Like før jul la Regjeringen frem en Stortingsmelding om forsyningssikkerheten for strøm. Her peker Regjeringen på et bredt spekter av tiltak for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren. Vi trenger både energisparing og omlegging til andre energibærere enn vannkraft, men vi må også utnytte potensialet for mer vannkraftproduksjon der dette er forenlig med andre interesser.

Sammen med stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet har vi lagt frem en strategi for økt etablering av små vannkraftverk. Regjeringen gjør det nå lettere å etablere små vannkraftanlegg. Saksbehandlingen skal bli enklere og mer effektiv. Samtidig innføres tiltak som gjør utbygging av slike anlegg mer lønnsom. Strategien finner dere på Olje- og energidepartementets hjemmeside.

Småkraftverk
Det er veldig inspirerende å merke den entusiasmen som driftige mennesker, enten det er bønder og grunneiere eller andre, viser for å utnytte de mulighetene dette landet har når det gjelder småkraftverk. Denne entusiasmen smitter. Denne aktiviteten gir inntekter og flere ben å stå på for lokalsamfunnene, og det gir optimisme og engasjement. Som energiminister har jeg derfor ambisjoner om å gjøre det jeg kan for å legge til rette for at denne entusiasmen skal bli til håndfaste resultater i form av mange mye småkraftverk i de ulike delene av landet. Satsing på småkraftverk er god næringspolitikk, det er god distriktspolitikk, det er definitivt god miljøpolitikk, og ikke minst er det viktig for meg at det også er god energipolitikk!

Betegnelsen småkraftverk omfatter i denne sammenheng kraftverk med installert effekt under 10 MW. De minste kraftverkene er mikrokraftverk (installert effekt opp til 0,1 MW) og minikraftverk (installert effekt opp til 1 MW). Kraftverkenes bidrag til kraftoppdekkingen lokalt og til næringsutviklingen i distriktene gjør at regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt etablering av små kraftverk. I tillegg er det et viktig poeng at slike anlegg som hovedregel medfører små konsekvenser for miljøet.

Enklere og raskere saksbehandling
For å effektivisere saksbehandlingen fikk NVE i 2002 delegert myndighet etter vannressursloven til å gi konsesjoner til kraftverk med installert effekt opp til 5 MW, forutsatt at tiltaket bare behandles etter vannressursloven.

I fjor høst sendte departementet ut et høringsdokument med forslag til flere endringer i vassdragslovgivningen. Et av forslagene er å heve grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven fra 1000 til 4000 nat.hk. Endringen i industrikonsesjonsloven vil medføre at grensen for konsesjonsplikt faller bedre sammen med NVEs myndighet til å gi tillatelse til kraftverk med installert effekt opp til 5 MW. Forslaget vil medføre en forenklet og raskere saksbehandling, og innebærer også visse økonomiske incentiver for konsesjonærene som slipper å betale konsesjonsavgifter for de aktuelle kraftverk. Det tas sikte på å fremme en lovendringsproposisjon i vårsesjonen 2004.

Samlet plan for vassdrag er en nasjonal plan hvor gjenstående utbyggingsprosjekter er plassert i kategorier. Kategoriinndelingen er gjort på bakgrunn av prosjektenes miljøkonflikter og økonomi. For at et vannkraftprosjekt skal kunne konsesjonsbehandles, må det i utgangspunktet være plassert i kategori I i Samlet plan. Vannkraftprosjekter med installert effekt opp til 1 MW, eller med en årsproduksjon på inntil 5 GWh, er ikke omfattet av kravet om Samlet planbehandling.

Stortinget har bestemt at Samlet plan skal omlegges vesentlig, og det arbeides nå med å gjøre Samlet plan vassdragsbasert isteden for prosjektbasert. I den forbindelse vurderes det også å vesentlig heve grensen for fritak for Samlet planbehandling. På den måten vil saksbehandlingstiden for småskala vannkraft bli vesentlig redusert. Regjeringen vil legge fram sitt forslag om heving av grensen for Samlet planbehandling i proposisjonen om supplering av Verneplanen for vassdrag.

På NVEs nettsider – www.nve.no - ligger det også en veileder med praktisk og viktig informasjon for eventuelle utbyggere. Det tas videre sikte på å utarbeide en mer detaljert veileder om kravene til konsesjonssøknader.

NVE er i ferd med å avslutte arbeidet med å kartlegge mulige småkraftverkprosjekter. Ressursoversikten vil gi en teoretisk oversikt over potensialet for mikro-, mini- og småkraftverk, men for å få en realistisk oversikt er man avhengig av å blant annet kartlegge grunneierforhold, grunneierenes ønsker og kommunenes planer. I løpet av 2004 vil NVE arrangere mange dagsseminarer for kommuner, utbyggere og andre interesserte for å ta opp resultatet av kartleggingen for de små kraftverkene (med vekt på mini- og mikrokraftverk), og gi generell informasjon og veiledning omkring utbygging av små vannkraftverk. De første seminarene vil bli arrangert i Nordmøre, Trøndelagsfylkene og Helgeland. Etter hvert som tidspunkt for seminarer i de øvrige deler av landet blir klart, vil det bli kunngjort på NVEs hjemmeside – www.nve.no.

Økonomisk rammeverk
Fra 1. januar 2004 er det innført flere endringer knyttet til skattleggingen av kraftsektoren. Dette gjelder blant annet nedre grense for beregning av naturressursskatt og grunnrenteskatt. Tidligere var denne grensen satt slik at det ikke ilegges naturressurs- og grunnrenteskatt for kraftverk med installert effekt på opp til om lag 1,2 MW. Denne grensen er nå hevet slik at små kraftverkutbygginger under om lag 5 MW slipper å lignes for naturressurs- og grunnrenteskatt. I tillegg til at dette vil medføre en forenkling, vil også de økonomiske rammevilkårene for småskala vannkraft forbedres.

Spørsmålet om grønne sertifikater ble behandlet i Gassmeldingen som ble lagt frem høsten 2002 og som ble behandlet av Stortinget 27. mars 2003. Regjeringen utreder mulighetene for et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked. I den forbindelse må Regjeringen ta stilling til i hvor stor grad vannkraft skal omfattes av sertifikatmarkedet.

Olje- og energidepartementet ønsker å motivere til rask byggestart for nye anlegg. På den bakgrunn vil sertifikatberettigede anlegg som har byggestart etter 1. januar 2004 få sertifikater, selv om et pliktig sertifikatmarked måtte blir etablert etter dette tidspunktet.

Regjeringen går inn for å støtte prosjekter knyttet til forskning og utvikling av ny teknologi til mikro-, mini- og småkraftverk. Mye av dette arbeidet foregår ved NTNU i Trondheim hvor det er opprettet et kontrollaboratorium for turbiner. Det er viktig å sikre god kvalitet på det tekniske utstyret da dette vil være store investeringer for den enkelte utbygger. Støtte til forskning og utvikling er etter Regjeringens syn mer hensiktsmessig enn å støtte enkeltprosjekter økonomisk. Med ny teknologi, som for eksempel nye turbiner, vil kraftverkene i større grad utnytte potensialet og produsere mer vannkraft enn i dag. Det er åpnet for å støtte pilotprosjekter, og aktuelle prosjekter for 2003 var innenfor utforming av inntak og ny boreteknologi. For budsjettåret 2003 ble det bevilget 3 mill. kroner knyttet til utvikling av ny teknologi og kompetanse. Denne posten er nå økt til 6 mill. kroner i budsjettet for 2004.

Mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag
En rekke vassdrag er vernet i Verneplanen for vassdrag. Stortinget har bestemt at det ikke skal være adgang til å gi konsesjoner til verken små eller store kraftutbygginger i vernede vassdrag. I vurderingen av om et planlagt kraftverk utløser konsesjonsplikt er det tiltakets virkninger på allmenne interesser i vassdraget som er avgjørende. Der vassdraget er vernet skal det tas spesielt hensyn til verneinteressene i konsesjonspliktvurderingen. Likevel finnes det prosjekter som medfører så små virkninger i det vernede vassdraget at det ikke utløser konsesjonsplikt. Slike kraftverk vil være tillatt i vernede vassdrag.

Det er fra flere hold påpekt at en konsesjonsbehandling vil gi et bedre grunnlag for å vurdere tiltakets miljøvirkninger i et vernet vassdrag enn dagens ordning, der det avgjørende er om konsesjonsplikten utløses. I innstillingen til supplering av Verneplanen for vassdrag har NVE foreslått å åpne for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk (<1 MW) i vernede vassdrag. Det er mange gode grunner for å likestille bygging av mikro- og minikraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan få konsesjon. En forutsetning for å gi konsesjon vil selvsagt være at verneverdiene i vassdraget ikke svekkes. Olje- og energidepartementet vil tilrå NVEs forslag i proposisjonen om supplering av Verneplanen, som skal legges fram for Stortinget.

Kommunal planlegging
Dersom kommunene i arbeidet med kommuneplanen setter av vassdragsområder hvor det er ønskelig med små kraftverk, vil det være lettere å se flere prosjekter i sammenheng og kommunene vil bli trukket mer med i etableringen. En kartlegging av denne typen vil også kunne medføre en raskere avklaring av enkeltsaker, da flere prosjekter vil være i tråd med kommunens egen planlegging. I vernede vassdrag vil kommunene kunne bruke Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag for å angi områder egnet for mikro- og minikraftverk.

For å få en bedre forståelse av om økt bruk av kommunal planlegging er hensiktsmessig og hvordan det praktisk skal gjennomføres, både av hensyn til utbyggere, kommunen og NVE, vil departementet gå inn for at det blir prøvd ut i en eller to kommuner.

Kompetansesenter for små kraftverk
Ideen bak et kompetansesenter for små vannkraftverk kom fra Midtre Gauldal kommune, som står bak prosjektet "Miljøtilpasset el-kraftproduksjon ved små vannkraftverk i distriktsnorge". Hensikten med utredningen var blant annet å få klargjort det reelle potensialet for små kraftverk i en kommune hvor betydelige vassdragsområder er vernet, og på den bakgrunn vurdere muligheten for en helhetlig utvikling med hensyn til lokalisering av nye verk.

Gjennom dette arbeidet har Midtre Gauldal kommune opparbeidet seg en kompetanse innen planlegging av små kraftverk som vil være verdifull også for andre kommuner. På den tekniske siden, vil departementet fremheve det arbeidet som foregår ved NTNU.

Olje- og energidepartementet vil bidra til å gjøre viktig kompetanse tilgjengelig gjennom et kompetansesenter med utgangspunkt i disse to miljøene.

På denne bakgrunn burde det ligge godt til rette for å få realisert et betydelig antall av de planlagte mikro-, mini- og småkraftverkene rundt om i landet.