test.regjeringen.no

Historisk arkiv

Strategier for en robust energiforsyning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Foredrag i energiforeningen i polyteknisk forening, Øyvind Håbrekke, Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet 4. desember 2003

Strategier for en robust energiforsyning

Sist høst var den tørreste siden målingene tok til for mer enn 70 år siden. Det har blitt anslått et gjentaksintervall på 200 år for den samlede tilsigssvikten i Norden. Det ekstremt lave tilsiget, sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været utover sist høst og vinter, førte til elektrisitetspriser vesentlig over det vi har sett tidligere i det nordiske markedet. Dette er bakteppet for at vi det siste året har sett et engasjement rundt energiforsyningen som aldri før. Det minner oss om hvor viktig en sikker energiforsyning er både for samfunnet og den enkelte. Det blir stilt mange spørsmål, for eksempel om rammebetingelsene for ulike typer energikilder er gode nok, og om det er greit at vi skal betale mer for strømmen enn vi har vært vant til de siste årene.

Regjeringen arbeider målrettet for at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser for husholdninger, industri, tjenesteyting og offentlig forvaltning. Et slikt mål krever at man tar hensyn til to grunnleggende forhold: energipolitikk må være langsiktig, og det finnes få enkle løsninger.

Regjeringen legger frem en stortingsmelding om forsyningsikkerhet for strøm før årsskiftet. Der vil det komme forslag til tiltak for å avhjelpe situasjonen i norsk energiforsyning på lang sikt, men også i kortere tidsperspektiv.

Markedet fungerer
Som den siste vinteren har vist oss, er en vannkraftbasert elektrisitetsforsyning sårbar for variasjoner i tilsiget. Og når variasjonen i produksjonen ikke motsvares av en tilsvarende fleksibilitet på etterspørselssiden og i utvekslingskapasiteten mot utlandet, vil en omfattende produksjonssvikt kunne føre til betydelig høyere el-priser enn normalt. Vi må dermed erkjenne at med en vannkraftdominert el-forsyning må vi fortsatt være forberedt på at høyere priser i avgrensede perioder vil være nødvendig for å balansere produksjon og forbruk.

De høye prisene sist vinter bidro til å mobilisere ressurser som på kort sikt motvirket svikten i vannkraftproduksjonen. Høyere strømpriser har også vært med på å stimulere til fleksibilitet i energibruken hos næringsliv og husholdninger. Blant annet har overgang til bruk av andre energibærere og fornuftig energisparing bidratt til at det samlede kraftforbruket i Norge hittil i år er det laveste på 6 år.

Alle disse faktorene har vært viktige for å unngå en enda vanskeligere situasjon. Vår oppfatning er at kraftmarkedet i all hovedsak fungerte sist høst og vinter. Da tenker jeg først og fremst på å unngå en rasjonering som følge av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Hadde vi hatt ordninger som innebar maksimalpriser på elektrisitet, kunne det ha ført til en nærmest uhåndterlig situasjon. Administrativt fastsatte priser, lavere enn markedspris, ville med stor sikkerhet ha ført til at nødvendig reservekapasitet og andre energikilder ikke ville bli tatt i bruk og at forbruket ikke ville blitt tilstrekkelig avdempet.

Et langsiktig perspektiv
Regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp til en politikk som sikrer energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og tillegges større vekt uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. For å oppnå dette er det avgjørende at det legges opp til en politikk som baserer seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt. En langsiktig strategi må omhandle både produksjon, distribusjon og forbruk. Den må også gjøre det mulig for Norge å ha en fornuftig forvaltning av naturressursene og redusere sine CO2-utslipp. Utviklingen viser at de globale utslippene av klimagasser er og blir en stor utfordring i tiden fremover

Gasskraft med CO 2 håndtering
Regjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO 2 håndtering. Det forutsettes at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO 2-fri teknologi inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen. I forslaget til statsbudsjett for 2004 øker Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 millioner kroner for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Regjeringen vil også ta initiativ til en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraft med CO 2-håndtering. Den økte satsingen viser Regjeringens vilje til å prioritere dette området.

Direkte bruk av naturgass
Før sommeren sluttet Stortinget seg i hovedsak til Regjeringens strategi for miljøvennlig bruk av naturgass som energikilde. Regjeringen legger opp til å videreføre satsingen på naturgass og spesielt støtte bygging av infrastruktur. I 2004-budsjettet er det foreslått bevilget 19 millioner til dette formålet.

I tillegg har Regjeringen besluttet å avsette 4 millioner kroner til etablering av et nasjonalt kompetansesenter for naturgass. Disse midlene skal forvaltes av Enova. Enova vil få ansvaret for å avklare nærmere de nasjonale oppgavene senteret skal ha ansvaret for.

Vannkraft
Det uttrykkes mange meninger om vern eller utbygging av vannkraft. Enkelte har anklaget Regjeringen for å være negativ til utbygging av vannkraft. Med Einar Steensnæs som olje- og energiminister er det gitt konsesjon til rundt 1,2 TWh ny vannkraft, langt mer enn det som for eksempel ble gjort av AP-regjeringene på 90-tallet.

Selv om epoken for store, nye utbygginger er over, må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Mange av de eksisterende vannkraftverkene er gamle og trenger opprusting. Opprusting kan i mange tilfeller også gi økt produksjon, og i kombinasjon med forsvarlige utvidelser kan potensialet bli enda større. Etter min mening kan dette i mange tilfelle gjøres både på en miljøvennlig måte og til en akseptabel kostnad.

Mikro-, mini- og småkraftverk har et ikke ubetydelig potensial. Vi vil stimulere til bygging av slike kraftverk. Regjeringen foreslo tidligere i høst å heve nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt slik at kraftverk med installert effekt opp til om lag 5 MW unntas fra disse skattene. Tidligere har NVE fått delegert myndighet til å gi konsesjon etter vannressursloven for kraftverk inntil 5 MW. Det arbeides også med å heve grensen for konsesjonsfrie erverv av vannfall for utnyttelse i småkraftverk opp til denne størrelsen. Vi tror disse endringene viktige og gir bedre rammebetingelser for småskala vannkraft. Samlet sett bør endringene også bidra til å effektivisere saksbehandlingen regionalt og sentralt.

Vi arbeider nå med en supplering av Verneplanen for vassdrag i departementet. NVE anbefaler i den forbindelse at mikro- og minikraftverk skal kunne få konsesjon i vernede vassdrag. Vilkåret er selvsagt at prosjektene ikke påvirker verneinteressene i vassdraget. Regjeringen vil legge frem sin innstilling i denne saken til våren for Stortinget.

Vannkraftsektoren er som kjent underlagt særskilte skatteregler og konsesjonsbaserte ordninger. Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet har det siste året gjennomgått disse reglene. I forbindelse med statsbudsjettet la Regjeringen fram flere forslag. Målsetningen for endringene er først og fremst å forenkle regelverket og bedre insentivene til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraftproduksjon.

I tillegg har reglene blitt forbedret i forhold til å legge til rette for en rasjonell strukturutvikling og bedrede finansieringsmuligheter for offentlige selskaper. Finansdepartementet ønsker framover også å se nærmere på mulighetene for å bedre nøytraliteten i grunnrentebeskatningen. Vi er positive til dette initiativet og ser at dette kan være verdifullt i forhold til insentivene til å investere.

Energiomlegging
Selv om det er viktig å utnytte det resterende potensialet for miljøvennlig vannkraft, kan vi ikke nøye oss med det. Framover vil det være helt sentralt å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. I denne sammenhengen er det viktig med en omlegging av både energiforbruk og energiproduksjon – et innsatsfelt der Enova har hovedansvaret, mens myndighetene har en rolle som tilrettelegger og pådriver. I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Regjeringen ønsker en sterkere satsing på dette området. En vedvarende økning i de finansielle rammene for energiomleggingen gir grunnlag for økte ambisjoner og høyere mål. I henhold til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet for statsbudsjettet 2004 skal Enova, gjennom Energifondet, disponere om lag 565 millioner kroner til dette arbeidet. Regjeringens opprinnelige forslag var på 600 millioner kroner. Budsjettavtalen gir en økning på 95 millioner kroner fra 2003. Når budsjettet er vedtatt og de framtidige rammene for Energifondet er klarlagt, vil departementet og Enova se på grunnlaget for å øke målene i avtalen.

Avtalens mål om 10 TWH er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger og teknologier som velges, men at en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene. Vi har likevel valgt å konkretisere målene om henholdsvis 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme innen 2010. Energiomleggingen vil naturligvis avhenge av de samlede rammebetingelsene, herunder markedsforholdene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

Utvikling av varmemarkedet
Noe av bakgrunnen for å spesifisere et mål på 4TWh varme er at vi må bli mindre avhengige av elektrisitet til oppvarming. Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til økt bruk av alternative og miljøvennlige oppvarmingsløsninger. Dette vil bidra til bedre forsyningssikkerhet.

I strategien for utbygging av vannbåren varme som departementet la fram sist sommer, ble det vist til en rekke tiltak også på regelsiden. Viktige tiltak blant annet knyttet til energiplanlegging og byggeregler har blitt fulgt opp i løpet av det siste året. Nettselskapene har fått plikt på seg til å utarbeide kommunevise energiutredninger, Planlovutvalget har lagt frem et konkret forslag om å gi kommunen hjemmel til å pålegge og forby bestemte energiløsninger og Statens bygningstekniske etat vil om kort tid ha ferdig en rapport om fremtidens energikrav til bygg. Rapporten vil danne grunnlaget for endringer i byggeforskriftene.

I den nært forestående stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet vil utviklingen av varmemarkedet også være et tema.

Energisparing
Energiomlegging handler også om å spare energi, og er derfor et viktig område for Enova. Ny teknologi vil også gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. For eksempel vil toveiskommunikasjon etter hvert kunne muliggjøre bedre styring av el-forbruket. Økt bruk av toveiskommunikasjon vil antagelig føre til at kraftleverandørene og netteierne vil kunne tilby mer fleksible vilkår og gi forbrukerne motivasjon og mulighet til å tilpasse seg varierende strømpris og nettleie.

Innføring av slik teknologi vil imidlertid måtte skje over tid. Det pågår for tiden et større prosjekt ledet av EBL, Kompetanse om forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT. Prosjektet skal avsluttes sommeren 2004, og resultatene derfra vil være viktige i den videre vurderingen av om det skal motiveres til ytterligere utbygging av toveiskommunikasjon.

Vindkraft
Foruten omlegging til annen oppvarming enn el, legger Regjeringen opp til en ambisiøs satsing på vindkraft for å sikre at målet på 3 TWh vind kan nås i 2010. Pr. i dag har NVE gitt konsesjon til vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på ca 1,8 TWh/år og det er forhåndsmeldt prosjekter med en samlet produksjonskapasitet på over 5 TWh/år. Flere av disse prosjektene er avhengige av økonomisk støtte for å bli realisert. Enova opererer i dag en støtteordning gjennom Energifondet.

Nordisk samarbeid
En stadig større integrasjon av det nordiske elmarkedet har ført til at utviklingen av kraftmarkedet ikke utelukkende er et nasjonalt anliggende. På Nordisk energiministermøte 30. september var det enighet om at det nordiske kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende og kan håndtere anstrengte situasjoner. Man var i denne forbindelse også enige om at høye priser ikke er et tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn i markedet. Dette er blant annet viktig for å balansere produksjon og forbruk, for å ha markedsaktørenes tillit til prisdannelsen og for å skape forutsetninger for investeringer i ny produksjonskapasitet

På møtet ble det også besluttet å utvikle et fordypet samarbeid mellom de ulike nordiske myndighetsorganer og systemoperatører. Man var også enige om at det bør utvikles felles prinsipper som gir en mest mulig effektiv håndtering av flaskehalser i Norden. Flaskehalser skal håndteres gjennom ikke-diskriminerende og markedsbaserte løsninger som gir effektive økonomiske signaler til de berørte aktørene på markedet samt til systemoperatørene.

Et fordypet samarbeid mellom systemoperatørene inkluderer spesielt at planlegging og utbygging av overføringsnettet blir sett i et nordisk perspektiv. Vi er også villige til å vurdere et felles sentralnettforetak i Norden. Det er imidlertid nødvendig å avklare en rekke spørsmål før vi kommer så langt. Jeg har forståelse for at de nordiske landene har forskjellige systemer og rammebetingelser. Prosessen frem mot et felles sentralnettselskap, når og hvis det kommer, vil derfor måtte ta noe tid.

Grønt Sertifikatmarked
Det kan være naturlig å se også utviklingen av ny fornybar elektrisitet i lys av at vi har et internasjonalt kraftmarked. Utviklingen av fornybar energi har tradisjonelt blitt ansett som et nasjonalt anliggende, med tilhørende nasjonale støtteordninger og nasjonale mål. Vi tror ikke det trenger å være slik.

Et pliktig marked for grønne sertifikater er en viktig del i Regjeringens politikk for å fremme fornybar energi. Stortinget har bedt den norske regjering om å ta initiativ til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked. En fordel med et felles marked er større likviditet i sertifikater, som bidrar til at markedet fungerer mer effektivt. Det sikrer også bedre utnyttelse av naturressursene ved at de rimeligste ressursene i Norge og Sverige blir utnyttet først

Grønne sertifikater gir mulighet for en styrket satsing på fornybar energi. Det er et langsiktig støttesystem som kan bidra til utnyttelse av Norges betydelige ressurser for elektrisitetsproduksjon. For å ha tillit hos de som investerer i ny produksjonskapasitet, er et felles pliktig sertifikatmarked avhengig av å være forutsigbart. Det er derfor viktig at markedet får klare rammer som kan stå fast over lengre tid.

Departementet arbeider for å etablere et felles pliktig marked for grønne sertifikater med Sverige. Sverige startet opp et system for elsertifikater 1. mai 2003. Olje- og energidepartementet er i dialog med svenske myndigheter, og utsiktene til å etablere et felles marked synes gode. Det tas sikte på oppstart av et felles marked fra 1. januar 2006. Det er flere grunner til at det tar tid, blant annet at prosessen mot Sverige krever tid og at et omfattende lovarbeid må utføres. For å sikre forutsigbarhet er det også viktig at rammene for markedet kan lages så gode at de ikke trenger forandres med det første.

Jeg har nå gått gjennom noen av hovedlinjene i norsk energipolitikk. Sakene spenner over et vidt spekter, men felles for alle er at de er av betydning for en sikker, effektiv og miljømessig forsvarlig energiforsyning. I stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet for strøm kommer vi tilbake med en inngående beskrivelse av en samlet strategi for energiforsyningen.