Foiler fra foredraget (i pdf format)

Like før jul la Regjeringen frem en Stortingsmelding om forsyningssikkerheten for strøm. Her peker Regjeringen på et bredt spekter av tiltak for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren. Vi trenger både energisparing og omlegging til andre energibærere enn vannkraft, men vi må også utnytte potensialet for mer vannkraftproduksjon der dette er forenlig med andre interesser.

Strategien
Sammen med stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet har vi lagt frem en strategi for økt etablering av små vannkraftverk. Regjeringen gjør det nå lettere å etablere små vannkraftanlegg. Saksbehandlingen skal bli enklere og mer effektiv. Samtidig innføres tiltak som gjør utbygging av slike anlegg mer lønnsom. Strategien finner dere på Olje- og energidepartementets hjemmeside

Småkraftverk
Det er veldig inspirerende å merke den entusiasmen som driftige mennesker, enten det er bønder og grunneiere eller andre, viser for å utnytte de mulighetene dette landet har når det gjelder småkraftverk. Denne entusiasmen smitter. Denne aktiviteten gir inntekter og flere ben å stå på for lokalsamfunnene, og det gir optimisme og engasjement. Som energiminister har jeg derfor ambisjoner om å gjøre det jeg kan for å legge til rette for at denne entusiasmen skal bli til håndfaste resultater i form av mange mye småkraftverk i de ulike delene av landet. Satsing på småkraftverk er god næringspolitikk, det er god distriktspolitikk, det er definitivt god miljøpolitikk, og ikke minst er det viktig for meg at det også er god energipolitikk!

Betegnelsen småkraftverk omfatter i denne sammenheng kraftverk med installert effekt under 10 MW. De minste kraftverkene er mikrokraftverk (installert effekt opp til 0,1 MW) og minikraftverk (installert effekt opp til 1 MW). Kraftverkenes bidrag til kraftoppdekkingen lokalt og til næringsutviklingen i distriktene gjør at regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt etablering av små kraftverk. I tillegg er det et viktig poeng at slike anlegg som hovedregel medfører små konsekvenser for miljøet.

Enklere og raskere saksbehandling
For å effektivisere saksbehandlingen fikk NVE i 2002 delegert myndighet etter vannressursloven til å gi konsesjoner til kraftverk med installert effekt opp til 5 MW, forutsatt at tiltaket bare behandles etter vannressursloven.

I fjor høst sendte departementet ut et høringsdokument med forslag til flere endringer i vassdragslovgivningen. Et av forslagene er å heve grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven fra 1000 til 4000 nat.hk. Endringen i industrikonsesjonsloven vil medføre at grensen for konsesjonsplikt faller bedre sammen med NVEs myndighet til å gi tillatelse til kraftverk med installert effekt opp til 5 MW. Forslaget vil medføre en forenklet og raskere saksbehandling, og innebærer også visse økonomiske incentiver for konsesjonærene som slipper å betale konsesjonsavgifter for de aktuelle kraftverk. Lovendringsproposisjonen ble lagt frem for Stortinget rett før påske.

Samlet plan for vassdrag er en nasjonal plan hvor gjenstående utbyggingsprosjekter er plassert i kategorier. Kategoriinndelingen er gjort på bakgrunn av prosjektenes miljøkonflikter og økonomi. For at et vannkraftprosjekt skal kunne konsesjonsbehandles, må det i utgangspunktet være plassert i kategori I i Samlet plan. Vannkraftprosjekter med installert effekt opp til 1 MW, eller med en årsproduksjon på inntil 5 GWh, er ikke omfattet av kravet om Samlet planbehandling.

Stortinget har bestemt at Samlet plan skal omlegges vesentlig, og det arbeides nå med å gjøre Samlet plan vassdragsbasert isteden for prosjektbasert. I den forbindelse vurderes det også å vesentlig heve grensen for fritak for Samlet planbehandling. På den måten vil saksbehandlingstiden for småskala vannkraft bli vesentlig redusert. Regjeringen vil legge fram sitt forslag om heving av grensen for Samlet planbehandling i proposisjonen om supplering av Verneplanen for vassdrag.

På NVEs nettsider - ligger det også en veileder med praktisk og viktig informasjon for eventuelle utbyggere. Det tas videre sikte på å utarbeide en mer detaljert veileder om kravene til konsesjonssøknader.

NVE er i ferd med å avslutte arbeidet med å kartlegge mulige småkraftverkprosjekter. Ressursoversikten gir en teoretisk oversikt over potensialet for mikro-, mini- og småkraftverk, men for å få en realistisk oversikt er man avhengig av å blant annet kartlegge grunneierforhold, grunneierenes ønsker og kommunenes planer. I løpet av 2004 vil NVE arrangere mange dagsseminarer for kommuner, utbyggere og andre interesserte for å ta opp resultatet av kartleggingen for de små kraftverkene (med vekt på mini- og mikrokraftverk), og gi generell informasjon og veiledning omkring utbygging av små vannkraftverk. De første seminarene er allerede arrangert i Surnadal, Trondheim, Grong og Mosjøen. De neste er planlagt i mai og juni i Narvik, Fauske og Tromsø. Nærmere informasjon om møtene og tidspunkter kunngjøres på NVEs hjemmeside.

Økonomiske rammevilkår
Fra 1. januar 2004 er det innført flere endringer knyttet til skattleggingen av kraftsektoren. Dette gjelder blant annet nedre grense for beregning av naturressursskatt og grunnrenteskatt. Tidligere var denne grensen satt slik at det ikke ilegges naturressurs- og grunnrenteskatt for kraftverk med installert effekt på opp til om lag 1,2 MW. Denne grensen er nå hevet slik at små kraftverkutbygginger under om lag 5 MW slipper å lignes for naturressurs- og grunnrenteskatt. I tillegg til at dette vil medføre en forenkling, vil også de økonomiske rammevilkårene for småskala vannkraft forbedres.

Regjeringen går inn for å støtte prosjekter knyttet til forskning og utvikling av ny teknologi til mikro -, mini - og småkraftverk. Mye av dette arbeidet foregår ved NTNU i Trondheim hvor det er opprettet et kontrollaboratorium for turbiner. Det er viktig å sikre god kvalitet på det tekniske utstyret da dette vil være store investeringer for den enkelte utbygger. Støtte til forskning og utvikling er etter Regjeringens syn mer hensiktsmessig enn å støtte enkeltprosjekter økonomisk. Med ny teknologi, som for eksempel nye turbiner, vil kraftverkene i større grad utnytte potensialet og produsere mer vannkraft enn i dag. Det er åpnet for å støtte pilotprosjekter, og aktuelle prosjekter for 2003 var innenfor utforming av inntak og ny boreteknologi. For budsjettåret 2003 ble det bevilget 3 mill. kroner knyttet til utvikling av ny teknologi og kompetanse. Denne posten er nå økt til 6 mill. kroner i budsjettet for 2004.

Spørsmålet om et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet – også omtalt som grønne sertifikater, ble behandlet i Gassmeldingen som ble lagt frem høsten 2002 og som ble behandlet av Stortinget 27. mars 2003. Regjeringen arbeider for å etablere et felles norsk-svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked.

Grønne sertifikater
Et pliktig sertifikatmarked kan bli en viktig del av energipolitikken, og er etter departementets vurdering et nyttig virkemiddel for å øke produksjonen av fornybar elektrisitet. Departementet legger stor vekt på god fremdrift i arbeidet og tar sikte på innføring av et felles norsk-svensk sertifikatmarked fra 1. januar 2006. I løpet av våren vil departementet legge fram en stortingsmelding om blant annet den felles ordningen med sertifikater til fornybar elektrisitet i Norge og Sverige. Det vil bli gjort rede for nødvendige forberedelser til etableringen av et sertifikatmarked i Norge og for sertifikatmarkedet i Sverige. Det må blant annet lages en lov om sertifikatmarkedet, og det er behov for å gjøre viktige avklaringer med svenske myndigheter. Tidsskjemaet er stramt, men departementet prioriterer arbeidet med et slikt system høyt.

Offentlig støtte er fremdeles nødvendig for å få frem mer elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder. Det er bred politisk enighet i Norge om å satse på fornybare energikilder. Tradisjonelt har denne satsingen vært et nasjonalt anliggende, men et internasjonalt samarbeid kan gi en bedre utnyttelse av ressursene. Det kommer av at de naturgitte forholdene for å ta i bruk ulike teknologier varierer mellom landene. I et internasjonalt sertifikatmarked vil de rimeligste ressursene bli utnyttet enten det er i Norge eller i andre land som deltar i markedet.

Norske bedrifter har allerede solgt ulike typer sertifikater til flere utenlandske selskap. Olje- og energidepartementet vil være med å skape et grunnlag for utvikling av mer fornybar elektrisitet i Europa gjennom et sertifikatmarked. Det vil også være med å legge grunnlaget for verdiskaping i Norge som har både vindressurser og vannkraftressurser.

For meg er det viktig at vi etablerer et sertifikatmarked med størst mulig grad av forutsigbarhet og stabilitet. Dette er viktig for investorene, og det er selvfølgelig viktig at sertifikatene kan utløse investeringer. For å få til et godt investeringsklima er det også nødvendig å lage et sertifikatmarked som er langsiktig. Vi må lage et system som både investorer, elleverandører og kunder kan ha tillit til.

Spørsmålet om hvilke teknologier og anlegg som blir omfattet av sertifikatmarkedet vil bli drøftet i meldingen. Dette er svært viktig for utformingen av et sertifikatmarked og Regjeringen vil nøye vurdere dette. En endelig garanti for hvilke anlegg som skal omfattes av sertifikatmarkedet vil måtte avvente Stortingets behandling av loven om et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. Spørsmålet om hvilke teknologier som skal omfattes er sammensatt. Det er mange hensyn å ta. I et internasjonalt system er det viktig å sørge for at de norske ressursene blir verdsatt på samme måte som de utenlandske. Jeg er også blitt advart mot avgrensinger som kan lede til at de fysiske løsningene ikke blir optimale. Samtidig er jeg redd for at viktige ressurser ikke skal bli konkurransedyktige i dette markedet. Jeg tenker da særlig på de rike vindressursene som vi har. Departementet vurderer ulike tilnærminger til disse utfordringene. For eksempel kan en begrenset tilleggsstøtte til vindkraften bidra til å sikre en vesentlig satsing også i framtida.

Olje- og energidepartementet ønsker å motivere til rask byggestart for nye anlegg. På den bakgrunn vil sertifikatberettigede anlegg som har byggestart etter 1. januar 2004 få sertifikater, selv om et pliktig sertifikatmarked måtte bli etablert etter dette tidspunktet. Det er mye diskusjon om byggstart er den riktige avgrensingen. Jeg vil komme tilbake til dette spørsmålet når departementet har utredet konsekvensene av andre løsninger. Ingen vil tape på en presisering, så jeg anser at hovedformålet med den klargjøringen som ble gjort før jul er ivaretatt. Det reduserer insentivene til å utsette bygging av nye anlegg.

Et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet er tema for de to neste foredragene på programmet (etter lunsj).

Supplering av Verneplanen for vassdrag
Gjennom Stortingets behandling av Verneplan I – IV for vassdrag er 341 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Kraftpotensialet i disse vassdragene er om lag 36,5 TWh. Det er over 30 år siden Verneplan I ble vedtatt, og med Verneplan IV som ble vedtatt av Stortinget i 1993, kom det som skulle være den siste delen av landsplanen for vern av vassdrag mot kraftutbygging. Våren 2001 vedtok Stortinget at Verneplan for vassdrag skal suppleres, og forutsetningen var at Regjeringen skulle komme med et forslag til supplering samtidig med forslag til omlegging av Samlet plan og andre runde av nasjonale laksevassdrag. Nå vil verneplansuppleringen bli lagt frem først.

Det ble nedsatt en styringsgruppe (SG) for arbeidet, som ble ledet av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning og NVE. SGs forslag ble oversendt NVE.

NVE sendte styringsgruppens forslag på en bred høring. Lokale og regionale myndigheter, statlige og regionale forvaltningsetater, utbyggere, interesseorganisasjoner og grunneier- og næringsorganisasjoner ga til kjenne sine synspunkter. På bakgrunn av styringsgruppas forslag og de innkomne uttalelsene, utarbeidet NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet.

Forslaget fra SG innebærer at et utbyggingspotensial på ca. 9,4 TWh vernes.

Forslaget fra NVE innebærer at et utbyggingspotensial på ca. 6 TWh vernes.

Av forskjellen i vernet utbyggingspotensiale på ca. 3,4 TWh mellom SG og NVE, skriver ca. 2,4 TWh seg fra Bjerkreim og Vefsna, som SG foreslår vernet og NVE ikke.

Olje- og energidepartementet har hatt NVEs innstilling på høring, og det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget innen sommeren.

Mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag
En rekke vassdrag er som sagt vernet i Verneplanen for vassdrag. Stortinget har bestemt at det ikke skal være adgang til å gi konsesjoner til verken små eller store kraftutbygginger i vernede vassdrag. Der et planlagt kraftverk vil belaste den alminnelige lavvannføringen, følger det av vannressursloven § 10 at tiltaket er konsesjonspliktig, men utover denne bestemmelsen følger ikke konsesjonsplikten automatisk av en bestemt belastning av middelvannføringen i vassdraget. I den generelle konsesjonspliktbestemmelsen i vannressursloven § 8 er det tiltakets virkninger på allmenne interesser i vassdraget som er avgjørende for om konsesjonsplikten inntrer, og der vassdraget er vernet skal det tas spesielt hensyn til verneinteressene i konsesjonspliktvurderingen.

Det innebærer at konsesjonspliktvurderingen blir strengere i vernede vassdrag. Likevel finnes det prosjekter som medfører så små virkninger i det vernede vassdraget at det ikke utløser konsesjonsplikt. Slike kraftverk vil være tillatt i vernede vassdrag.

Det er fra flere hold påpekt at en konsesjonsbehandling vil gi et bedre grunnlag for å vurdere tiltakets miljøvirkninger i et vernet vassdrag enn dagens ordning, der det avgjørende er om konsesjonsplikten utløses. I innstillingen til supplering av Verneplanen for vassdrag har NVE foreslått å åpne for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk (installert effekt <1 MW) i vernede vassdrag. Det er mange gode grunner for å likestille bygging av mikro- og minikraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan få konsesjon. En forutsetning for å gi konsesjon vil selvsagt være at verneverdiene i vassdraget ikke svekkes. Olje- og energidepartementet vil tilrå NVEs forslag i proposisjonen om supplering av Verneplanen, som skal legges fram for Stortinget.

Kommunal planlegging og kompetansesenter
Dersom kommunene i arbeidet med kommuneplanen setter av vassdragsområder hvor det er ønskelig med små kraftverk, vil det være lettere å se flere prosjekter i sammenheng og kommunene vil bli trukket mer med i etableringen. En kartlegging av denne typen vil også kunne medføre en raskere avklaring av enkeltsaker, da flere prosjekter vil være i tråd med kommunens egen planlegging. I vernede vassdrag vil kommunene kunne bruke Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag for å angi områder egnet for mikro- og minikraftverk.

For å få en bedre forståelse av om økt bruk av kommunal planlegging er hensiktsmessig og hvordan det praktisk skal gjennomføres, både av hensyn til utbyggere, kommunen og NVE, vil departementet gå inn for at det blir prøvd ut i en eller to kommuner.

Kompetansesenter for små kraftverk
Ideen bak et kompetansesenter for små vannkraftverk kom fra Midtre Gauldal kommune, som står bak prosjektet "Miljøtilpasset el-kraftproduksjon ved små vannkraftverk i distriktsnorge". Hensikten med utredningen var blant annet å få klargjort det reelle potensialet for små kraftverk i en kommune hvor betydelige vassdragsområder er vernet, og på den bakgrunn vurdere muligheten for en helhetlig utvikling med hensyn til lokalisering av nye verk.

Gjennom dette arbeidet har Midtre Gauldal kommune opparbeidet seg en kompetanse innen planlegging av små kraftverk som vil være verdifull også for andre kommuner. På den tekniske siden, vil departementet fremheve det arbeidet som foregår ved NTNU.

Olje- og energidepartementet vil bidra til å gjøre viktig kompetanse tilgjengelig gjennom et kompetansesenter med utgangspunkt i disse to miljøene.

På denne bakgrunn burde det ligge godt til rette for å få realisert et betydelig antall av de planlagte mikro-, mini- og småkraftverkene rundt om i landet.

Takk for oppmerksomheten