La meg først benytte anledningen til å takke for invitasjonen til konferansen. La meg også gratulere operatøren, partnere og leverandørene med fullføringen av Graneprosjektet.

Norge har fra naturens side alle forutsetninger for å være en ledende energileverandør i Europa. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser.

Jeg vil i dagens foredrag fokusere på mulighetene våre energiressurser gir. Selv om jeg vil konsentrere meg om petroleumssektoren, er det viktig å se denne i sammenheng med de utfordringene vi står overfor i den økonomiske politikken og de bredere mål for energipolitikken.

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken kan sammenfattes som:

• arbeid til alle,
• økt verdiskaping,
• videreutvikling av det norske velferdssamfunnet,
• rettferdig fordeling, og
• bærekraftig utvikling.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene og som Norges største næring spiller petroleumssektoren her en viktig rolle. Dette gjelder ikke minst verdiskaping som skal gjøre oss i stand til å møte fremtidens utfordringer knyttet til pensjoner og en aldrende befolkning. Næringen spiller også en viktig rolle for sysselsettingen på regionalt nivå.

Vår energipolitikk skal fremme verdiskaping og samtidig sikre en bærekraftig utvikling. Norge står i en unik posisjon når det gjelder tilgang på energiressurser. I om lag hundre år har vi bygd ut og utnyttet vannkraften. Langs kysten har vi helt spesielle forutsetninger for vindkraft. Vi har store skogområder med rik tilgang på bioenergi. En lang kyststripe gir også muligheter innenfor bølge- og tidevannsenergi. Da har jeg ennå ikke nevnt verken solenergi eller jordvarme.

Men der vi leverer aller mest – det er innenfor olje og gass. I dag står fossile energikilder for 90 prosent av verdens energiforbruk og det er grunn til å anta at verden vil være avhengig av fossil energi langt utover i dette århundret. Norge vil – med høye miljøstandarder - bidra til å dekke dette behovet, og bidra til å sikre våre handelspartneres energisikkerhet på lang sikt.

Internasjonale utviklingstrekk og miljøkrav stiller norsk energipolitikk overfor større utfordringer enn tidligere. Mange av miljøproblemene er slik at de best løses gjennom en felles internasjonal innsats.

Norges samlede energikompetanse gjør oss godt skikket til å møte disse utfordringene – både når det gjelder utvikling av alternative energikilder og når det gjelder miljøvennlig produksjon og forbruk av energi. Eksempelvis representerer vår naturgass i årene framover en mulig kilde for storskala hydrogenproduksjon. Miljøvennlig hydrogenproduksjon basert på naturgass vil kunne bidra til ytterligere å styrke Norges posisjon som betydelig energileverandør.

Visjon for Olje-Norge
Mulighetene for fremtidig petroleumsvirksomhet i Norge burde være gode. Regjeringen vil legge til rette for at disse mulighetene utnyttes slik at petroleumsvirksomheten vil være en sentral næring i Norge i svært mange år fremover. Min visjon for virksomheten er en langsiktig utviklingsbane der vi klarer å utnytte alle lønnsomme ressurser. Visjonen innebærer:

• at vi skal være nyskapende og utnytte våre kunnskaper og teknologi til å se nye muligheter og derigjennom gjøre større deler av ressursbasen lønnsom,
• at vi skal ha et mangfold av aktiviteter og selskaper på sokkelen som utnytter de store mulighetene, og
• at vi skal være i front når det gjelder miljøstandarder og utvikling av løsninger med minimale utslipp til luft og vann.

Klarer vi å få til dette, vil det danne grunnlaget for verdiskaping og arbeidsplasser i oljeselskapene og leverandørbedriftene i mange år fremover.

Situasjonsbeskrivelse
Utgangspunktet for videre petroleumsaktivitet på norsk kontinentalsokkel er godt. Ressurspotensialet er fortsatt høyt, markedsutsiktene for både olje og gass er gode og vi har selskaper og miljøer med den nødvendige teknologi og kompetanse til å løse utfordringene.

Vi har kun produsert rundt en fjerdedel av ressursene våre. Det ligger store verdier i allerede produserende felt der grunninvesteringene er gjort og der potensialet for ytterligere verdiskaping er betydelig. Vi har store uoppdagede ressurser – etter Oljedirektoratets beregninger om lag like mye som det vi har produsert til nå.

I tillegg har vi et godt utgangspunkt når det gjelder teknologi og kompetanse til å utnytte ressursene. Vi har bygd opp sterke norske oljeselskaper og leverandørbedrifter og vi har klart å tiltrekke oss de beste internasjonale aktørene. Næringen har tidligere vist god evne til å tilpasse seg en endret virkelighet. Både når det gjelder oljeselskaper, leverandørbedrifter og FoU-miljø har vi fremragende aktører som har vist seg å kunne løse meget utfordrende teknologiske oppgaver på norsk sokkel siden oppstarten tidlig på 70-tallet.

Vi har en unik posisjon som gassleverandør til Europa. Det europeiske markedet har opplevd en kraftig økning i forbruket av gass de siste tiårene. Veksten forventes å fortsette. Den norske gasseksporten er inne i en periode preget av betydelig vekst. På bakgrunn av de tilgjengelige ressursene og utviklingen i de europeiske gassmarkedene forventes leveransene av gass fra norsk kontinentalsokkel å kunne øke med om lag 60% fram til 2010.

Når det gjelder olje så har prisene ligget på et relativt høyt nivå siden 2000. Utfordringene er imidlertid store på kort og mellomlang sikt med noe synkende markedsandeler for OPEC, økt produksjon fra ikke-OPEC land og en uklar etterspørselssituasjon. Dette betyr en stor grad av usikkerhet med hensyn til oljepris på kort og mellomlang sikt. På lang sikt er det fortsatt utsikter til at olje vil utgjøre en meget viktig energibærer i ennå mange år.

Utfordringer
Utgangspunktet mitt i dag var en visjon for næringen. Det er viktig å fokusere på de positive utviklingstrekkene og de betydelige mulighetene denne næringen representerer for verdiskaping og sysselsetting.

Samtidig må det understrekes at vi står overfor krevende utfordringer. Jeg vet at det i industrien er en alvorlig bekymring knyttet til aktivitetsnivået, og jeg deler denne bekymringen.

Om få år står vi overfor et betydelig fall i investeringene i petroleumssektoren. Slik har nok investeringsbildet alltid sett ut. Det er imidlertid tegn som tyder på at fallet nå faktisk kan komme. Et viktig utviklingstrekk er endringen i hvilke typer prosjekter det investeres i; vi går fra store plattformer til brønnrammer og nye former for utbyggingsløsninger. I dag har vi for få og for små funn som venter på utbygging til å opprettholde investeringene på dagens nivå. Utfordringen blir - så langt som mulig - å dempe og utsette dette fallet og å redusere konsekvensene av dette.

Utviklingen er delvis naturlig - når investeringsfallet kommer, har vi investert i prosjekter som omfatter om lag 60 prosent av våre antatte ressurser. Vi kan ikke forvente å ligge på det samme nivået som i dag i lang tid fremover. Investeringsfallet kan gi en betydelig negativ etterspørselsimpuls rettet mot norsk økonomi som også vil slå inn i sysselsettingen. Dette representerer en utfordring for leverandørbedriftene som, uten vekst i andre sektorer av industrien, vil merke en reduksjon i oppdragene - og for oljeselskapene som ønsker å videreutvikle sin portefølje av prosjekter i Norge. Internasjonaliseringen av næringen er derfor viktig for at aktiviteten i bedriftene skal bli mindre sårbar overfor utviklingen på norsk sokkel.

Letevirksomheten har vært lav de siste årene, og funnstørrelsen er avtagende. Resultatene fra 16. runde har vært skuffende, men det har den siste tiden også vært positive overraskelser som Ellidafunnet. Tatt i betraktning at vi fortsatt har store uoppdagede ressurser – som også har en betydelig oppside – er den lave leteaktiviteten en betydelig utfordring. Samtidig varierer utfordringene mellom de ulike regionene på sokkelen. Mens tidskritikalitet og kostnader er hovedutfordringer i modne områder, vil den geologiske usikkerheten være den avgjørende faktoren i andre provinser.

Petroleumsvirksomheten beveger seg inn i mer miljøfølsomme områder i nord og langs kysten. Denne utviklingen stiller oss overfor en rekke utfordringer når det gjelder sameksistens med fiskerinæringen og hensynet til miljøet.

Når det gjelder tiltak har næringen gjennom Topplederforum særlig fokusert på tre forhold:

• kostnader,
• arealtilgang, og
• skatt.

Kostnader
Kostnadsnivået er viktig for ressursutnyttelsen og aktivitetsnivået i næringen.

Kostnadsnivået i petroleumsvirksomheten i Norge er høyt. En hovedårsak til dette er de krevende naturgitte forholdene virksomheten foregår under. Men gitt de store verdiene det dreier seg om, er det også grunn til at vi går nøye gjennom de forholdene vi har kontroll over. Får vi redusert kostnadene og økt effektiviteten, vil dette bety økte inntekter både for samfunnet og næringen. Samtidig vil vi få et større aktivitetsnivå i oljeselskapene og leverandørbedriftene. Vi må derfor vurdere om vårt rammeverk, våre arbeidsformer og det kostnadsnivået vi har lagt oss på er tilpasset den fremtiden vi ser komme.

La meg nevne et eksempel: I studier vi har mottatt fremgår det at kostnaden ved å bore en letebrønn er langt høyere i Norge sammenlignet med Storbritannia. Dersom dette er tilfellet – og jeg legger opp til å komme tilbake med en nærmere beskrivelse av kostnadssituasjonen i neste års oljemelding – sier det seg selv at prosjekter som er lønnsomme i Storbritannia ikke vil være interessante i Norge.

Med noen sentrale unntak påvirker myndighetenes regulering kostnadsnivået lite. Hovedansvaret for å redusere kostnadene ligger således hos næringen. Dere har her en stor utfordring foran dere - hvor flinke dere er vil ha en vesentlig innvirkning på aktivitetsnivået i næringen framover.

At kostnadsnivået er høyt i Norge er ikke noe nytt. Jeg vil imidlertid argumentere for at vi nå – i enda større grad enn tidligere – står overfor valget mellom å redusere kostnadene eller å få et lavere aktivitetsnivå. Dette valget kommer vi ikke utenom – selv med nye leteområder og ny teknologi.

Historisk har petroleumsvirksomheten i Norge vært preget av store funn og høy utbyggingsaktivitet. Aktivitetsnivået har i stor grad blitt bestemt av i hvilken grad nye leteområder har blitt gjort tilgjengelige for industrien, hvilke funn en har gjort og av hvilke prosjekter det til enhver tid har vært mulig å realisere med tilgjengelig teknologi. I tillegg har det vært lagt ned stor innsats for å kommersialisere tekniske løsninger og videreutvikle arbeidsprosessene slik at en større del av ressursbasen blir lønnsom å realisere. NORSOK prosessen er et eksempel på et slikt initiativ.

Etter nærmere 40 år med leting og over 30 år med produksjon er ressurssituasjonen nå mer nyansert. Sentrale deler av norsk kontinentalsokkel er nå en moden oljeprovins. I disse områder er det fortsatt et betydelig potensial knyttet til felt i drift, fremtidige utbygginger og leting nær eksisterende infrastruktur.

De modne feltene preges i dag av økende enhetskostnader. Dette skyldes at produksjonen reduseres uten at kostnadene reduseres i tilsvarende takt. Det er et betydelig potensial for ytterligere verdiskaping knyttet til disse feltene. Kostnadsnivået vil være avgjørende for både hvor mange nye prosjekter det vil være interessant å gjennomføre på felt i drift og for når feltene stenges ned.

En vesentlig del av ressursene i modne områder forventes å ligge i forholdsvis små funn. Lønnsomheten i disse vil variere. Enkelte prosjekter kan bygges ut forholdsvis enkelt og gi svært god lønnsomhet. For andre prosjekter kan feltstørrelsen og de teknologiske løsningene som kreves være slik at lønnsomheten er mer marginal eller negativ slik at prosjektene ikke utvikles.

Disse forventede småfunnene må letes etter. Skal en lete så må forventet verdi av det en finner være høyere enn letekostnadene. Det sier seg da selv at hvis vi har organisert oss slik på en måte at vi har et særnorsk kostnadsnivå innenfor leting, utbygging og drift, så vil færre ressurser bli realisert enn med en alternativ og mer effektiv organisering.

Nye tekniske løsninger kan bidra til å gjøre en større del av ressursbasen lønnsomme. Det er derfor viktig å satse på ny og mer effektiv teknologi. Jeg har derfor lagt stor vekt på å øke de statlige tilskuddene til forskning slik det ble gjort i dette årets budsjett. Det er et stort behov for å satse videre på petroleumsforskningen, og jeg vet at utålmodigheten er stor i oljebransjen når det gjelder den statlige oppfølgingen. I 2004 øker statens bidrag til petroleumsforskningen med 25 pst. slik at det i alt satses 140 mill. kr. til dette formålet. Lanseringen av det nye programmet PETROMAKS vil styrke både den strategiske og den brukerstyrte forskningen både når det gjelder leting og økt utvinning.

Arealtilgang
Tilgang til prospektivt areal er viktig for å nå en langsiktig utviklingsbane. For å bidra til dette har regjeringen en aktiv letepolitikk og vi holder et høyt tempo hva angår tildeling. Regjeringen har i år foretatt en omlegging av konsesjonssystemet i modne deler av sokkelen ved at vi har innført ordningen med forhåndsdefinerte leteområder Nå nylig var det 16 selskaper, inkludert 4 førstegangssøkere, som ved søknadsfristens utløp den 1. oktober søkte i "Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2003". Dette innebærer et betydelig løft i forhold til siste års Nordsjørunder. Dette er jeg meget godt fornøyd med og interessen fra selskapene viser at dette er en riktig omlegging som kan være med å løfte leteaktiviteten i de modne områdene. Ordningen vil også legge til rette for økt deltakelse fra nye aktører som gjennom å ha et annet fokus enn de store etablerte aktørene kan bidra til økt aktivitet i modne områder.

Industrien har behov for tilgang til prospektivt areal, og her spiller konsesjonsrundene i umodne områder en sentral rolle. Slike runder er svært viktige for de tyngste nasjonale og internasjonale aktørene. At vi på norsk kontinentalsokkel fortsatt kan tilby denne type områder vil være avgjørende for å nå visjonen om et mangfold av selskaper og for å sikre oss den beste kunnskap og kompetanse. Dette kommer også andre deler av kontinentalsokkelen til gode.

I 18. runde vil jeg gi industrien et løft ved å lyse ut et stort areal. I min vurdering av hvilke områder som skal inkluderes i 18. runde vil jeg legge stor vekt på selskapenes nominasjoner. Det var ingen overraskelse at det i nominasjonen var Nordland VI som var et av de områdene som var høyest prioritert av selskapene, et område hvor fiskeri- og miljøinteressene også er store. Regjeringen vil ta beslutningen om hvorvidt dette området skal inkluderes i 18. runde i forbindelse med vår behandling av Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet. Departementet behandler nå høringsuttalelsene til denne, og resultatene av departementets behandling planlegges oversendt regjeringen i løpet av høsten, slik at vi kan ta en avgjørelse angående Nordland VI før utlysning av 18. runde i desember.

Skatt
Petroleumsvirksomheten sto i fjor for om lag en fjerdedel av statens samlede inntekter. Statens utgifter vokser – for eksempel har det vært en sterk utgiftsvekst på trygdeområdet over mange år. På lenger sikt står vi overfor en betydelig utfordring knyttet til den fremtidige økningen i pensjonsutgifter og utgifter knyttet til helse og omsorg. Utgiftene til pensjoner i folketrygden vil kunne øke med om lag 10 prosentpoeng målt som andel av BNP fram til 2050. Dette er nesten tre ganger sterkere enn i gjennomsnitt for andre OECD-land. Oljeinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn andre land og en fornuftig forvaltning av petroleumsformuen er et sentralt bidrag for å kunne møte disse utfordringene.

Eventuelle lettelser i petroleumsbeskatningen må derfor vurderes svært grundig.

I en skattediskusjon som innebærer en omlegging av dagens system vil myndighetene måtte stille seg flere sentrale spørsmål:

For det første: Vil endringene medføre et økt aktivitetsnivå som bidrar til å øke de totale skatteinntektene? Eller vil de kun medføre en overføring av verdier fra ressurseier til næringen?

For det andre: Vil endringer føre til at ulønnsomme prosjekter stimuleres?

På den ene siden hevder industrien at selskapenes beslutningskriterier fører til at ikke alle samfunnsøkonomiske prosjekter gjennomføres. Jeg har merket meg at det i rapporten fra Konkrafts skatteprosjekt hevdes at skatteendringer vil utløse ny aktivitet. På den annen side har vi ikke konkrete eksempler på lønnsomme utbyggingsprosjekter som ikke lar seg gjennomføre med dagens skattesystem. Dersom det finnes slike prosjekter - som kan bidra til å dempe fallet i aktivitetsnivået – vil vi fra regjeringens side selvsagt se nærmere på disse. Samtidig må vi være forsiktige slik at vi ikke ødelegger de gode systemegenskapene til dagens skattesystem – egenskaper som også påpekes i Konkraft rapporten.

Dette er bakgrunnsteppet for vår vurdering av skatteinnspillet fra næringen.

Som dere vet har finansministeren sagt at han vil gå til Stortinget med en vurdering av rapporten fra KON-KRAFTs skatteprosjekt på egnet måte.

Kort oppsummert - vi har store muligheter og skal vi nå vår visjon er det behov for en betydelig innsats fra alle involverte parter.

Takk for oppmerksomheten