Under denne overskriften kommenterer Dagbladet i går på lederplass situasjonen i kraftmarkedet. Jeg er enig i hovedbudskapet: alt kan ikke overlates til markedet. Vi kan ikke la uhemmede markedsinteresser få styre grunnleggende krav til en sikker og forsvarlig energiforsyning.

Etter en rekordtørr høst, har vi fått en tidlig, hard vinter i store deler av landet. Det har ført til mindre vann i magasinene enn vi noen gang har hatt siden målingene startet i 1931. Dette har slått ut i svært høye strømpriser som er en stor belastning for mennesker som fra før har dårlig råd, og til frustrasjon for alle som har tatt lave strømpriser som en selvfølge.

Energiloven av 1990 og det nordiske kraftmarkedet har sikret forbrukerne over hele landet strøm til lave priser og en effektiv utnyttelse av de verdifulle vannressursene våre. Slik sett har denne nyordningen for de fleste formål vært en suksess. Selv i fjor, der prisene gikk rett til værs på slutten av året, ble gjennomsnittsprisen 20,1 øre/kWh. Til sammenligning var den siste statlig fastsatte kraftpris til alminnelig forsyning før loven trådte i kraft 29,2 øre/kWh.

Markedskreftene må brukes der hvor de kan gi oss noe positivt. Konkurranse er som hovedregel sunt fordi det gir lave priser og gir makten til forbrukerne. Men markedet har også sine begrensninger. Markedet tar ikke sosiale hensyn, og når ressursen blir knapp, rammes de svakeste hardt. Markedet tar heller tilstrekkelig miljøhensyn og bygger på forutsetninger om full informasjon som ofte ikke kan oppfylles. Derfor må markedskreftene holdes under kontroll. Vi må la markedet virke der det kan gi positive virkninger, men politiske myndigheter må styre og sørge for at hensynet til de svakeste og andre viktige samfunnshensyn blir ivaretatt. Det er Regjeringens mål også i energipolitikken.

Som olje- og energiminister har jeg et særskilt ansvar for å sørge for at vi har en sikker energiforsyning med akseptable priser. Jeg har derfor satt i gang flere tiltak for å forebygge at vi kommer i en slik situasjon igjen.

• Vi vil gå gjennom energiloven for å vurdere om den ivaretar hensynet til forsyningssikkerhet godt nok også under ekstreme værforhold.
• Vi må nå sørge for tilstrekkelig produksjonskapasitet i det nordiske markedet og gjøre oss mindre avhengig av vannkraften. Derfor må vi satse videre på nye fornybare energikilder gjennom Energifondet.
• Regjeringen vil også videreføre en betydelig satsing på utvikling av gasskraft med CO2-håndtering.
• Det er også behov for å utbedre og styrke overføringsnettet slik at kraften kommer fram dit den trengs.

Vannkraften vil fremdeles være den viktigste kraftkilden i landet vårt. Men vi trenger å redusere sårbarheten for variasjoner i været. Som en betydelig energinasjon med rike naturressurser kan vi ikke settes oss noe mindre mål: en sikker energiforsyning til akseptable priser både til private husholdninger og til næringslivet.