Folier fra foredraget (pdf format)

Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit på Statnetts høstkonferanse. Høstkonferansen er et viktig treffsted for mange av aktørene i kraftbransjen. Jeg er derfor glad for å være her og få anledning til å presentere mitt syn på noen aktuelle saker.

I de fire månedene som jeg har vært olje- og energiminister, har jeg erfart at det skjer mye spennende i kraftbransjen, og at det ligger mange utfordringer foran oss i tiden som kommer. Jeg har valgt å bruke en del tid på å besøke kraftselskaper og skal fortsette med det. I morgen skal jeg besøke Skagerak Energi og tirsdag om to uker skal jeg til Troms Kraft. Jeg ser at de kraftselskapene jeg har besøkt spiller en viktig rolle i det regionale næringslivet.

I dag skal jeg imidlertid snakke mest om forsyningssikkerhet. Det er mange utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet, og forsyningssikkerheten er en av grunnsteinene i energipolitikken.

Vi lever i en verden som trenger mer energi. Dette er viktig for den økonomiske utviklingen globalt, og ekstra viktig for veksten i u-landene.

Figuren her viser verdens energiforbruk fordelt på industrilandene og utviklingslandene, målt i millioner oljeekvivalenter per dag. 1 milliard av verdens befolkning bor i dag i industrialiserte land, mens 5,5 milliarder bor i utviklingsland. I dag forbruker industrilandene og utviklingslandene om lag samme mengde energi, vel 100 millioner oljeekvivalenter per dag. Men den økonomiske veksten i folkerike utviklingsland vil føre til at dette bildet forandrer seg framover. Frem til 2015 forventes det at forbruket i utviklingslandene vil øke med vel 50 prosent, mens forventet vekst i industrialiserte land er på knapt 15 prosent. Dette er en global utfordring. Verden står således overfor store energiutfordringer de neste 30 årene. Dersom utviklingslandene skal ha mulighet til utvikling og økonomisk vekst er tilgang på energi helt essensielt. For norsk industri kan dette bety store muligheter.

I den hjemlige debatten glemmer vi fort det internasjonale perspektivet i forhold til energi. Sammenliknet med de aller fleste land har Norge svært gode forutsetninger for energiproduksjon. Vi har både vannkraft, vindkraft, olje og gass. Energikildene våre vil i lang tid framover fortsatt være meget viktige for verdiskaping og velstand. Oppgaven i energipolitikken er å forvalte disse mulighetene på den best mulige måten. Det er min målsetning at Norges naturgitte fortrinn skal utnyttes på en måte som gjør at vi fortsatt skal ha en ledende energiforsyning i Europa.

Jeg er også meget opptatt av at Norge tar sin del av et felles arbeid for å utvikle energiteknologier som er levedyktige i et langsiktig perspektiv. Jeg vil minne om at norske energiressurser alltid har fått sin verdi gjennom et åpent internasjonalt samkvem. Norske særløsninger har lite for seg.

Norsk energiforsyning
Regjeringen gjør mye for å ta vare på mulighetene. Vannkraften vil i mange år framover fortsette å være vår dominerende energikilde. Siden regjeringen tiltrådte, har vi gitt konsesjon til mange nye vannkraftprosjekter. Jeg vil legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjonen.

Jeg er også glad for at man nå går videre med planene om et gasskraftverk på Kårstø og ser det som et viktig for verdiskapingen i Norge og for utviklingen av enda mer miljøvennlige gasskraftteknologier. Også annen, ny gassbasert kraft- og varmeproduksjon kan gi viktige bidrag til energiforsyning og verdiskapning. En langsiktig strategi for økt bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Regjeringens politikk har vært rettet mot å utvikle markedene steg for steg.

Regjeringen har bidratt med betydelig støtte til forskning og utvikling innenfor teknologier for gasskraft med CO ₂-håndtering. En egen innovasjonsvirksomhet vil være på plass fra årsskiftet. Virksomheten vil ha et fond på 2 milliarder i ryggen.

Det er imidlertid ingen tvil om at det fortsatt kreves betydelig utviklingsarbeid og ikke minst et omfattende internasjonalt samarbeid før kommersielle gasskraftverk med CO ₂-håndtering ville kunne komme på plass. Det er helt nødvendig med et stort, internasjonalt marked for at slike nye teknologier kan realiseres.

Vindkraft er på god vei inn i systemet. Det statlige selskapet for fornybar energi og energisparing, Enova er gitt et solid grunnlag og blir tilført midler som ligger godt over det som var den opprinnelige planen. I fjor ble det gitt tilsagn om over 92 millioner kroner i støtte. Tilsagnene er gitt til flere prosjekter, som kan antas å bli bygget i løpet av 2004 og 2005. Med igangsettingen av vindparken på Hitra i høst, er den årlige produksjonskapasiteten for vindkraft i Norge på om lag 450 GWh/år.

Regjeringens arbeid for å bedre kraftbalansen er svært viktig. Vi har gått fra en overskudds- til underskuddsbalanse i et gjennomsnittsår. Dessuten varierer den årlige produksjonen mye fra år til år, avhengig av nedbør og tilsig. Figuren her viser at produksjonen kan variere med hele 60 TWh. I de fleste år er vi således avhengig av import.

Dette bringer meg over til det som er hovedtemaet for dette foredraget, nemlig forsyningssikkerhet.

Statnetts rolle - presisering av Forsyningssikkerhetsmeldingen
Det er naturlig å ta utgangspunkt i Stortingsmelding nr.18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm m.v. som ble lagt frem i desember i fjor. Jeg skal ikke gå inn på alle tiltakene til Regjeringen her, men vil fokusere på tiltak som angår Statnett.

En sikker og stabil strømforsyning er helt avhengig av et velfungerende systemansvar. Som systemansvarlig nettselskap er derfor Statnett i en særstilling i den norske kraftforsyningen. Statnett er fra før pålagt å sikre momentan balanse til enhver tid og foreta nettinvesteringer i det sentrale overføringsnettet når det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jeg vil understreke at "til enhver tid" også innebærer et ansvar for å sikre momentan balanse utover den kortsiktige driftsperioden. Naturlige svingninger i evnen til vannkraftproduksjon krever et lengre tidsperspektiv av den systemansvarlige enn det som er hensiktsmessig i et varmebasert kraftsystem.

Meldingen klargjorde at Statnett også har ansvar for å løpende vurdere og gjennomføre andre nødvendige tiltak enn nettinvesteringer. Eksempelvis kan det være nødvendig å supplere markedet med ekstra sikkerhet i svært anstrengte situasjoner. Dette kan for eksempel være bruk av mobile eller fast installerte gassturbiner og energiopsjoner. Jeg vet at Statnett allerede har arbeider i gang for å vurdere disse virkemidlene nærmere. Det er imidlertid viktig med stramme rammer i forholdet til markedet for øvrig, slik at virkemidlet blir et reelt tiltak i en svært anstrengt kraftsituasjon og slik at investeringsincentivene til markedsaktørene påvirkes minst mulig negativt.

Systemansvarlig skal også bidra til en videre utvikling av fleksibiliteten i forbruket. Gitt de oppgavene og virkemidlene Statnett har, er det viktig at Statnett er nøytral og uavhengig i forhold til aktørene i kraftmarkedet. Utformingen av virkemidlene skal skje i nær kontakt med energimyndighetene.

Jeg har nå benyttet meg av begrepet "svært anstrengt kraftsituasjon" flere ganger. I forsyningssikkerhetsmeldingen ble det etablert et skille mellom "anstrengte kraftsituasjoner" og "svært anstrengte kraftsituasjoner". Vi er i en svært anstrengt kraftsituasjon når det er stor sannsynlighet for rasjonering.

Vinteren 2002-2003 var vi etter departementets oppfatning i det som er definert som en "anstrengt kraftsituasjon". En "svært anstrengt kraftsituasjon" vil således inntreffe svært sjelden. Vi har ikke utviklet et presist kriterium for når situasjonen er anstrengt og når den er svært anstrengt. Det var helt bevisst, og skyldes blant annet at det er viktig for myndighetene å ha fleksibilitet til å kunne håndtere framtidige svært anstrengte situasjoner på en god måte. Men det er viktig at bruken av tiltakene fra systemansvarlig skjer på en måte som er mest mulig forutberegnelig og åpen for produsenter og forbrukere. Mer presise kriterier vil bli utviklet etter hvert som Statnett og NVE jobber videre med tiltak.

Regjeringen legger vekt på at faren for rasjoneringsinngrep skal være redusert til et absolutt minimum. Det er likevel ikke slik at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere seg ut av enhver sannsynlighet for at rasjonering kan bli nødvendig. I et vannkraftbasert system vil det neppe være mulig. Heller ikke før kraftmarkedet ble innført tok en sikte på å forebygge rasjoneringsfaren fullstendig. Rasjonering skal imidlertid bare benyttes når det foreligger ekstraordinære forhold som ikke gjør det mulig å skape balanse mellom produksjon, overføring og forbruk ved bruk av tilgjengelige markedsmessige løsninger, eller andre virkemidler som systemansvarlige har til rådighet. I denne sammenheng er det svært viktig å merke seg at høye priser i seg selv ikke er å betrakte som ekstraordinære forhold.

I forsyningssikkerhetsmeldingen trekkes det opp en klar arbeids- og ansvarsdeling mellom OED, NVE og Statnett i en eventuell rasjoneringssituasjon. Det er departementet som fatter vedtak om å iverksette rasjonering. NVE er rasjoneringsmyndigheten, og har ansvaret for å planlegge og administrativt gjennomføre nødvendige tiltak. Statnetts oppgave er å bistå rasjoneringsmyndigheten. Statnett spiller således en viktig rolle både i normal drift, og under anstrengte og svært anstrengte kraftsituasjoner, og også i en eventuell rasjoneringssituasjon.

I forbindelse med behandlingen av Forsyningssikkerhetsmeldingen ba Stortinget Regjeringen ta initiativ til å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for den kraftforedlende industrien, tilpasset industriens behov for kraft til konkurransedyktige priser og med klare energieffektiviseringsmål innenfor EØS-regelverket. En slik utredning ble lagt frem i årets budsjettproposisjon.

Gjennomgangen av EØS-reglene viste at det ikke er mulig for staten å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår under markedsvilkår ved å innta krav knyttet til energieffektivisering eller forsyningssikkerhet. Prisavslagene må i så tilfelle tilsvare de reelle kostnadene for bedriftene. I tillegg til EØS-avtalens bestemmelser, har Regjeringen lagt vekt på at langsiktige kraftkontrakter er lite fleksible og lite målrettede.

Industribedriftene er forskjellige, og en ordning basert på energiopsjoner vil derfor kunne fungere bedre enn standardiserte kontrakter for å ivareta forsyningsikkerheten. Ideen bak energiopsjoner er at industrien skal levere en garantert tørrårssikring gjennom et marked for energiopsjonsavtaler organisert av den systemansvarlige. Eventuelle energiopsjoner kan gi en fortjenestemulighet for industrien og dermed være et bidrag til gode rammevilkår. I vurderingen i budsjettproposisjonen har Regjeringen forutsatt at Statnett, innenfor rammen gitt i forsyningssikkerhetsmeldingen, arbeider videre med dette i samarbeid med PIL, øvrige aktører i markedet og NVE.

Regjeringen legger stor vekt på at det konkurranseutsatte næringslivet skal ha gode rammevilkår, og har de siste årene sørget for store forbedringer. En målbevisst økonomisk politikk har brakt rentenivået ned og sørget for en mer tilpasset kronekurs. Omfattende skattelettelser, blant annet gjennom avvikling av investeringsavgiften, og økt satsing på forskning og innovasjon i næringslivet vil ha stor betydning for våre konkurranseutsatte bedrifter. Dette er rammevilkår som har stor betydning også for den kraftintensive industrien. Mitt inntrykk er at norsk næringsliv generelt vurderer utsiktene nå som gode. Regjeringen legger vekt på at en positiv utvikling fortsatt understøttes i form av en ansvarlig politikk som legger til rette for styrking av konkurranseevnen i norsk økonomi.

Jeg har nå fokusert på nasjonale reguleringer og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i Norge. Men forsyningssikkerhet er ikke lenger et tema for ett land, men må vurderes i et nordisk perspektiv, og også et europeisk perspektiv. Det er derfor naturlig at forsyningssikkerheten for elektrisitet er et spørsmål for EU.

I EU pågår det et arbeid med et forsyningssikkerhetsdirektiv. Formålet med direktivet er å sikre et velfungerende indre energimarked og ivareta forsyningssikkerheten på elektrisitetsområdet. Direktivet fokuserer særlig på investeringer i overføringsnettet, utbygging av fornybar energi og kraftvarme, samt å fremme tiltak på etterspørselssiden.

Det nederlandske formannskapet vektlegger arbeidet med forsyningssikkerhetsdirektivet, og mitt inntrykk er at det kan gå mot politisk enighet på EUs energirådsmøte den 29. november. Dette direktivet omfatter i stor grad innholdet i forsyningssikkerhetsmeldingen. Videre er det nye elmarkedsdirektivet under implementering i mange land, blant annet i Norge. Dette direktivet er også relevant i forhold til mekanismer for å sikre forsyningssikkerheten. Departementet følger utviklingen innenfor EU på dette området nøye, og har god kontakt med de andre nordiske landene.

Vi er helt avhengig av kraftutveksling med Norden og med kontinentet. Det nordiske markedet er selve grunnlaget for en sikker kraftforsyning.

Nordisk samarbeid
Systemmessig er de nordiske landene helt avhengig av hverandre. For å redusere sårbarheten er det derfor nyttig og viktig med ytterligere integrasjon. Det forbedrer både den nasjonale og den samlede nordiske forsyningssikkerheten.

Et velfungerende, integrert nordisk kraftmarked forutsetter godt nordisk samarbeid på alle nivåer; både mellom oss politikere, mellom myndigheter, systemansvarlige og mellom andre aktører i bransjen. I tillegg til jevnlig kontakt med de andre energiministrene, er de årlige nordiske ministerrådsmøtene særlig viktige for kontakten på det politiske plan.

På årets ministerrådsmøte på Island ble det vedtatt et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske kraftmarkedet. Dette er nedfelt i den såkalte Akureyri-erklæringen. Målet er å bidra til vekst og velferd i Norden. For å oppnå dette er fokus nå på økt koordinering av systemansvaret og utvikling av felles nordiske løsninger for nettinvesteringer. Dette er en oppfølging og konkretisering av tidligere ministerrådsarbeid.

Vi, det vil i denne sammenheng si de nordiske energiministrene, har derfor bedt de nordiske systemansvarlige, gjennom Nordel, om å utrede hvordan økt samordning av systemansvaret, felles organisering og finansiering av nettinvesteringer og effekthåndtering praktisk og konkret kan komme på plass i Norden. På bakgrunn av disse utredningene skal en også utrede ulike organisatoriske modeller for felles nordisk håndtering av nettvirksomheten og systemansvaret. Disse utredningene skal så danne grunnlaget for å drøfte disse spørsmålene nærmere på energiministermøtet til neste år.

Det er behov for betydelige investeringer i overføringskapasitet i Norden i fremtiden. I et integrert kraftsystem, som det nordiske, bør en derfor legge nordisk samfunnsøkonomisk lønnsomhet til grunn ved vurdering av nye nettinvesteringsprosjekter. Dette vil sørge for at prosjekter som har en del av nytten i andre land enn der investeringen fysisk finner sted, og der kostnadene oppstår, også kan bli gjennomført. Målet er å utvikle det nordiske sentralnettet på en kostnadseffektiv måte, og slik at kundenes overføringsbehov blir tilfredsstilt billigst mulig.

Investeringer med felles nordisk nytte kan være vanskelig å få realisert med dagens organisering, der hvert land har sin systemansvarlig som tradisjonelt foretar investeringer innenfor sitt lands grenser. Prosesser der en skal bidra til å finansiere investeringer i et annet land, selv om dette er investeringer en selv drar nytte av, kan nok være tyngre å få til enn investeringer innenlands. Nordel er derfor bedt om å vurdere en hensiktsmessig organisering av nordiske nettinvesteringer. En mulighet som er lansert er å etablere et nytt selskap som skal eies av de nordiske systemansvarlige nettselskapene. Dette selskapet skal eie nye overføringsforbindelser som gir felles nordisk nytte. Det er imidlertid mange spørsmål knyttet til blant annet organisering, kostnadsfordeling og finansiering som må besvares før det kan bli en realitet.

Generelt mener jeg at det er viktig med et sterkt nordisk samarbeid om energispørsmål for å få til hensiktsmessige løsninger blant annet om utformingen av reguleringer, utøvelsen av systemansvaret og investeringer i overføringsnettet. Jeg vil understreke at jeg har store forventinger til at Nordel presenterer gode og robuste løsninger som representerer tydelig fremskritt på dette feltet, og vi vil fra departementets side følge utviklingen og arbeidet nøye.

NorNed
Som jeg nevnte tidligere må forsyningssikkerhet ikke bare sees i norsk og nordisk perspektiv, men og også i europeisk perspektiv. En aktuell sak i denne sammenheng er den planlagte kabelen til Nederland.

Statnett og det nederlandske sentralnettselskapet Tennet samarbeider om et prosjekt om å bygge en kabel på 600 MW mellom Norge og Nederland, den såkalte NorNed-kabelen. 7. september i år søkte Statnett Olje- og energidepartementet om konsesjon for kraftutveksling med Nederland. Tennet har likeledes søkt regulatoren i Nederland om konsesjon. Vi har saken til konsesjonsbehandling og min vurdering er ikke ferdig. Vi vet også at nederlandske reguleringsmyndigheter arbeider med saken.

Mitt utgangspunkt er at det er meget viktig for Norge å arbeide for økt integrering både med land i Norden og med land utenfor Norden. Overføringsforbindelser og økt integrering legger til rette for en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene og kan styrke forsyningssikkerheten. Økt integrering er også i tråd med intensjonene i EU og regelverket for kraftmarkedet som er kommet på dette området og som også vil gjelde for Norge.

Økt overføringskapasitet bidrar til å jevne ut tilsigene til vannmagasinene, og fører til mer stabile kraftpriser fra år til år og mellom sesonger. Kraftprisen over døgnet vil imidlertid kunne variere mer. En mer stabil kraftpris mellom år og sesonger vil i sin tur føre til redusert usikkerhet rundt nye investeringer, noe som på sikt kan bidra til å bedre kraftbalansen og dermed sikre forsyningssikkerheten ytterligere.

Jeg vil likevel understreke at økt overføringskapasitet ikke er et alternativ til økt produksjonskapasitet i Norge og det er feil å si at kabelen kommer som en erstatning for mer produksjon i Norge. Tilstrekkelig overføringskapasitet til utlandet er nødvendig for å utnytte de store variasjonene som vannkraftproduksjonen gir. Vi må derfor ha stor oppmerksomhet på begge disse områdene.

Elsertifikatmarkedet
Elsertifikater er et nytt støttesystem for elektrisitet fra fornybare energikilder. Støttesystemet vil bli førende for energipolitikken mange år framover. Det vil bidra både til å bedre forsyningssikkerheten, og til å la oss gjøre bruk av flere av våre verdifulle naturressurser. Som mange av dere sikkert kjenner til, etablerte Sverige et elsertifikatmarked i fjor. Jeg arbeider for at vi kan etablere et elsertifikatmarked i samarbeid med Sverige fra 1. januar 2006.

Det er den internasjonale koblingen som gjør at et elsertifikatmarked vil bli et viktig virkemiddel i norsk energipolitikk. I et internasjonalt marked har vi fordelen av internasjonal handel og kan utnytte de naturgitte fortrinn i landene. Med Norges rike naturressurser kan det legge til rette for ny verdiskaping innen kraftsektoren. Hvilke energikilder markedet skal omfatte, vil være spesielt bestemmende for omfanget av ordningen og mulighetene for verdiskaping i Norge. Det er viktig at en avgrensing av hvilke energikilder som får være med ikke reduserer grunnlaget for verdiskaping i Norge eller motiverer til dårlig utnytting av våre naturressurser. Målet for hvor mye ny produksjon elsertifikatmarkedet skal finansiere, vil også bli en viktig faktor for elsertifikatmarkedet og energipolitikken.

Et felles elsertifikatmarked med Sverige kan etableres ved at Norge oppretter et system som ligner det svenske, og at begge landene aksepterer elsertifikater fra hverandre. Det er nødvendig med en felles plattform for et samarbeid, og at en del tekniske løsninger er koordinerte. Departementet er i samtaler med svenske myndigheter for å finne de riktige løsningene.

Jeg tar sikte på å legge fram et lovforslag om et elsertifikatmarked i løpet av våren 2005. I høst tar jeg sikte på å sende ut et lovforslag på ekstern høring. Arbeidet med et elsertifikatmarked er beskrevet i Stortingsmelding nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar som ble lagt fram 6. august i år.

Fornybardirektivet
Økt bruk av fornybare energikilder vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten. Dette er noe det satses mye på også internasjonalt. EU vedtok høsten 2001 direktiv 2001/77 om fremme av elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder. Jeg har nylig varslet EU-kommisjonen om at Norge vil gå inn for å implementere direktivet i EØS-avtalen. Jeg mener det er viktig for Norge å ta del i den internasjonale utviklingen på dette området. Vi har ressurser som er etterspurt, og ved å ta fornybardirektivet bidrar vi til at norske kraftprodusenter kan utnytte mulighetene til en ekstra gevinst ved å være miljøvennlige.

En sentral bestemmelse i direktivet er at hvert land skal ha et indikativt andelsmål for forbruket av fornybar elektrisitet. Målet er basert på forholdet mellom den totale produksjonen av fornybar elektrisitet og det totale forbruket av elektrisitet i 2010. Fra norsk side går en inn for å sette et andelsmål på 90 prosent i 2010. Det er tatt forbehold om at forbruksveksten ikke blir høyere enn 1 prosent i året i den aktuelle perioden som er fra 1997 til 2010. Med en slik vekst må nærmere halvparten av forbruksveksten bli dekket av fornybar elektrisitet. Dette er på linje med ambisjonen i EU-landene. Direktivet sier ikke noe om hvordan resten av forbruksveksten skal dekkes inn.

Jeg registrerer at det har vært vanskelig å se konsekvensene av den målformuleringen som EU har valgt i fornybardirektivet. Ulike kombinasjoner av forbruksvekst og produksjonsøkning kan være aktuelle for å nå målet. I Norge har vi en ambisiøs satsing på omlegging av energibruk og energiproduksjon som er rettet både mot å begrense elforbruket, og mot økt produksjon av vindkraft. Alle elementene i denne satsingen er viktig for å kunne nå et mål på 90 prosent fornybart elektrisitetsforbruk. Men økt vannkraftproduksjon er også nødvendig.

Direktivet krever at alle produsenter av fornybar elektrisitet skal få tilbud om opprinnelsesgarantier som reflekterer antall kWh som er produsert. Garantien er et bevis på at produksjonen er fornybar, og garantiene kan handles internasjonalt. Departementet har fått signaler om at implementeringen av direktivet, kan innebære at produsentene lettere får tilgang til det internasjonale markedet for opprinnelsesgarantier.

Ny nettregulering
Overføringsnettet en svært viktig del av samfunnets infrastruktur og det er av stor betydning at rammebetingelsene ivaretar viktige samfunnshensyn. Videre omfatter overføringsnettet store økonomiske verdier som også skal forvaltes på en god måte.

Departementet initierte i 2002 en gjennomgang av hovedprinsippene for regulering av nettvirksomhetens inntekter. NVE har hatt en bred og inkluderende prosess, der berørte parter har vært involvert. Mitt inntrykk er at bransjen er fornøyd med måten dette arbeidet har vært gjennomført på. Arbeidet resulterte i en rapport som ble lagt fram 12. mars 2004.

Rapporten konkluderer at erfaringene med dagens inntektsrammemodell gjennomgående er gode. NVE mener imidlertid at investeringer, leveringskvalitet og kundeinteresser må få større oppmerksomhet enn tidligere, og viser i rapporten til utfordringer som bør adresseres, blant annet at;

• Insentivene til effektivisering er for svake.
• Insentivene til nye investeringer er for svake.

Utfordringene innebærer blant annet at selskaper som i liten grad viser evne til å effektivisere, over tid gis betydelig grad av kompensasjon for historiske kostnader og investeringer i nett. Kompensasjonen gis gjennom oppdateringen mellom reguleringsperiodene. Reguleringen er heller ikke helt nøytral i forhold til å vurdere ulike typer energiinvesteringer.

Neste reguleringsperiode skal etter planen starte i 2007. Det er min målsetning at reguleringen da skal gi sterkere insentiver til effektivisering og effektiv drift med inntektsrammer som hovedmodell. Dette kan for eksempel oppnås ved en noe økt grad av normering, det vil si en sterkere frikobling mellom kostnader og investeringer og inntektene i neste reguleringsperiode. Det vil gi selskapene insentiver til å drive mer kostnadseffektivt og til i større grad tenke nytt og utradisjonelt knyttet til drift og investeringer i virksomheten. Eksempler på dette kan være å håndtere flaskehalser i nettet ved å investere i alternativer til nett, eller å initiere et tettere samarbeid med andre nettområder og -selskaper for å utnytte synergieffekter og på den måten avlaste nettet. Økt grad av effektivisering vil gi forbrukerne lavere tariffer og det mener jeg er viktig.

I tillegg vil myndighetene se på andre deler av reguleringen for å sikre at alle elementer drar i riktig retning. Jeg understreker at det ikke kun er lavere nettleie til brukerne av nettet som er viktig. Det vil være vel så viktig å sikre forbrukerne en god leveringskvalitet, samt å styrke deres rettigheter overfor nettselskapene. Det vil i denne sammenheng jobbes med å videreutvikle KILE-ordningen og fra nyttår skal nye forskrifter for leveringskvalitet settes i kraft. Det vil tilsvarende bli jobbet med effektivitetsanalysene for å sikre at de på best mulig måte fanger opp og godskriver de effektivitetstiltakene som nettselskapene foretar.

Jeg vet at NVE nå jobber videre med viktige spørsmål knyttet til disse forholdene, og at også bransjen følger opp og utreder spørsmål knyttet til dette.

Oppsummering
Skal jeg kort oppsummere budskapet mitt i dag, vil jeg først understreke viktigheten av at vi fortsatt har et internasjonalt fokus. Vi står overfor store globale utfordringer i verdens energiforsyning i årene som kommer. Norge har her en viktig rolle å fylle.

Det nordiske markedet har lenge vært et foregangsmarked for resten av verden i deres prosesser med liberalisering av sine kraftmarkeder. Dette er en status vi må jobbe for beholde. Ytterligere utvikling og økt integrering av det nordiske markedet er viktig. På nasjonalt plan vil tiltak rettet mot økt forsyningssikkerhet fortsette å være en prioritert oppgave.

Avslutningsvis vil jeg konkludere med at energiforsyningen står overfor utfordringer på så vel globalt som på nordisk og nasjonalt plan i årene som kommer.

Takk for oppmerksomheten!