Klima i endring
Klimaet har alltid vært i endring. Årsaken til endringene har vært komplekse og naturgitte. I den senere tid er det imidlertid vokst frem en bred erkjennelse av at menneskenes levesett også påvirker de naturlige prosessene. Det pågår en betydelig forskingsaktivitet for å forstå de prosessene som er årsak til klimaendringene. Parallelt med dette forskes det på hvilke effekter klimaendringer vil ha.

Effekten av disse klimaendringene vil ha store konsekvenser for menneskenes fremtidige levekår, og de er av stor interesse for forvaltningen - og for politikerne. Gjennom forskning og økt kunnskap vil vi være bedre i stand til å møte fremtidige klimaendringer, og til å forstå konsekvensen av våre beslutninger.

Olje- og energidepartementet har et stort forvaltningsansvar innenfor fagfeltet vann og energi. Endringer i temperatur og nedbør innvirker derfor direkte på departementets forvaltningsområder. Det sier seg selv at vi er opptatt av og avhengig av det finnes best mulig kunnskap og kompetanse tilgjengelig på de aktuelle felter. Vi stimulerer til gjennomføring av forskningsprogrammer og prosjekter, og er glad for at Forskningsråd og fagmiljøer følger dette opp.

Jeg er derfor glad for at NVE arrangerer denne konferansen med fokus på klimaendringer. Dette er samtidig et viktig ledd i Olje- og energidepartementets og NVEs aktive markering av 2003 som FNs Ferskvannsår.

Hva slags vær kan vi vente oss?
Det publiseres stadig vekk ny informasjon om klimaendringer, og temaet omtales ofte av media. Det er bra at kunnskap spres på denne måten. For mange er det nok allikevel vanskelig å få den fulle oversikten, og det er ofte delte meninger om årsaker og omfang av virkninger. Men det synes uansett som at klimascenariet mot 2050 fremstår klarere – i hvert fall betraktet i et stort perspektiv.

”Mer variabelt vær om 50 år” heter det i FoU-programmet RegClims siste brosjyre. Forskningsrådets budskap i ”Rikets miljøtilstand 2030 – et fremdriftsbilde” bærer overskriften ”Varmere, våtere og villere”. Og NVE har satt som tema på vassdrags- og energidirektørens avslutning her på konferansen: ”Mer vann å forvalte”. Dette er klare signaler til oss politikere fra fagekspertise og fagforvaltning, og dette må vi ta inn over oss.

Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Frem mot 2050 kan vi vente oss rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i forhold til dagens normalsituasjon. På Østlandet ventes noe økning i nedbøren, og først og fremst vil endringene komme om vinteren. Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge.

Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Forskerne påpeker at det vil bli brå overganger i værsituasjonene og at nedbørintensiteten over kort tid kan bli sterkt økende. Altså et villere vær.

Klimaendringer får konsekvenser for hele økosystemer. Virkningene vil være størst for arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder. For noen av de naturbaserte næringene kan klimaendringene bety bedre produksjonsforhold. Jeg hører at nye plantearter kan introduseres mange steder i landet, blant annet kan det bli mulig med dyrking av fersken og aprikos i Hardanger. Det virker naturligvis spennende isolert sett, men det tegnes jo også bilder av mer truende konsekvenser på andre områder.

I St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, som ble lagt frem like før påske, sier Regjeringen at vi bl.a. vil utarbeide en strategi for hvordan Norge kan tilpasse seg mulige klimaendringer, og at vi vil satse på forskning omkring rammevilkår og virkemidler i klimapolitikken, også med tanke på å redusere norske utslipp av klimagasser.

Beredskap og sikkerhet
Sikring mot vassdragsulykker er et hovedområde for vassdragsforvaltningen, der det kan stå både om liv og helse og store økonomiske verdier. Storflommen på Østlandet i 1995 er et eksempel på hvor store skadene kan bli, og denne opplevelsen ga oss alle en påminnelse om viktigheten av et godt forebyggende arbeid. Vi forstår at med de klimascenarier som det vises til, vil dette kunne bli et enda mer fokusert forvaltningsområde i fremtiden. NVE har satt fokus på å sikre mot vassdragsulykker. Flom, ras og skred er forhold vi arbeider med, og både departementet og NVE vil følge opp dette viktige arbeidet.

Energiforsyningen
Selv om vannet står i sentrum her i dag, vil jeg så vidt se litt på energifeltet, siden dette i Norge er så nært knyttet til vann og vannkraft. Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft i flere tiår og en tidlig utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Norge er i en unik situasjon siden 99 prosent av vår elektrisitet produseres av vannkraft.Til tross for en omfattende satsing på omlegging av energibruk og energiproduksjon, er det ikke mulig å komme forbi at norsk elektrisitetsproduksjon vil være dominert av vannkraft i mange år framover.

Vannkraften gir Norge en stor miljømessig fordel med hensyn til blant annet klimautslipp. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren, gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Svingningene i produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh per år. Spennvidden er altså like stor som halvparten av årsproduksjonen. Erfaringene fra sist vinter viste oss hvor sårbare vi er med å være avhengig av bare vannkraft. Vi trenger flere bein å stå på!

Klimaendringenes kan få svært store konsekvenser for de hydrologiske forholdene i Norge. Økt nedbør vil føre til økt vannkraftproduksjon i eksisterende kraftverk, og uten nye inngrep i naturen. Dette vil gi et økt bidrag av ren og fornybar el. Det pågående arbeidet med grønne sertifikater og andre mekanismer for å fremme fornybare energikilder åpner i så måte opp for spennende perspektiver for norske vannkraftprodusenter.

Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter, men vi er avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker departementet å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver.

I tillegg til vannkraften har Norge betydelige ubenyttede vindkraftressurser og vindkraft lar seg godt implementere i det norske vannkraftsystemet. Bioenergi er også en betydelig ressurs i Norge. Utnyttelsen av bioenergi er nært knyttet til utbygging av fjern- og nærvarmenett i tettbygde områder. Dessuten ser vi at en rekke andre spennende løsninger med andre nye energibærere er under utprøving, og disse fortjener også å få en sjanse til å utvikle seg.

Skal vi se langt frem er vi antagelig avhengig av å få frem nye teknologiløsninger. En visjon for det fremtidige energisystem er at hydrogen blir en vesentlig energibærer. Hydrogen kan benyttes både som drivstoff i transportsektoren, til storskala kraft- og varmeproduksjon, og til lokal energiproduksjon. I et langsiktig perspektiv kan hydrogen bli fremstilt kommersielt i stor skala fra vann ved hjelp av fornybar energi som solenergi, vannkraft, vindkraft eller fra biomasse. I Gassmeldingen foreslo Regjeringen å etablere et nasjonalt hydrogenprogram for å fokusere satsingen. Stortinget var enig i det, og ba oss sette ned et utvalg for å utforme programmet. Vi nå i gang med å etablere et slikt utvalg.

Regjeringen ønsker å være pådrivere i utviklingen. Men regjeringsbeslutninger gjør ikke jobben alene. Hvordan skal vi nå frem? Hvordan skal vi utvikle løsningene hurtig nok? Det er menneskelig vilje og pågangsmot som må være drivkreftene for bærekraftig utvikling. Vi trenger forskning og levende kunnskapsmiljøer og gründere med stahet og stå på-vilje.

Fremtidens vassdragsforvaltning
Vi må få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at vi får tatt ut potensialet som ligger i å ruste opp og i enkelte tilfeller også utvide de eksisterende vannkraftanleggene våre. Regjeringens forslag til utbygging i Saudafjellene er et godt eksempel på at en opprusting kombinert med skånsomme utvidelser kan gi et betydelig tilskudd av ny kraft.

Med klimascenarier som peker i retning av mer nedbør og villere vær, er det en utfordring for hydrologer, regulanter og kraftverkseiere å skaffe seg god nok kunnskap for å optimalisere nye installasjoner som skal drives i 40-50 år fremover. Mer vann betyr normalt økt lønnsomhet, og slik sett vil klimaendringene kanskje utløse flere nyinvesteringer i vannkraftsektoren.

Men uansett hvilke klimascenarier som legges til grunn, vil hensynet til miljøet være en viktig rettesnor for Regjeringens energipolitikk. Vi ser det som viktig å bevare et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur uberørt og mest mulig intakt, med tanke på kommende generasjoners naturopplevelser. Verneplanene for vassdrag vil være det mest hensiktsmessige virkemidlet for å bevare norsk vassdragsnatur.

Tiltak som kan avbøte de miljømessige ulemper ved en utbygging er fra konsesjonsmyndighetens side et sentralt virkemiddel ved nye utbygginger og ved revisjon av eksisterende tillatelser. Dette blir et viktig punkt i fremtidens forvaltning. Klimaendringer og nye nedbørregimer vil også her kunne føre til nye utfordringer med å forutsi skadevirkninger fra vassdragsinngrep og hvilke tiltak som best kan avbøte disse inngrepene.

Sikkerhetsaspektet vil bli stadig viktigere. Med et våtere og villere vær, vil vannet og våre vassdrag bli mer problematiske å håndtere. Tiltak må hele tiden utvikles for å sikre samfunnet mot vassdragsulykker som skred, ras og flom. Hydrologene og vassdragsregulantene får store utfordringer med å utvikle presise verktøy for å beregne endringer i vannføringer og lage sikre flomprognoser tilpasset nye forhold. Vi ligger svært langt fremme når det gjelder damsikkerhetsarbeidet, men også her vil det være behov for videreutvikling f. eks. med tanke på riktig dimensjonering og sikkerhetsmarginer i damkonstruksjoner.

Jeg ser derfor med stor interesse frem til de resultater denne konferansen vil fremlegge. Alle temaene er sentrale i vårt vassdragsarbeid fremover. Denne konferansen vil danne et godt grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingene knytte til klimaendringer og vann. Og vårt mål er å sørge for at vi har en best mulig og robust vannressursforvaltning som kan møte fremtidens utfordringen med mer vann å forvalte.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med konferansen!