Først vil jeg få lov til å takke for anledningen til å komme hit og presentere vårt syn på utfordringene innen energiforsyningen. Jeg kan umiddelbart stille meg bak SRNs overskrift for årets seminar: "Miljø som rettesnor for energipolitikken". Sem-erklæringen uttrykker tydelig at energipolitikken skal baseres på målet om en bærekraftig utvikling og at det er nødvendig med en aktiv politikk som begrenser energiforbruket mer enn om utviklingen overlates til seg selv.

Før jeg går nærmere inn på de ulike tiltakene og virkemidlene i energipolitikken, vil jeg si litt om den generelle utviklingen i energisektoren og litt om den spesielle situasjonen som vi har hatt denne vinteren.

Norsk energiforsyning
Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing vannkraft i flere tiår og en tidlig utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Blant annet har dette lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Det at vi har hatt så rikelig tilgang på vannkraft har også gjort at den brukes til oppvarming i stor skala – hele 70% av oppvarmingsbehovet vårt blir i dag dekket med elektrisitet.

En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft, gir Norge en stor miljømessig fordel med hensyn til blant annet klimautslipp. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren, gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 119 TWh. Svingningene i produksjonen er imidlertid beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh per år. Spennvidden er altså like stor som halvparten av årsproduksjonen.

Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere er ett av de grunnleggende forholdene ved dagens energiforsyning som krever spesiell oppmerksomhet. Det andre er knyttet til at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasitet i elektrisitetsforsyningen i forhold til veksten i forbruket. For eksempel økte samlet produksjonskapasitet med bare om lag 4 TWh fra 1990 til 2002. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Forbruket av elektrisitet økte med om lag 18 TWh fra 1990 til 2002. Utviklingen gjennom de senere årene har gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for år med lite nedbør.

Vinteren 2002/2003
Denne vinteren har til fulle vist oss hvor sårbare vi er ved svikt i tilsiget til vannkraftverkene. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 er de laveste som er registrert siden målingene begynte i 1930. Samtidig fikk vi en tidlig vinter med kaldere vær enn normalt i de største forbruksområdene i Norden. De siste ukene med mildt vær, tilsig over normalen og høy import har imidlertid begrenset nedgangen i magasinfyllingen. Sannsynligheten for at vi skal komme opp i en ekstrem knapphetssituasjon denne våren er derfor liten, men skulle vi få en kald, tørr og sen vår, vil vi likevel fortsatt kunne få knapphet i noen deler av landet.

Også i denne tiden har vi sett at prismekanismen har fungert, teknisk sett. Knapphet på ressursen sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været førte til høy pris. Og høyere priser i vanskelige perioder mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Høyere strømpriser stimulerer også til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger.

Men når dette er sagt, er det likevel klart at strømregningene er blitt en vesentlig tilleggsutgift for mange. Selv om det ser ut til at vi vil kunne komme gjennom vårknipa uten altfor store problemer, har vinteren likevel blitt opplevd som vanskelig for en del. Jeg har stor forståelse for at mange reagerer sterkt på de økte strømprisene. Noen er også slik stilt at de har små muligheter for å redusere forbruket av strøm, for på den måten å redusere utgiftene. Det er ingen god situasjon at for eksempel mange eldre og barnefamilier opplever situasjonen som vanskelig.

En sikrere energiforsyning
Regjeringen arbeider for å forebygge at slike situasjoner oppstår igjen, og for å redusere sårbarheten i energiforsyningen. Vi har allerede satt i gang arbeid med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning, både på kort og lang sikt.

For å få til en bedret energiforsyning i årene framover er det viktig at forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet, uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Men vi må være beredt på at dette arbeidet ikke har enkle løsninger. Jeg mener det er riktig og viktig å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. I denne sammenheng står omleggingen av energiforbruk og energiproduksjon sentralt. Jeg vil trekke fram 5 viktige elementer:

Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedrede muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Den store interessen for å installere varmepumper viser også at det er stor interesse hos forbrukerne for å redusere energiforbruket sitt. Som litt selvskryt kan jeg tilføye at Regjeringskvartalet i år faktisk har redusert energiforbruket sitt med 13,55% i forhold til 1. kvartal i fjor!

Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi bør produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Enova jobber for å få til 3 TWh vindkraft og øke bruken av vannbåren varme basert på fornybare energikilder med 4 TWh innen 2010. I avtalen mellom departementet og Enova er det satt et samlet mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på 10 TWh innen 2010.

Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter, men vi er avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. Av konkrete eksempler kan jeg nevne satsingen på vannbåren varme, med vekt både på økonomiske virkemidler og lov- og regelverksarbeid, og satsingen på hydrogen. Jeg er glad for at Stortinget bekreftet Regjeringens forslag om et nasjonalt hydrogenprogram, og vedtok at det skal settes ned et bredt sammensatt hydrogenutvalg som skal arbeide frem forutsetningene for dette programmet.

Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. I behandlingen av Gassmeldingen i Stortinget fikk Regjeringen i stor grad tilslutning for en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass som kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte.

Vi må få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at vi får tatt ut potensialet som ligger i å modernisere og oppruste de eksisterende vannkraftanleggene våre.

Vi må sørge for overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte.

De fleste av disse satsingsområdene sto faktisk på prioriteringslisten i innlegget jeg holdt for SRN i fjor også. Og det er jo bra at politikken er konsistent! Men jeg vil hevde at denne vinterens erfaringer har gjort satsingene enda mer aktuelle, og har vist behovet for energisparing og energiomlegging og for å redusere avhengigheten av vannkraft enda mer tydelig. Jeg mener satsingsområdene viser at Regjeringen ønsker å imøtekomme fremtidens krav til energiforsyningen med en omfattende innsats.

I denne sammenhengen er jeg glad for at energi- og miljøkomiteen på Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om å satse på å delta i et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Vi vil arbeide for å framskynde utviklingen av et slikt marked. Det vil være en særlig prioritert oppgave å legge til rette for en rask implementering av fornybardirektivet. Dernest vil vi så raskt som mulig avklare forutsetningene for å kunne etablere et grønt sertifikatmarked i et nært samarbeid med Sverige.

Vannkraft
Til tross for en omfattende satsing på omlegging av energibruk og energiproduksjon, er det vanskelig å komme forbi at den norske elektrisitetsproduksjon vil være dominert av vannkraft i mange år framover. Men jeg bekrefter gjerne at tiden for store vannkraftutbygginger er over.

Vi ser det som viktig å bevare et representativt utvalg av norsk vassdrags-natur uberørt og mest mulig intakt. De siste 30 årene er dette blitt gjort gjennom de fire vedtatte verneplanene for vassdrag. Slik vi ser det, vil verneplanene også videre være det mest hensiktsmessige virkemidlet for å bevare norsk vassdragsnatur, og Regjeringen arbeider nå med fremleggelsen av den siste suppleringen av verneplan for vassdrag i forbindelse med at Samlet plan omlegges.

Vern er et sterkt virkemiddel, og avveiningen av hvilke vassdrag som skal vernes må bero på bred vurdering hvor alle berørte parter får gitt uttrykk for sitt syn. NVEs innstilling til supplering av verneplanen er nå sendt på høring til alle berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, og sentrale organisasjoner. Høringsuttalelsene vil danne et sentralt grunnlag for regjeringens videre arbeid med utvelgelsen av hvilke vassdrag som skal omfattes. Vi tar sikte på å legge frem et forslag for Stortinget innen utgangen av året.

Vannkraftutbygginger vil alltid innebære inngrep i natur og miljø. Det er likevel viktig å understreke at vannkraftutbygginger i dag og for 40 år siden ikke er det samme. Fokus er i mye større grad enn tidligere rettet mot utbyggingenes miljømessige konsekvenser. Dette har også utbyggerne tatt konsekvensen av. De miljømessige aspektene ved utforming og bygging av vannkraftanlegg spiller i dag en helt annen rolle enn tidligere. Tiltak som kan avbøte de miljømessige ulemper ved en utbygging er fra konsesjonsmyndighetens side et sentralt virkemiddel ved nye utbygginger og ved revisjon av eksisterende tillatelser.

Og selv om epoken med de store vannkraftutbygginger er over, betyr det ikke at all vannkraftutbygging er over. Vi må kunne skille mellom de nye store prosjekter som griper inn i urørt natur, og prosjekter som bidrar til en bedre ressursutnyttelse i allerede utbygde vassdrag, i tillegg til andre prosjekter med akseptable miljøkonsekvenser.

Småkraft
Både opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg og utbygging av små kraftverk (mikro-, mini- og småkraftverk) har mulighet for å gjennomføres med begrensede miljøkonsekvenser. Også Sem-erklæringen peker på dette potensialet. NVE har startet et kartleggingsarbeid når det gjelder potensialet for småkraftverk og arbeider også med en oppdatert oversikt over opprustnings- og utvidelsespotensialet. Regjeringen vil vurdere hvilke tiltak som kan gjennomføres både på kort og lang sikt for å utløse det potensialet som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og som har små miljøkonsekvenser. Vi tar sikte på å legge frem en strategi som samler satsingen på disse områdene.

Verneplaner ser vassdragsforvaltningen i et helhetlig perspektiv, og skaper stor grad av forutberegnelighet. Men samtidig kan det være behov for å utøve skjønn i enkelte tilfeller. I innstillingen til supplering av verneplanen foreslår NVE å åpne for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Begrunnelsen for forslaget er at en konsesjonsbehandling vil gi et bedre grunnlag for å vurdere tiltakets miljøvirkninger i et vernet vassdrag enn dagens ordning, der det avgjørende er om konsesjonsplikten utløses – og der vi altså har en regelstyring. Det kan være mange grunner for å likestille bygging av mikro- og minikraftverk med andre typer tiltak som i dag kan få konsesjon i vernede vassdrag. Regjeringen vil derfor ta opp dette spørsmålet i forbindelse med proposisjonen som skal fremlegges om supplering av verneplanen.

Vi vil også se på muligheten for at kommunene kan bruke kommuneplanens arealdel til å beskrive en differensiert forvaltning av vassdraget når det gjelder mikro- og minikraftverk, på samme måte som de i dag kan gjøre for andre tiltak i vassdraget. Dette kan gi mer forutsigbarhet i enkeltsaker, og synliggjør det lokale ansvaret i forvaltningen av verna vassdrag. Men det må være en forutsetning at hensynene som ligger til grunn for vernet blir fremstilt tydelig, slik at kommunen kan vite hvilke tiltak som vil være i konflikt med vernet.

Også ved utbygging av små kraftverk i ikke verna vassdrag er det behov for å vurdere miljøkonsekvensene. Sammen med Miljøverndepartementet har vi kommet frem til at det skal stilles krav om en enkel faglig undersøkelse – med en kostnads- og tidsramme – fra utbyggers side ved slike søknader i fremtiden. Hensikten med undersøkelsen vil være å avdekke eventuelle forekomster av arter fra den norske rødlista, og å gi en vurdering av artssammensetningen i utbyggingsområdet i forhold til uregulerte deler av vassdraget eller nærliggende vassdrag. Det kan fastsettes en minstevannsføring i hele eller deler av året, dersom undersøkelsen viser at det vil gi en vesentlig miljøgevinst.

Pollen
Olje- og energidepartementet har i dag avslått konsesjonssøknaden fra Sogn og Fjordane Energiverk om bygging av Pollen kraftverk i Norddalsvassdraget i Flora kommune.

Den planlagte utbyggingen lå i et område som var et av de siste som ikke allerede var bygget ut i dette vassdraget. Området fremstår som uberørt til tross for eksisterende utbygginger i øvre deler av vassdraget, og det har stor lokal og regional verdi i friluftssammenheng – det viser det omfattende engasjementet fra lokalsamfunnet.

I denne saken valgte vi å legge avgjørende vekt på hensynet til regionale og lokale natur- og miljøinteresser, i tråd med Sem-erklæringen, som sier at "hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging."

Avslutning
Selv om det ser ut til at vi vil kunne komme oss gjennom vårknipa uten alt for store problemer, har den siste vinteren gitt oss en viktig påminnelse om sårbarheten i den norske energiforsyningen. Vi vil bruke erfaringene fra denne situasjonen til å følge opp med en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av forsyningssikkerheten.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en melding for Stortinget i løpet av året for å sammenfatte erfaringene og peke på hvilke grep som bør tas. Jeg er overbevist om at de store myndighetstiltakene fremover ligger i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis, og det er et arbeid som Regjeringen vil prioritere.

Takk for oppmerksomheten.