Først vil jeg få lov til å takke for anledningen til å komme her å presentere vårt syn på utfordringene innen energiforsyningen og hvilke konsekvenser dette har for byggebransjen. Mer enn halvparten av det stasjonære energibruk foregår i boliger og yrkesbygg. Av denne energibruken er størsteparten knyttet til selve driften av byggene. Oppvarming, varmtvann, ventilasjon, kjøling og belysning utgjør de største energipostene. Dette betyr at byggebransjen er en viktig næring også innenfor energipolitikken.

Før jeg går nærmere inn på de ulike tiltakene og virkemidlene i energipolitikken og mulige konsekvenser for byggebransjen, vil jeg si litt om den generelle utviklingen i energisektoren og den spesielle situasjonen som vi nå befinner oss i.

Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

Midlere produksjon og faktisk produksjon
Vi er svært heldige i Norge som har så rik tilgang på vannkraft. Ulempen er at vi er veldig avhengige av nedbør. I år har vi opplevd en sterk prisoppgang på elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter. Dagens situasjon er mer anstrengt enn i det forrige tørråret 1996, og viser hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

En elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

Utviklingen i kraftbalansen, midlere produksjonsevne og forbruk
Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er ett grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet.

Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Norge har et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

Den sterke prisøkningen på strøm i begynnelsen av året fikk stor betydning for både næringslivet og husholdningene. Det er forståelig at mange har reagert på de høye strømprisene, og at det er stor oppmerksomhet rundt dette.

De høye priser har imidlertid bidratt til at både næringslivet og husholdningene har blitt mer bevisste og dempet sitt strømforbruk. Samtidig har de høye prisene gitt signaler om at det er lønnsomt å gå over til andre energibærere og alternative energikilder.

Selv om vi nå ser at mange igangsetter gode tiltak av egen vilje og at kraftsystemet utnyttes best mulig, er det ikke til å komme forbi at vinterens høye strømregning vil innebære en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Samtidig vet vi at det vil kunne komme lignede tørrår også i framtida. Regjeringen ser det derfor som viktig å arbeide for løsninger som kan bedre situasjonen i kraftforsyningen både på kort og lang sikt.

Tiltak på kort sikt
På kort sikt har Regjeringen lagt opp til betydelig tiltak rettet mot den enkelte forbruker:

• Bostøtteordningen under Husbanken er lagt om slik at flere får hjelp med en høyere strømregning.
• Olje- og energidepartementet har bedt energiselskapene være fleksible og bidra til fleksible løsninger for kunder som får problemer med betalingen av strømregningen. Det første man skal gjøre dersom man får problemer er å ta kontakt med kraftleverandøren sin. Veldig mange har fått hjelp gjennom dette.
• Norges vassdrags- og energidirektorat har gått ut med en omfattende informasjons- og rådgivningskampanje for å hjelpe publikum med fornuftige strømsparetiltak.
• Regjeringen har foreslått en støtteordning på 50 millioner kroner for forbrukere som vil investere i pelletskaminer, varmepumper og strømstyringssystemer.

Enova som vil håndtere den foreslåtte støtteordningen, har allerede åpnet for søknader med forbehold om Stortingets behandling den 25. februar. Interessen har vist seg å være meget stor. I dagens situasjon vil en slik ordning kunne ha god effekt. Mindre avhengighet av elektrisitet og miljøvennlig energibruk er også i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.

Disse strakstiltakene har etter hvert har fått stor oppmerksomhet. Jeg må derfor få understreke at Regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen også på lengre sikt. Det er de langsiktige tiltakene som vil gjøre oss bedre rustet for neste tørrår.

Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det vil kreve en bredt anlagt politikk med omfattende tiltak på en rekke områder. Det er viktig at vi nå får flere ben å stå på i energiforsyningen.

Tiltak på lang sikt
Regjeringens energipolitikk tar utgangspunkt i hovedlinjene som ble trukket opp i energimeldingen, St. meld. nr. 29 (1998-1999), i gassmeldingen, St. meld. nr. 9 (2002-2003), og i Sem-erklæringen.

Etter Regjeringens syn vil de 5 viktigste elementene i en slik bred satsing være:

• energisparing
• nye fornybare energikilder
• opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg og
• naturgass, både innenlands bruk av gass og gasskraft med CO ₂-håndtering.
• styrking av overføringsforbindelse for kraft

Olje- og energiministeren har også varslet en gjennomgang av lovverket på bakgrunn av de erfaringene vi gjør oss i vinter, for å se om er justeringer i lovverk og reguleringer som kan styrke forsyningssikkerheten.

Sentralt i denne politikken står omleggingen av energibruk og -produksjon. Mindre bruk av el til oppvarming er en særlig utfordring.

Energiomleggingen
Energiomlegging begynner å bli et innarbeidet begrep hos mange, ikke minst gjennom opprettelsen av Enova. Energiomlegging betyr at vi må finne nye og bedre måter å produsere, transportere og bruke energi på, slik at vi kan komme framtidas energibehov i møte.

I Norge har vi mange energiressurser som vi til nå har utnyttet i liten grad, sammenlignet med andre land. For eksempel vind, sol og biomasse. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter. Men vi står også over for mange barrierer. Vannkraften har en så dominerende rolle at det kan være vanskelig for andre løsninger å få fotfeste i markedet. Det er en stor utfordring at vi mangler kompetanse, aktører, og teknologi for alternative energiløsninger. I dag kan en for eksempel ikke forvente at alle rørleggere kan tilby vannbårne varmeløsninger, selv om slike løsninger nærmes er hyllevare i andre land.

For å kunne imøtekomme framtidas krav til energiforsyningen, er vi avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Myndighetene ønsker her å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. De mange mulighetene og barrierene vi står over for krever imidlertid god kunnskap om både ulike energisystemer og virkemidler. Det er behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet. Det er derfor vi har valgt å opprette et eget foretak som skal ta seg av støttetiltakene, Enova.

Enovas oppgave er å utvikle markedet for alternative energiløsninger gjennom tildeling av tilskuddsmidler. En viktig forutsetning for Enovas virksomhet er at en skal utnytte og spille på markedskreftene. Det vil si at en må la ulike løsninger utfordre hverandre, slik at det skapes sund konkurranse og motivasjon til nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte.

I utgangspunktet har Energiomleggingen tre bein:

• det skal spares energi,
• vi skal gå over til å bruke miljøvennlig varme i stedet for elektrisitet og
• det skal produseres mer kraft fra nye energikilder, herunder vind

Som ansvarlig departement vil vi sørge for at Enova har ambisiøse resultatmål å strekke seg etter. Ved å sette kvantitative mål er det videre mulig å måle resultatene opp i mot ressursinnsatsen, samt at det bidrar til å gi aktørene et mer forutsigbart grunnlag for ny etablering av virksomhet.

Mål- og resultatstyring
Målene for Enova er tidligere gitt av Stortinget, og er gjentatt i regjeringspartienes Sem-erklæring. Disse målene er gitt videre til Enova gjennom en avtale med departementet.

Enovas hovedmål er å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Som et minimum skal Enova oppfylle Stortingets målsetning om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper innen 2010. I tillegg skal Enova ivareta målet om å begrense energibruken vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Energisparing er et viktig element i en miljøvennlig energipolitikk.

Hovedmålet til Enova ivaretar Stortingets målsettinger om vind og vannbåren varme, samtidig som det gir rom for å satse på flere former for miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Målene er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger som velges, men at de tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene.

Overgang fra elektrisk oppvarming til bruk av andre former for oppvarming og varmedistribusjon, herunder vannbåren varme, er en viktig del av energiomleggingen. Energiomleggingen vil imidlertid avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

Strategi for utbygging av vannbåren varme
I fjor utarbeidet Regjeringen en egen strategi for utbygging av vannbåren varme som tar for seg den samlede virkemiddelbruken på området.

Strategien er først og fremst en samlet framstilling av rammen for og organiseringen av satsingen på vannbåren varme. Det vil si hvem som har ansvar for hva og hvilke virkemidler som brukes og vil bli brukt. Virkemiddelene kan deles i to hovedgrupper:

• Økonomisk støtte fra Enova, Husbanken og Norges forskningsråd
• Lover og regler knyttet til bruk og produksjon av energi. Det vil si plan- og bygningsloven, energiloven og forurensningsloven.

Hva er så konsekvensen for byggebransjen av Regjeringens energipolitikk? Det er ikke tvil om at energibruken i bygg har stor betydning for utviklingen av energiforsyningen, og at byggebransjen derfor vil komme til å spille en betydelig rolle i tida framover.

Målene og tilskuddsmidlene til Enova skaper som sagt muligheter for de som vil tilby alternative energiløsninger, være nyskapende og ligge i forkant av markedsutviklingen. Husbanken bidrar også til å skape etterspørsel etter slike løsninger, ved å tilby ekstra lån for investering i alternative energiløsninger i nybygg. For utvikling av ny teknologi og løsninger som ligger enda lengre fram i tid har Norges forskningsråd etablert et eget forskningsprogram kaldt Emba. Emba står for energi, miljø, bygg og anlegg.

Samlet sett byr dette på betydelige muligheter for byggebransjen, men krever samtidig at bransjen selv tar et initiativ og kommer opp med gode ideer og forslag. Et tett samarbeid mellom myndighetene og markedsaktørene er en forutsetning for en slagkraftig omlegging.

En konsekvens for bransjen på lengre sikt vil være at både forbrukere og myndigheter vil kreve at det tilbys og tas i bruk ny energiløsninger i bygg. Vi ser for eksempel at flere og flere ønsker å installere vannåren varme når de bygger hus. Nye krav fra forbrukere og myndigheter vil kreve økt kunnskap blant fagfolk. Det er viktig at det blir tatt tak i de behovene som etter hvert melder seg. Foruten å tildele støtte driver Enova en landsomfattende informasjons- og opplæringsvirksomhet. Etter- og videreutdanning av fagfolk er en viktig del av dette arbeidet.

Fra myndighetens side vil vi videre følge opp med nye energikrav i byggeforskriftene. Dette er noe som har blitt enda mer aktuelt etter at EU vedtok et eget direktiv om energibruk i bygg, noe vi vil få høre mer om i neste foredrag. Et annet område som vi mener at er viktig og som berører byggebransjen, er bedre energiplanlegging både i regi av energiselskapene og kommunene.

Norges vassdrags- og energidirektorat har nettopp utarbeidet en ny forskrift om energiutredninger. Her plasseres ansvaret for å utrede den lokale energiforsyningen hos nettselskapene. Disse utredningene vil være et nyttig bidrag både i den framtidige kraftsystemplanleggingen, kommunenes arealplanlegging og utbyggere sine forslag til reguleringsplaner.

Når det gjelder kommunene ser vi et potensial i å styrke hensynet til energiforsyningen i arealplanleggingen. Lokalisering av bygg og ulik virksomhet i forhold til hverandre er avgjørende for å redusere energibruken og å få etablert kollektive varmesystemer.

Et vesentlig tiltak på dette område er å styrke kommunenes energifaglige kompetanse. Vi vurderer også om kommunene bør få større mulighet til å påvirke den lokale energiforsyningen mer direkte. Her avventer vi imidlertid på den neste innstillingen fra Planlovutvalget. Planlovutvalget, PLUT, er et offentlig oppnevnt utvalg som har i oppgave å vurdere planbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Det er sagt at den neste innstillingen fra utvalget vil være klar i løpet av mars og at en kan forvente seg forslag som også berører dette temaet.

Konsekvenser for byggebransjen
Avslutningsvis vil jeg si at vi trenger flere ben å stå på i energiforsyningen for å øke forsyningssikkerheten. Det vil si at vi trenger en omlegging av både energibruk og produksjon, og at mange av de nye løsningene dette vil kreve vil måtte skje innen for og med hjelp av byggebransjen.

Takk for oppmerksomheten.