Aller først vil jeg gratulere Naturgassens hus med oppdraget om å etablere det nasjonale kompetansesenteret for sluttbrukerteknologi. Regjeringen foreslo opprettelsen av et slikt senter og at det skulle lokaliseres her på Haugalandet i St.meld. nr. 9 (2002-2003) Gassmeldingen. Forslaget fikk sin tilslutning i Stortinget som i tillegg ba om at senteret skulle etableres fra 1. januar 2004. Det har vi klart og det synes jeg vi kan være meget stolte av.

Regjeringen har for inneværende år bevilget 4 millioner kroner til opprettelsen av senteret. Midlene forvaltes av Enova SF. Enova arrangerte før jul en anbudskonkurranse hvor de spesifiserte tjenestene senteret skal utføre ble presentert. Naturgassens hus vant anbudskonkurransen og har nå altså inngått kontrakt med Enova om de spesifikke tjenestene som skal utføres, som nasjonalt kompetansesenter. Jeg har store forventninger til kompetansesenteret og er sikker på at senteret vil spille en viktig rolle i å bidra til økt kunnskap om bruk av naturgass i Norge.

Statens engasjement vil bli avgrenset til vesentlig å gjelde etableringen av senterets virksomhet. Etter som markedet for slike tjenester vokser vil det være naturlig at senteret går mot stadig større grad av selvfinansiering. Det forusettes derfor at ivaretakelsen av nasjonale oppgaver knyttet til sluttbrukerteknologi over tid krever mindre beløp.

Kompetansesenteret skal i hovedsak ivareta oppgaver av nasjonal karakter i forbindelse med informasjon, rådgivning, opplæring med hensyn til praktisk bruk av gass rettet mot sluttbruker og med det offentlige som oppdragsgiver. I tillegg skal Kompetansesenteret utføre oppgaver på rent kommersiell basis innenfor senterets virkeområde. Senteret er bedt om å vektlegge kvalitet og effektivitet i både i planlegging, etablering og drift av senteret. Dette er viktig for å utnytte ressursene på en best mulig måte.

Etter som bruken av naturgass øker er det særlig viktig at kunnskapen knyttet til bruken følger samme takt. Dette skal sikres gjennom opprettelsen av Kompetansesenteret. Konkrete oppgaver som senteret skal fokusere på i tiden fremover vil blant annet være:

• Kompetanseutvikling i sluttbrukerleddet. Dette omfatter opplæring av undervisningspersonell fra fagutdanningen og høyskoler og utforming av et opplæringsopplegg i gassteknologi for rørleggere og installatører av gassteknisk utstyr.
• Kvalitetssikring av installatører
• Samle inn, utvikle og formidle ny kunnskap på området sluttbrukerteknologi for det norske innenlandsmarkedet.

Jeg gleder meg til å følge utviklingen av Kompetansesenteret i årene fremover og har store forhåpninger til senteret og det viktige arbeidet som skal gjøres i regi av senteret.

Regjeringens politikk
Temaet for mitt foredrag er Vyer for gass i Norge og Regjeringens satsing. Jeg synes det faktum at jeg nå befinner meg i det nasjonale kompetansesenteret for naturgass sier relativt mye om Regjeringens syn på naturgass. Naturgass vil spille en viktig rolle i fremtidens energibilde, men det må skje innenfor en god miljøpolitisk ramme. Regjeringens naturgasspolitikk sikrer dette.

Bruk av naturgass omfatter mer enn direkte bruk. I St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm som Regjeringen la frem rett før jul fremheves naturgass som et av flere viktige punkter i Regjeringens politikk for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren. Regjeringen vil øke bruken av naturgass på en miljøvennlig måte. Det er i denne forbindelse to hovedsatsingsområder det er verdt å dvele ved. Det første gjelder Regjeringens satsing på utviklingen av gasskraftverk med CO ₂-håndtering og strategien for å øke den direkte bruken av naturgass.

Gasskraft med CO ₂-håndtering
Etter siste års debatt om kraftforsyningen, vil jeg minne om at det faktisk finnes tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på konvensjonell teknologi for levering av kraft til industri og alminnelig forsyning. Årsaken til at disse konsesjonene ikke er benyttet, ligger ikke i Regjeringens politikk. Aktørene har imidlertid vurdert at gassprisen i markedet ikke gir lønnsom produksjon i forhold til forventet prisutvikling for kraft.

Min holdning er uansett at konvensjonelle gasskraftverk er en kortsiktig løsning som vil gjøre det svært vanskelig for oss å overholde internasjonale miljøavtaler. Denne holdningen kommer også tydelig fram i Sem-erklæringen. Blant annet heter det at Samarbeidsregjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO ₂-frie gasskraftverk. Det forutsettes videre at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO ₂-fri teknologi inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen.

Energiproduksjon uten utslipp av forurensende gasser er et alternativ til konvensjonell, fossilbasert kraftproduksjon, som på lang sikt vil kunne redusere klimagassutslippene fra energiproduksjonen. I statsbudsjett for 2004 økte derfor Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 millioner kroner for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Den økte satsingen viser Regjeringens vilje til å prioritere dette området.

Jeg la fram en strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO ₂-håndtering i gassmeldingen for litt over et år siden. Stortinget behandlet meldingen i mars 2003 og sluttet seg i hovedsak til Regjeringens opplegg. Strategien baserer seg på flere elementer:

1. Statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling Vi vil fremme forslag om bevilgning til å gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt når det foreligger en konkret prosjektsøknad Regjeringen ønsker å støtte. Det må være en forutsetning at også industrien selv skal bære deler av kostnadene.

2. Investeringsstøtte Regjeringen tar sikte på å gi eventuell investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO ₂-håndtering fra 2006.

3. Etablering av et statlig innovasjonsselskap Vi vurderer nå mulige organisasjonsformer for et statlig innovasjonsselskap som skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig gasskraftteknologi. Selskapet skal etableres i Grenland innen utgangen av 2004. Vi vil melde tilbake til Stortinget i løpet av våren 2004 om planene for etablering av selskapet.

4. Utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO ₂, samt tilrettelegging for å bruke CO ₂ til trykkstøtte, eventuelt deponering Departementet vektlegger også arbeidet med å kartlegge potensialet for å bruke CO ₂ til økt oljeutvinning eller direkte deponering. Dersom CO ₂ kan få en positiv verdi, vil dette kunne bedre rammene for miljøvennlig gassskraftproduksjon betydelig.

Ved siden av den nasjonale satsingen, er det viktig med et bredt internasjonalt samarbeid for å kunne fremskynde etableringen av gasskraftverk med CO ₂-håndtering. Norge har derfor nylig undertegnet en internasjonal samarbeidsavtale med blant annet USA og EU for å videreutvikle teknologier knyttet til utskilling, lagring og bruk av CO ₂. Det viser at gasskraftverk med CO ₂-håndtering ikke bare er en norsk ambisjon, men har støtte i et internasjonalt miljø der vi kan få viktig drahjelp for å kunne realisere slike kraftverk hos oss.

Direkte bruk av naturgass
Naturgassressursene må utnyttes på en fornuftig måte. Det er nødvendig med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass. Dette kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. En slik strategi omfatter både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. Regjeringen har lagt opp til å videreføre satsingen på naturgass og spesielt støtte til bygging av infrastruktur.

Enova forvalter støttemidlene til infrastruktur inntil Stortinget har tatt stilling til de utredningene det ble bedt om i forbindelse med behandlingen av Gassmeldingen. Støtte til infrastruktur er viktig for å realisere målet om økt bruk av naturgass. Enova har nå utlyst støtteordningen og fristen er satt til 1. april for å søke. Jeg antar at Enova vil utdype hvordan gass støtten til gass forvaltes og hvordan dette passer inn i politikken for energiomlegging i det neste innlegget, og jeg vil kun foreta en kort gjennomgang.

Totalt er det 55,8 millioner kroner disponibelt for bygging av infrastruktur. I støttesammenheng for naturgass er dette er betydelig beløp, men avhengig av interessen er det trolig ikke tilstrekkelig til å kunne gi støtte til alle som søker. Det betyr at Enova vil måtte prioritere de mest lønnsomme prosjektene og som i tillegg oppfyller kravene som stilles. Et meget viktig krav som også understrekes i gassmeldingen er at støtten skal være utløsende for prosjektet.

For inneværende år er det bestemt at tilskudd til infrastruktur er begrenset til anlegg knyttet til transport av LNG (Liquefied Natural Gas). Hovedgrunnen til denne avgrensningen er størrelsen på bevilgningen. Etter departementets og Enovas vurdering vil støtte til kun LNG-løsninger gi større bruk av naturgass og dermed bredere erfaring. Det å høste erfaring med bruk av naturgass er et viktig aspekt ved støtteordningen.

Status oppfølging av gassmeldingen
Som kjent vedtok Stortinget at Regjeringen skulle "utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere, herunder rørtraseer, LNG- og CNG-anlegg, og hvordan gassen kan distribueres fra ilandføringsstedene."

Regjeringen ble videre bedt om å "vurdere de økonomiske sidene ved utbygging av en slik infrastruktur, inklusive lønnsomhetsbetraktninger, og utrede ulike finansieringsformer med statlig deltakelse for investeringer i infrastruktur, og komme tilbake til Stortinget med disse vurderingene så snart det lar seg gjøre, men senest i løpet av våren 2004."

Det har vært lagt opp til en omfattende og grundig utredning fra både NVE og OEDs side i forhold til utredningene Stortinget ba om. Både NVE og OED har samarbeidet med faglig dyktige utredningsmiljøer.

OED arbeider for tiden med å utarbeide en stortingsmelding med svar til Stortinget, med utgangspunkt i de utredningene som er utarbeidet. I tillegg til å omhandle infrastruktur for naturgass, vil departementet i meldingen redegjøre for status i forhold til opprettelsen av et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet og opprettelsen av et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gasskraftteknologi i Grenland. På grunn av den omfattende utredningsprosessen det er lagt opp til, med påfølgende arbeid i departementet, vil jeg informere om at svaret til Stortinget mest trolig vil komme på slutten av vårsesjonen i 2004. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å si noe mer konkret om innholdet i meldingen.

Jeg er meget stolt av at vi har klart å opprette et nasjonalt kompetansesenter for naturgass innenfor den tidsfristen Stortinget satte og at senteret ble lokalisert her på Haugalandet. Det er ingen tilfeldighet at senteret nå er etablert nettopp her. Denne regionen har gått foran som et lysende eksempel når det gjelder å ta i bruk naturgass. Jeg vil gå så langt i å kalle regionen en pionér-region for naturgass. Jeg tenker da spesielt på hva Gasnor har fått til, men også alle de andre miljøene og ildsjelene som har arbeidet for å øke kunnskapen og utbredelsen av naturgass.

Utviklingen har på ingen måte stoppet opp. Regjeringen vil før sommeren legge frem et svar for Stortinget i forhold til hvordan vi kan løse de videre utfordringene knyttet til økt bruk av naturgass. Med utgangspunkt i hva som skjer her i dag er jeg sikker på at disse utfordringene lar seg løse og at vi går en meget spennende fremtid i møte.