moden sokkel – nye utfordringer
Regjeringens tiltak for å nå dette målet retter seg primært mot økt leteaktivitet, økt utvinning fra eksisterende felt og redusert kostnadsnivå. Sammen med en bred innsats fra industrien er disse tiltakene helt nødvendige for å nå en langsiktig lønnsom utvikling av de norske petroleumsressursene.

Stortinget har gitt bred tilslutning til å arbeide for å nå den langsiktige utviklingsbanen. Dette er et ambisiøst mål! Det krever bl.a. at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen blir produsert. Dette forutsetter igjen at myndighetene og industrien i fellesskap evner å iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre en lønnsom utnyttelse av ressursene på norsk kontinentalsokkel.

Vi står med andre ord ovenfor mange og store utfordringer for å kunne nå den langsiktige utviklingsbanen.

I stortingsmelding nr. 38 om petroleumsvirksomheten som ble lagt frem i vår, adresseres en rekke tiltak som regjeringen vil arbeide for:

• Fleksibel og effektiv letepolitikk
• Realisering av verdier i modne felt
• Reduksjoner i kostnadsnivået
• Tilrettelegging for et variert aktørbilde
• Mer effektiv bruk av infrastruktur
• Økt satsing på forskning og utvikling
• Styrking av petroleumsklyngen

Disse tiltakene skal selvfølgelig gjennomføres samtidig som en høy standard for ytre miljø og HMS opprettholdes.

Jeg vil ikke gå igjennom alle tiltakene i dag, men fokusere på den attende konsesjonsrunde, en som nylig er avsluttet, betydningen av norsk leverandørindustri, og si litt om den nye gassmeldingen.

Tildeling
Tildelingene i 18. konsesjonsrunde på norsk sokkel ble gjennomført i juni.

Runden, som ble utlyst i desember i fjor, var omfattende og inneholdt utfordringer både for etablerte og nyere selskaper. Det utlyste arealet omfattet 95 blokker eller deler av blokker, hvilket er betydelig flere enn ved de seneste ordinære konsesjonsrundene( 1Tilleggsinformasjon: I 15., 16. og 17. konsesjonsrunde ble det utlyst henholdsvis 46, 48 og 32 blokker.).

Rundens betydelige omfang understreket behovet for rask og effektiv utforsking og utbygging av eventuelle tilleggsressurser i tildelte områder, og at dette er en utfordring for selskapene.

Det var stor interesse for denne runden og betraktelig flere selskaper søkte nå enn i 17. runde. Selskapene fulgte opp regjeringens ønske om brede søknader. Dette viser at det fremdeles er optimisme i næringen.

I tråd med hva regjeringen tidligere har sagt, valgte vi altså å gjennomføre en bred tildeling. 16 utvinningstillatelser ble tildelt til i alt 16 selskaper, og 10 selskaper fikk operatørskap. 4 utvinningstillatelser ble tildelt i Nordsjøen, og 12 i Norskehavet.

Det er positivt at flere av de store internasjonale oljeselskapene er aktive i konsesjonsrundene. Det er også positivt at store internasjonale selskaper som ikke deltok i 17. runde, deltok og fikk tildeling i 18. runde. Dette gjelder Esso, Total og Amerada Hess( 2Tilleggsinformasjon: ConocoPhillips og BP søkte ikke om tildeling.).

Et bredt spekter av selskaper ble tildelt utvinningstillatelser i denne runden. To relativt nye aktører på norsk sokkel fikk også tildeling, British Gas og Revus.

18. konsesjonsrunde
Bredden i og størrelsen på tildelingen i 18. runde gir dermed et godt grunnlag for utforsking av de umodne delene av Norskehavet og Nordsjøen. Dette vil være et viktig bidrag til aktiviteten på norsk sokkel!

18. runde innebar også en videreutvikling av rammeverket. Vilkårene for tidlig tilbakelevering av tildelte områder ble endret i denne runden, for å sikre effektiv utforskning av tildelt areal. De utvinningstillatelsen som ikke omfattes av ressurser påvist ved boring, skal således tilbakeleveres ved utløpet av initiell periode. Dette er en videreføring og utvikling av politikken som ble etablert gjennom vilkårene satt i ”Tildeling i forhåndsdefinerte områder” i 2003.

I forhold til tidligere konsesjonsrunder har vi også begynt å endre innholdet i arbeidsforpliktelsene. I noen utvinningstillatelser har vi introdusert milepæler for oppgaver som selskapene må ha gjennomført innen utløpet av den initielle perioden. Dette nye konsesjonsvilkåret innebærer at bestemte undersøkelsesaktiviteter selskapene har påtatt seg i arbeidsforpliktelsen, må gjennomføres innenfor en gitt tidsfrist. Dette skal sikre at nytt tildelt areal ikke blir liggende uutforsket.

Betydningen av norsk leverandørindustri
Investeringer relatert til virksomheten på norsk sokkel vil i år beløpe seg til ca 70 mrd. I 2009 ventes tilsvarende tall å ligge på omtrent 55 mrd. kroner. Et slikt fall i investeringsnivået vil innebære færre oppdrag for leverandørindustrien i hjemmemarkedet

På den annen side forventes drifts- og vedlikeholdsmarkedet å ligge på et mer stabilt nivå de neste 10 årene, på om lag 30–35 mrd. kroner årlig. Dette markedet vil fortsatt ha en betydelig effekt på norsk økonomi, men vil ikke kunne veie opp for frafallet av nye investeringer. Den andelen av leveransene som tilfaller norskbaserte leverandører, er gjennomgående høyere for drifts- og vedlikeholdsmarkedet enn for direkte investeringer, bl.a. fordi geografisk nærhet til markedet ofte er avgjørende for å ivareta drifts- og servicefunksjoner.

Regjeringen ønsker å opprettholde Norge som kompetansesentrum innen sentrale deler av næringen, også i en fase hvor investeringene på norsk kontinentalsokkel reduseres. Dette forutsetter at norskbasert leverandørindustri er konkurransedyktig, både i hjemmemarkedet og på utemarkedene.

Regjeringen vil bl.a. bidra til å videreutvikle Intsok og Petrad og arbeide for at norsk industri kan internasjonaliseres under likeverdige internasjonale markedsvilkår.

Teknologi
Fallet i investeringsnivået har sin bakgrunn både i skuffende resultater fra leteaktiviteten de siste årene, men også i at det er utviklet teknologi som muliggjør lavere investeringer for en gitt utbygging i dag sammenliknet med mulighetene for bare få år siden. Utbyggingsløsningen på Ormen Lange kan her tjene som eksempel på at vi i dag har muligheter som tidligere ikke var tilgjengelige. Dette er i seg selv et vesentlig bidrag til å redusere investeringsnivået på norsk sokkel.

Teknologiutvikling kan i fremtiden muliggjøre utbygging av mindre funn som i dag ikke er lønnsomme, og vil således kunne motvirke fallet i aktivitetsnivået. Evnen til å utvikle og utnytte ny teknologi er nøkkelen til å opprettholde en sterk petroleumsnæring i Norge.

Regjeringen vil derfor styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen.

Dette vil bl.a. skje gjennom programmet PETROMAKS i Norges Forskningsråd.

Regjeringen vil også stimulere til økt samarbeid om teknologiutvikling på tvers av utvinningstillatelser på sokkelen.

Sist men ikke minst har Fondet for forskning og nyskaping blitt økt med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastningen skal gå til grunnleggende forskning i petroleumssektoren.

Til slutt vil jeg si noen ord om gassmeldingen:
Når det gjelder transport av gass til Østlandet, har NVE analysert kostnadene ved å etablere den nødvendige infrastrukturen. Resultatene av analysene ble lagt fram i en stortingsmelding fredag 6. august. Etterspørselen etter gass vil være begrenset på de aktuelle stedene i Norge, og det er stor avstand mellom de ulike forbruksstedene. Analysene peker i retning av at det kan være mulig å selge LNG i Norge til en pris som dekker kostnadene. CNG (Compressed Natural Gas), dvs. gass i komprimert form, kan også være et alternativ i enkelte tilfeller. I følge analysene synes det mest fornuftig å satse på en slik fleksibel infrastruktur i en fase der markedet skal bygges opp. Gassrør kan bli aktuelt når markedet er mer etablert.

Konklusjon
Regjeringen tar utfordringene knyttet til en langsiktig utvikling av norsk sokkel svært alvorlig. Jeg mener vi presenterte en god tiltakspakke i stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten. I dialog og samarbeid med dere, leverandørindustrien og oljeselskapene, gir dette gode muligheter for å nå den langsiktige utviklingsbanen og derigjennom sikre et lønnsomt aktivitetsnivå på norsk sokkel i lang tid fremover.

Takk for oppmerksomheten.