Foiler fra foredraget (i pdf format)

Kjære forsamling!
Først vil jeg få takke for at jeg har fått lov til å være til stede på denne FoU-konferansen og få mulighet til å innlede et så viktig tema som rammebetingelser for FoU.

Regjeringens visjon
Regjeringen har en visjon som sier at ”Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.” Ett slikt område er uten tvil energisektoren. Og innenfor denne sektoren står jo elkraftbransjen i en særstilling.

De statlige aktørene kan ha ulike mål for sin aktivitet knyttet til innovasjon og utvikling av ny teknologi. På den ene siden kan teknologiutvikling være et mål i den forstand at det gir verdiskapning i form av bedriftsutvikling, økt sysselsetting, økt avkastning eller økt konkurransekraft. En forutsetning her er at det er en viss etterspørsel etter varen eller tjenesten. På den annen side kan teknologiutvikling og innovasjon være et virkemiddel for å kunne nå andre politiske målsettinger, som for eksempel opprettholdelse av en sprett bosetning, inntektsutjevning mellom regioner, videreføring av kulturarv, mv.

For energimyndighetene vil teknologiutvikling være et virkemiddel for å få nye energiløsninger og ny energiproduksjon på markedet, noe som er nødvendig for å løse de oppgavene og problemstillinger en står overfor innen sektoren. I tillegg vil teknologiutvikling innen energisektoren også bidra til økt verdiskaping og næringsutvikling generelt.

Mål for teknologiutvikling innenfor energisektoren
De overordnede målene for innovasjon og næringsutvikling innenfor energisektoren vil derfor være:

• å legge grunnlag for industriell vekst og nyskapning innenfor energisektoren der norske aktører har spesielle fortrinn (kompetanseoppbygging)
• å utvikle produkter og teknologier som kan bidra til å nå nasjonale energipolitiske mål som energieffektivitet og energisikkerhet
• å utvikle norsk industri til å bli sentrale leverandører av miljøvennlige og energieffektive produkter og systemer i et nasjonalt og internasjonalt marked.

Endringene i energimarkedet legger grunnlaget for ny teknologibasert næringsutvikling. Det er viktig at næringslivet styrker og videreutvikler sin posisjon på energiområdet, både for å kunne betjene etterspørselen i hjemmemarkedet og for å sikre konkurransekraften utad. Fundamentet for sterke norske aktører legges gjennom en sterk og langsiktig satsing på forskning, utvikling og introduksjon av nye teknologier samt ulike markedsmessige tiltak. Dette søkes oppnådd gjennom et bredt sett av virkemidler for å stimulere til innovasjon og næringsutviklingen i hele landet.

De ulike virkemidlene må ses i et langsiktig perspektiv og i sammenheng med hverandre og med energipolitikken for øvrig ved at nye ideer og muligheter søkes fulgt opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet i markedet.

Olje- og energidepartementets virkemidler er i første rekke støtte til forskning og utvikling og støtte til introduksjon av nye energiteknologier.

Olje- og energidepartementets FoU-bevilgninger 2004
Departementet bevilger i 2004 om lag 177 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragssektoren. Dette fordeler seg på:

• 150 mill. kroner til Forskningsrådet
• 18,5 mill. kroner til forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning i NVE, og
• 8,5 mill. kroner til internasjonale samarbeid (hovedsakelig til Nordisk energiforskning)

Departementet gir også støtte til introduksjon av nye energiteknologier gjennom bevilgninger til Energifondet som forvaltes av Enova. Energifondet finansieres dels over statsbudsjettet og dels gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet. De samlede overføringene til Energifondet vil i 2004 være på om lag 560 mill. kroner.

Fra og med 2004 er all energiforskning i Forskningsrådet samlet i ett stort program kalt RENERGI – Fremtidens rene energisystem – med varighet 2004 - 2013. På OEDs bevilgning på 150 mill. kroner til Forskningsrådet er det gitt følgende føringer i budsjettproposisjonen:

• 27,6 mill. kroner til strategisk forskning (grunnleggende, langsiktig FoU)
• 72,4 mill. kroner til brukerstyrt forskning (næringsrettet, anvendt FoU
• 50,0 mill kroner til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk

= 150,0 mill. kroner

Ut over dette har OED ingen føringer på bevilgningene til Forskningsrådet. Det betyr at det er Forskningsrådet selv som fordeler forskningsmidlene ut på prosjekter hovedsakelig basert på innkomne prosjektsøknader.

RENERGI-programmet

RENERGI-programmets portefølje i 2004 er fordelt på disse prioriterte fagområdene:

• 20 mill. kroner til fornybar energiproduksjon
• 60 mill. kroner til naturgass, inkl. renseteknologi
• 20 mill. kroner til hydrogen
• 25 mill. kroner til energisystemer
• 5 mill kroner til energimarked
• 10 mill. kroner til energibruk
• 10 mill. kroner til energipolitikk og internasjonale avtaler

= 150 mill. kroner

Mye av midlene går til elkraftbransjen. Prosjektene ligger særlig innenfor området energisystemer, men også innenfor fornybar energiproduksjon og energimarked. Energiplanlegging og distribuert generering står sentralt. Jeg regner med at vi senere i konferansen vil få høre litt nærmere om hva det forskes på.

Den raske teknologiske endringstakten og internasjonaliseringen i energisektoren stiller økte krav til norske aktørers innovasjonsevne. Forskningen skal bringe frem nye produkter og tjenester i norsk næringsliv gjennom utvikling av kompetanse og teknologi. Størsteparten av den teknologiske utviklingen innenfor energisektoren skjer i mindre og mellomstore bedrifter, som ofte har begrensede ressurser å avsette til forskning og utvikling. For å bygge opp tilstrekkelig kompetanse innenfor sektoren kreves det derfor oppmerksomhet fra offentlig side. Det er et mål at statlige midler til energiforskning skal bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet, utløse FoU-innsats i privat sektor og resultere i økt innovasjon og nyskapning i næringslivet.

Enova har en sentral rolle når det gjelder utnyttelse av ny teknologi. Enova skal bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Viktige virkemidler for Enova er produksjonsrettede tiltak i form av investeringsstøtte til varmeanlegg og vindkraftanlegg, teknologiintroduksjon og introduksjon av naturgass. Formålet med disse støtteordningene er å øke lønnsomheten for tiltakshavere som ønsker å ta i bruk en teknologi som kan bidra til å nå de politiske målene om miljøvennlig omlegging av energiproduksjon og forbruk. Det gis også støtte til forbruksrettede tiltak rettet inn mot informasjon, kunnskapsoppbygging og nettverksbygging.

Gjennom støtte til teknologiutvikling legges det et grunnlag for videre norsk næringsutvikling og nye produkter innenfor områdene miljøvennlig energiproduksjon og energibruk. Nye bedrifter startes opp og etablerte bedrifter videreutvikler sin virksomhet som en følge av produktutvikling og ny teknologi. En forutsetning for å lykkes er at de nye teknologiene kan bli vellykket introdusert i et marked.

Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Jeg har lyst til å avslutte med noen ord om Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk – "Fra idé til verdi" – som ble lagt frem i oktober i fjor. Regjeringen ønsker med planen å bidra til en bevisstgjøring – både mot offentlige og private aktører – om behovet for økt innovasjon i norsk næringsliv. Den overordnede målsetningen for regjeringens innovasjonspolitikk er å legge til rette for økt verdiskaping over hele landet. Regjeringen har pekt ut fem fokusområder i planen:

• Rammebetingelser for næringslivet
• Kunnskap og kompetanse
• Forskning, utvikling og kommersialisering
• Entreprenørskap – oppstart av ny virksomhet, og
• Elektronisk og fysisk infrastruktur

På hvert av fokusområdene er det i planen angitt mål og prioriterte tiltak. Disse er tydelig gjengitt i planen, og jeg vil ikke gå nærmere inn på disse nå. De fem områdene griper i praksis inn i hverandre. Den gjensidige påvirkningen de har på hverandre illustrerer betydningen av et helhetlig perspektiv i innovasjonspolitikken.

Takk for oppmerksomheten!