Jeg takker for invitasjonen til NHOs energiseminar.

Det siste drøye året har vist hvor stor oppmerksomhet det er knyttet til spørsmål om energiforsyning, distribusjon og forbruk av elektrisk kraft. Regjeringen har sin oppmerksomhet rettet mot sikkerheten i energiforsyningen. Vår målsetning at det skal være nok energi til akseptable priser. Jeg skal i dette foredraget redegjøre nærmere for Regjeringens langsiktige strategier for en sikker energiforsyning.

Like før jul la Regjeringen fram Stortingsmelding nr. 18 Om forsyningssikkerheten for strøm m.v. I meldingen legges det opp til en politikk som både styrker energiforsyningen og styrker forbrukernes stilling i kraftmarkedet.

Evaluering og tiltak

Meldingen består i hovedsak av to deler

• Evaluering av kraftsituasjonen 2002-2003
• Tiltak for å styrke forsyningssikkerheten

Erfaringer fra høsten 2002-2003
Erfaringer fra høsten og vinteren 2002-2003

Situasjonen vinteren 2002-2003 gjorde det nødvendig med en grundig evaluering og gjennomgang av forsyningssikkerheten. Det ble igangsatt en rekke utredninger. Særlig ble det gjort vurderinger av hvordan kraftmarkedet fungerte, og om det var forhold ved kraftsystemet som ga grunnlag for å foreslå endringer i dagens organisering. I tillegg ble det utført utredninger på en rekke andre områder for å vurdere hensiktsmessige tiltak i en anstrengt kraftsituasjon.

En viktig konklusjon er at elektrisitetsforsyningen er blitt mer sårbar for svikt i tilsiget enn tidligere. Høsten 2002 var det usedvanlig lave tilsig til vannkraftanleggene i Norge, Sverige og Finland, og det nordiske kraftmarkedet ble satt på en hard prøve.

Viktige faktorer for at situasjonen lot seg håndtere
Strømprisene ble svært høye og det var lenge usikkert om det ville være nok vann i magasinene til å komme gjennom vårknipa. Sett i etterkant var det særlig fire forhold som hadde betydning for at den anstrengte situasjonen lot seg håndtere på en relativt god måte:

• Vannmagasinene var svært viktig som buffer mellom kraftproduksjon og -forbruk
• Ledig produksjonskapasitet i andre nordiske land ble etter hvert tatt i bruk
• Det ble stor import fra land utenfor Norden
• Forbruket av elektrisitet ble dempet, særlig ved overgang til andre energibærere

I tillegg gjennomførte myndighetene og de nordiske systemansvarlige selskapene en rekke tiltak. Jeg vil nå gå litt nærmere inn på de sentrale tilpasningene som fant sted i energimarkedet.

1) Vannkraftmagasinene er fortsatt den enkeltfaktoren som er av klart størst betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. I perioder med lave tilsig kan bruk av lagret vann i magasinene muliggjøre en større kraftproduksjon. I Norge tilsvarte tilsiget til vannmagasinene fra juli 2002 til juni 2003 95 TWh. Til sammenlikning var vannkraftproduksjonen 116 TWh.

I forbindelse med den spesielle situasjonen som oppsto i kraftmarkedet, tok flere til orde for en strengere regulering av vannkraftmagasinene enn det vi har i dag. Tanken bak et slikt forslag er at en på denne måten skal hindre at det eksporteres for mye kraft, og at det holdes større reserver i magasinene over året. I forbindelse med stortingsmeldingen ble det gjort grundige vurderinger av dette forslaget.

Det er flere årsaker til at en strengere regulering av vannmagasinene innenfor tappesesongen ikke vil være en god løsning. Tiltaket har små effekter for forsyningssikkerheten, samtidig som det gir store samfunnsøkonomiske kostnader. Tiltaket vil øke faren for flom og overløp, og på denne måten kunne gi tap av vannkraftproduksjon og flomskader. I tillegg vil det være store praktiske problemer knyttet til å skulle sette rimelige krav til magasinfyllingen – blant annet fordi vi har et svært stort antall magasiner og vassdrag med ulike egenskaper. Etter departementets syn vil et slikt tiltak være svært kostbart og gi store tap av produksjon av fornybar vannkraft.

(2) De ulike egenskapene til vannkraftverkene og de termiske kraftverkene gjør at det gjennom handel kan dras gjensidig nytte av forskjellene i Norden. Bortfallet av vannkraftproduksjon høsten og vinteren 2002-2003 ble i stor grad kompensert av økt termisk kraftproduksjon. Faktisk var varmekraftproduksjonen i første halvår 2003 nesten 50 prosent høyere enn i samme periode året før.

For at det nordiske kraftsystemet skal kunne utnytte ulikhetene mellom landene, er det viktig at utvekslingen med kraft fungerer godt. Kraftutvekslingen mellom Norge og nabolandene i hovedsak synes å ha vært rimelig ut fra ressurssituasjonen i landene. Også handelen på Nord Pool fungerte tilfredsstillende. Dette viser at kraftbørsen har den styrke og tillit blant aktørene som er nødvendig for å legge til rette for en effektiv prissetting i det nordiske kraftmarkedet.

(3) Kraftutvekslingen med land utenfor Norden ser også ut til å ha fungert relativt godt i perioden med redusert vannkraftproduksjon. Dette bidro i stor grad til å dempe konsekvensene av tilsigssvikten. Nettoimporten av elektrisitet til Norden økte gradvis fra sommeren 2002 og fram til årsskiftet 2002-2003.

(4) Utviklingen i kraftmarkedet høsten og vinteren 2002-2003 bidro til at el-forbruket ble dempet, mens bruken av andre energibærere i ulik grad økte. For eksempel ser det ut til at salget av fyringsoljer og ved har vært relativt høyt. Overgangen til andre energibærere gjør det vanskelig å si hva som er den samlede virkningen for energibruken generelt, men det er ikke tvil om at el-forbruket det siste året har vært lavere enn på flere år. Nå ser vi imidlertid at en normalisering av situasjonen i kraftmarkedet igjen bidrar til vekst i el-forbruket.

Som en oppsummering av evalueringen av kraftsituasjonen i fjor, synes det ikke å være grunnlag for å peke på noen alvorlig svikt i markedets tilpasning i 2002-2003 ut fra de utredninger som ble gjort. Det nordiske kraftmarkedet ble satt på hard prøve, men greide oppdekningen etter en usedvanlig tørr høst.

Samtidig er det ingen tvil om at prisene på strøm ble uakseptabelt høye sist vinter. Det er derfor viktig å arbeide for å redusere utslagene av alvorlige tørrårssituasjoner, både gjennom å sikre forbrukerne bedre og gjennom å legge til rette for en mer robust energiforsyning.

Regjeringens politikk for en styrket forsyningssikkerhet
En politikk for styrket forsyningssikkerhet

De siste ti årene har kraftsystemet opplevd tre perioder med nedbørssvikt og påfølgende sterk nedtapping av magasinene. Vi må være forberedt på at liknende tilsigssvikt kan skje igjen. Regjeringen har stor oppmerksomhet mot dette, og vil satse sterkere på en miljøvennlig energiomlegging for å få en sikker energiforsyning.

I stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet for strøm legger Regjeringen fram en tipunktsliste med tiltak for å redusere sårbarheten. Denne listen består dels av tiltak for en mer robust kraftforsyning og dels av tiltak for å bedre håndteringen av framtidige situasjoner med svikt i tilsiget. Det er lagt betydelig vekt på å styrke forbrukernes stilling i kraftmarkedet.

En mer stabil energitilgang enn i dag krever at Norges energiforsyning gjøres mindre avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer. Dette krever en langsiktig omlegging av energiproduksjon og energibruk. Energifondet og Enova utgjør en bærebjelke i den langsiktige strategien for bedret forsyningssikkerhet. Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010. Regjeringen vil heve ambisjonsnivået i energiomleggingen og for 2004 økes Energifondets inntekter til 565 millioner.

Videre vil Regjeringen satse på å styrke infrastrukturen for fjernvarme. Dagens svakt utbygde infrastruktur er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder i energiforsyningen. Regjeringen foreslår derfor en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme. Målet er å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiode. Regjeringen vil komme med forslag til en støtteordning i forbindelse med budsjettet for 2005.

Vannkraften vil fortsatt i mange år framover være vår dominerende miljøvennlige energikilde. Regjeringen vil legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjonen og prioritere nye vannkraftprosjekter som kan realiseres uten at store miljøverdier blir berørt. Dette skal blant annet skje gjennom å legge til rette for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk og bygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Jeg vil her vise til Regjeringens strategi for økt etablering av småkraftverk som ble lagt fram før jul.

Det er i denne sammenheng naturlig å nevne at Regjeringen høsten 2003 la frem flere forslag til endringer i kraftskattereglene, først og fremst for å legge bedre til rette for prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

I tillegg har Regjeringen pekt på at det innenfor dagens regelverk er enkelte elementer som gjør at grunnrenteskatten ikke virker helt nøytralt i forhold til investeringsbeslutninger. Regjeringen har derfor varslet at det skal fremlegges en nærmere vurdering av endringer i grunnrenteskatten i budsjettet for 2005.

Å bidra til et internasjonalt marked for grønne sertifikater er et viktig mål for Regjeringen. Stortinget har bedt oss om å ta initiativ til - fortrinnsvis - et felles norsk-svensk pliktig grønt sertifikatmarked. Tanken er at dette eventuelt kan samordnes med et mer omfattende internasjonalt sertifikatmarked senere. En fordel med et felles marked er større likviditet i sertifikater, noe som bidrar til at markedet fungerer mer effektivt. Det sikrer også bedre utnyttelse av naturressursene ved at de rimeligste ressursene blir utnyttet først.

Jeg arbeider for å etablere et felles pliktig marked for grønne sertifikater med Sverige. Sverige startet som dere vet opp et system for el-sertifikater 1. mai 2003. Vi er nå i dialog med svenske myndigheter, og utsiktene til å etablere et felles marked synes gode. Vi vil melde tilbake til Stortinget om denne saken i løpet av våren 2004. Den tidligst mulige oppstart av et felles marked vil være 1. januar 2006.

Jeg ønsker å hindre en svikt i investeringer som kan komme frem til den tid rammene for et sertifikatmarked er på plass. Derfor har jeg bedt Enova vurdere mulige overgangsordninger for sertifikatmarkedet. De har levert en rapport til departementet som jeg nå vurderer.

Økt, miljøvennlig bruk av naturgass er et viktig element i strategien for en bredere og mer fleksibel energiforsyning. Bruk av naturgass vil både gi et bredere grunnlag for energiforsyningen og redusere sårbarheten for tørrår. Gasskraftverk med CO ₂ -håndtering vil både bidra til en styrket kraftforsyning, og gi vesentlig lavere utslipp av klimagasser enn konvensjonelle gasskraftverk. Regjeringen vil legge fram en egen melding for Stortinget før sommeren med forslag til hvordan man skal øke bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte.

I denne meldingen vil jeg også komme tilbake til opprettelsen av innovasjonsselskap for miljøvennlige gassteknologier i Grenland. Innovasjonsselskapet vil få i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål. Selskapet vil bli etablert innen utgangen av 2004.

I tillegg til det som er nevnt, er det viktig for Norge å arbeide for økt integrering med andre lands energisystemer. På grunn av svekkelsen av kraftbalansen, fylles overføringsforbindelsene til utlandet i stadig større grad opp med import også i år med mer normal produksjon. Økt overføringskapasitet til utlandet bedrer fleksibiliteten for både det norske og det nordiske kraftmarkedet. Statnett har som systemansvarlig selskap ansvar for å foreta nødvendige investeringer både i det sentrale overføringsnettet og i overføringsforbindelser til utlandet. Statnetts investeringer skal vurderes ut fra samfunnsøkonomiske lønnsomhetskriterier.

En må, som sagt, basere seg på at det kan bli perioder med betydelig nedbørssvikt i årene som kommer. I tillegg til tiltakene for en mer robust energiforsyning og bedret kraftbalanse, er det derfor viktig å rette oppmerksomhet mot situasjoner med særlig svikt i vannkraftproduksjonen. Jeg vil nå komme nærmere inn på hvordan regjeringen vil redusere sårbarheten i situasjoner hvor kraftsituasjonen er svært anstrengt.

Regjeringen legger avgjørende vekt på at faren for rasjoneringsinngrep skal være redusert til et absolutt minimum. Regjeringen vil derfor sørge for muligheten til å supplere markedet med ekstra sikkerhet i svært anstrengte kraftsituasjoner. Sikkerhetssystemet må bestå av både organisatoriske og operasjonelle virkemidler, og det er viktig at ansvarsforholdene er klare. Særlig gjelder det forholdet mellom NVE og Statnett.

Statnett er pålagt å sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid ved å blant annet foreta nettinvesteringer når dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er nødvendigvis ikke slik at nettinvesteringer alltid er det mest lønnsomme virkemidlet mot svært anstrengte kraftsituasjoner. Jeg har derfor også lagt stor vekt på at Statnett også har ansvaret for løpende å vurdere, utforme og eventuelt gjennomføre andre virkemidler. Disse virkemidlene skal være rettet mot svært anstrengte kraftsituasjoner og må vurderes på lik linje med nettinvesteringer.

Jeg har i meldingen særlig pekt på at et aktuelt virkemiddel må være etablering av produksjonsreserver. Slike reserver vil bidra til økt sikkerhet i det norske kraftsystemet. Mobil eller fast reservekapasitet for kraftproduksjon må vurderes. Den mest aktuelle reservekapasiteten er gassturbiner. Disse kan være eid eller leid av Statnett.

Reservene skal kun være tilgjengelig for den systemansvarlige i en svært anstrengt kraftsituasjon, og vil på denne måten være utenfor det ordinære markedet. I praksis betyr det at det først kan tas i bruk når faren for rasjonering er stor. Reservene vil i de aller fleste år ikke tas i bruk. Nødvendige og gjennomførbare tillatelser og konsesjoner etter blant annet energi- og forurensingsloven, er en forutsetning. Det er i tillegg viktig at investeringsbeslutningene til aktørene i markedet påvirkes minst mulig negativt, og at det tas tilstrekkelig hensyn til at Statnett skal opptre nøytralt og uavhengig i forhold til aktørene i kraftmarkedet. NVE skal fastsette kriterier for de ulike virkemidlene og forslag til virkemidler skal forelegges NVE for godkjenning.

NVE er rasjoneringsmyndighet i Norge og har ansvaret for planlegging og administrativ gjennomføring av tiltak. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta i bruk tiltak som fjerner enhver risiko for at rasjoneringsinngrep blir nødvendig. Skulle imidlertid en rasjoneringssituasjon oppstå, noe som jeg anser som svært lite sannsynlig, må den håndteres på en tilfredsstillende måte. NVE har i dag på plass planer som muliggjør rasjonelle rasjoneringstiltak på de øverste nettnivåene, og det arbeides med å etablere tilsvarende planer på det laveste nettnivået.

Rasjoneringstiltakene skal bare kunne benyttes når det foreligger ekstraordinære forhold som umuliggjør balanse mellom produksjon, overføring og forbruk ved bruk av alle tilgjengelige markedsmessige løsninger og den systemansvarliges ulike virkemidler.

NVE har ansvaret for å vurdere kraftsituasjonen løpende, herunder ansvar for å utarbeide framskrivninger om kraftsituasjonen. Statnett har ansvaret for å informere om forhold som hører inn under systemansvaret. I svært anstrengte kraftsituasjoner har NVE et spesielt ansvar for å sikre en mest mulig helhetlig og koordinert informasjon om kraftsituasjonen.

Jeg legger til grunn at Regjeringens klargjøring av Statnetts og NVEs ansvar reduserer sannsynligheten for at vi kommer i svært anstrengte kraftsituasjoner som i verste fall kan ha rasjonering som følge. Statnetts ulike virkemidler vil kunne medvirke til at svært anstrengte kraftsituasjoner håndteres bedre dersom de oppstår.

Regjeringen legger sist, men ikke minst, stor vekt på tiltak som kan bidra til økt f orbrukerfleksibilitet i en anstrengt kraftsituasjon og å styrke forbukernes stilling i kraftmarkedet. Kontraktsutforming, betalingsmåter, måling og bruk av ny teknologi er sentralt. Forbrukerne viser økt interesse for omlegging av sitt el-forbruk og for å redusere energikostnadene. Det skal legges til rette for at forbrukerne i større grad skal ha et reelt valg mellom ulike energikilder.

Regjeringen ønsker også å bidra til å få utviklet nye kontraktstyper blant annet for husholdningskunder. Særlig interessant er kontrakter som kan være et alternativ til dagens fastpriskontrakter, som samtidig kan være gunstige i forhold til å opprettholde fleksibiliteten i forbruket og motivasjonen til sparing hos den enkelte. Jeg er spent på å se hvordan bransjen vil ta denne utfordringen. Det skal fortsatt være slik at det er leverandørenes ansvar å utvikle nye kontraktsformer.

Stortingsmeldingen poengteres også at departementet ønsker at toveiskommunikasjon skal tas i bruk i kraftmarkedet. NVE skal foreta vurderinger av problemstillinger rundt toveiskommunikasjon med grunnlag i blant annet et pågående prosjekt kalt ”Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT”. Jeg nevner at departementet nylig innvilget EBL Kompetanses søknad om 350.000 kr til prosjektet. NVEs anbefalning skal fremlegges for departementet i løpet av oktober. Departementet vil trekke sine endelige konklusjoner om toveiskommunikasjon etter at NVEs tilrådning foreligger.

Departementet arbeider også med hvordan prisfastsettelsen skal være for de såkalte ventetariffene.

Videre vurderer NVE nå muligheten for å innføre pålegg om fellesfakturering. Denne vurderingen omfatter også spørsmålet om det bør pålegges kraftleverandørene å forestå all administrativ og avregningsmessig kundehåndtering for både nett og kraft.

Elnettet er en vesentlig del av energiforsyningen, og hvordan nettvirksomheten drives og reguleres er viktig. Dagens reguleringsmodell av nettselskapenes inntekter utløper i 2006. Det er NVEs ansvar å gjennomføre og å implementere den modellen som skal gjelde etter 2006. Hensynet til leveringskvaliteten må vektlegges i den nye modellen, og det er viktig at reguleringsregimet sikrer tilstrekkelig med investeringer til rett tid. Det er min holdning at investeringer, leveringskvalitet og kundeinteresser må få større oppmerksomhet enn tidligere.

Til slutt vil jeg understreke at energipolitikken krever langsiktige perspektiver, og dermed ser en ikke alltid resultatene av sin politikk innenfor en regjeringsperiode. Dagens regjering har et langsiktig perspektiv på den politikken vi fører. Jeg viser for eksempel til at det er nedsatt et hjemfallsutvalg som skal se nærmere på hjemfallsordningen. Dette er viktige og langsiktige spørsmål. Konklusjonene fra utvalget skal bringe klarhet i problematikken, og bidra til en avklaring av rammebetingelsene. I dag er det selskaper og investorer som sitter på gjerdet og venter med å gjennomføre sine strategier, frem til at avklaringer rundt hjemfall er på plass.

Videre viser tiltakene jeg nå har gått gjennom hvordan Regjeringen arbeider bredt for å få en sikker energiforsyning. Det jobbes både med å styrke energiforsyningen, å styrke forbrukernes stilling i kraftmarkedet og å skjerpe beredskapen for effektiv håndtering av anstrengte kraftsituasjoner. Dette er en omfattende innsats for å nå Regjeringens målsetting at det skal være nok energi til akseptable priser. Jeg ser fram til at stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm skal opp i Stortinget 18. mai.

Takk for oppmerksomheten!