Foiler fra foredraget i ( pdf format )

Olje- og gassvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping. Virksomheten har lagt et viktig grunnlag for den norske velferden: Den har skapt grunnlag for produksjon i norske bedrifter, og inntekter fra salg av olje og gass.

Regjeringen la i november fram stortingsmeldingen om bruk av naturgass i Norge. Arbeidet med meldingen har kretset rundt noen av de mest sentrale utfordringene i norsk politikk: Hvordan vi skal forvalte våre naturressurser, ta vare på miljøet og sikre næringslivet og husholdningene en sikker energiforsyning. Stortinget vil behandle meldingen 27. mars.

I meldingen tar vi opp problemstillinger knyttet til viktige samfunnsområder som energisektoren, transportsektoren og industrien. Et velfungerende samfunn kan nærmest kjennes igjen på om disse sentrale områdene fungerer godt, og på en måte som er bærekraftig.

Det er stor interesse for å bruke mer naturgass mange steder i Norge. Vilje til satsing, og tro på mulighetene er nødvendig for å kunne utnytte deler av disse gassressursene til økt verdiskaping innenlands. Regjeringen har i meldingen til Stortinget støttet opp under dette engasjementet gjennom en bred satsing på flere områder.

Vi har tradisjon for at de grunnleggende trekkene ved energipolitikken ligger fast med skiftende regjeringer. Regjeringen vil videreføre hovedlinjene i energipolitikken slik de er trukket opp i energimeldingen og Stortingets behandling av denne. Vår viktigste nyorientering i energipolitikken er nok knyttet til synet på gasskraftverk. I gassmeldingen trekkes det opp en strategi for å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO2-fire gasskraftverk.

Regjeringen vil også øke satsingen på hydrogen, og legge til rette for etablering av et større nasjonalt hydrogenprogram. En slik satsing skal bidra til kompetansebygging for en videre utvikling av hydrogenteknologier i Norge.

Meldingen tar også opp et annet dagsaktuelt tema, grønne sertifikater. Jeg mener vi bør ta sikte på å delta i et internasjonalt pliktig sertifikatmarked for grønn elektrisitet. Det vil være et godt virkemiddel for å stimulere til økt utbygging av fornybar elektrisitet.

Det er en økende interesse for å ta i bruk pliktige grønne sertifikatmarkeder i Europa. Det vil være en prioritert oppgave å bidra til å framskynde utviklingen og søke å påvirke rammene for et internasjonalt sertifikatmarked. I dette arbeidet vil hensynet til miljø, forsyningssikkerhet og en fornuftig forvaltning av norske naturressurser stå sentralt.

I forbindelse med den aktuelle situasjonen i kraftmarkedet, har det blitt stilt spørsmål til Regjeringens holdning til gasskraftverk. Den er klart beskrevet i Sem-erklæringen. For de planlagte gasskraftverk som er gitt konsesjon, legges Stortingets vedtak til grunn. Videre forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi, inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen.

I forhold til gasskraftverk med CO2-håndtering, deler Regjeringen gassteknologiutvalgets synspunkt på hovedstrategi. Vi ønsker imidlertid å fremskynde realiseringen av slike kraftverk. Vi har derfor foreslått følgende strategi som Stortinget skal behandle i slutten av måneden:

a) Statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling
Regjeringen har lagt til rette for en offensiv satsing på teknologiutvikling gjennom å øke bevilgningene til energiforskning Forskning og utvikling og pilottesting vil bli prioritert videre i årene framover, og når det foreligger en konkret prosjektsøknad som Regjeringen ønsker å støtte, vil det bli fremmet forslag om bevilgning til å gjennomføre et slikt prosjekt.

I denne forbindelse ble det satt av midler i revidert nasjonalbudsjett for 2002 som Olje- og energidepartementet om kort vil fordele til prosjekter knyttet til utvikling av miljøvennlig gassteknologi. Departementet har mottatt faglige vurderinger fra Forskningsrådet som vil ligge til grunn for vurderingene departementet vil gjøre.

b) Investeringsstøtte til gasskraftverk med CO2-håndtering
Regjeringen vil legge til rette for en ordning med sikte på å gi investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering fra 2006.

c) Etablering av et statlig innovasjonsselskap i Grenland fra 2005

d) Utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO2
Regjeringen vil bidra til tilrettelegging for å bruke CO2 til økt oljeutvinning. Dette vil kunne bidra til å bedre lønnsomheten i miljøvennlige gasskraftprosjekter. Oljedirektoratet er i dag i ferd med å avslutte en kartlegging av mulighetene for økt oljeutvinning med CO2 på norsk sokkel. Departementet vil følge opp resultatene dette prosjektet vil gi.

Regjeringen vil opprette et statlig innovasjonsselskap som skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig gasskraftteknologi. Selskapet etableres fra 1. januar 2005, og vil bli lokalisert til Grenland.

Økt bruk av naturgass og teknologiutvikling skapes ikke bare gjennom at staten stiller forskningsmidler og et innovasjonsselskap til disposisjon. Det kreves også kommersielle insentiver og industriengasjement. Denne typen engasjement fungerer best når industrien selv tar initiativet til nettverksbygging og samarbeid. Regjeringen ser det derfor som svært positivt at private aktører, i tillegg til innovasjonsselskapet, har tatt initiativ til å etablere operative innovasjonssentre med deltagelse fra forskningsmiljøene. Dette bidrar til å samle kompetanse, og møtet mellom forskningsmiljøer og industri legger et viktig grunnlag for innovative prosesser.

I Trondheim finnes i dag kompetente teknologimiljøer med lang erfaring og bred kontaktflate mot næringslivet. Hydros arbeid for et innovasjonssenter i Grenland bygger på forutsetninger om industrielt samarbeid ved forpliktende nettverk kombinert med langsiktig statlig støtte til teknologiutvikling. Slike miljøer kan bli nyttige medspillere for innovasjonsselskapet.

Jeg legger opp til en forsiktig regulering av infrastruktur for innenlandsk bruk. I tråd med gassmarkedsdirektivet må nærmere regler om nedstrømsvirksomheten inntas i forskrift.

Regjeringen har som målsetting at naturgass i større grad skal tas i bruk til innenlands verdiskapning. Vi vil derfor bidra med tilskudd til utbygging av infrastruktur. Det omfatter å støtte transmisjonsrør og anlegg knyttet til transport av LNG. Denne satsingen må være innenfor våre internasjonale miljøforpliktelser.

Som for vannbåren varme varierer lønnsomheten for direkte bruk av naturgass mellom ulike deler av landet og mellom ulike typer bygg. Regjeringen mener det vil være hensiktsmessig å legge opp til samme typen strategi for forvaltning av tilskudd til naturgass som for fornybar energi. Det kreves inngående kunnskaper om energisystemet, og satsingen på de ulike energikildene må koordineres. Regjeringen legger vekt på at naturgass og fornybare energikilder også kan bli konkurrerende løsninger noen steder. En viss koordinering av statens satsing er derfor nødvendig for å sikre en effektiv utnyttelse av statens midler.

Regjeringen mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon, rådgivning, opplæring og praktisk anvendelse av gass rettet mot sluttbruker. Vi støtter derfor opprettelsen av et eget nasjonalt kompetansesenter for slik virksomhet knyttet til det etablerte kompetansemiljøet på Haugalandet. Denne virksomhet rettes mot husholdninger, industrien, offentlige etater og næringslivet for øvrig. Senteret er i utgangspunktet selvfinansiert. Jeg tenker meg at statlige bidrag særlig vil bli knyttet til oppgaver hvor sentret får et særskilt nasjonalt ansvar.

Det er også viktig at andre gassmiljøer kan trekkes aktivt inn i arbeidet med informasjons- og veiledningsoppgaver. Dette gjelder blant annet bedriftsrådgivning, uttesting av produkter og produksjonskonsepter. I denne sammenheng kan verdifulle initiativ springe ut av samarbeid mellom industri, energileverandør, forskningsmiljøer og lokale myndigheter.

Vi har gode erfaringer med bruk av gass i busser flere steder i Norge. Vi er også det eneste landet som har en gassferge, Gutra. Vi kommer ikke utenom transportsektoren når vi skal drøfte innenlandsk bruk av gass. En slik drøfting må skje i lys av mulighetene til å redusere utslipp til luft.

Transportsektorens potensial for bruk av naturgass er nok størst i tyngre kjøretøy, spesielt busser i by og i innenlands sjøtransport i fast rute. Lave utslipp av partikler og NOx vil kunne bidra til en miljøforbedring i byene samt redusere nasjonale utslipp av NOx. En viss reduksjon av CO2 vil også være mulig.

Busser i byer egner seg for bruk av gass fordi en enkelt fyllestasjon kan betjene et stort antall busser. I Bergen, Haugesund og Trondheim er det bygd fyllestasjoner for naturgass. Erfaringene med gassbussene har vært gode.

Merkostnadene ved bygging av gassdrevne skip er i dag store, men ulike forskningsmiljøer mener at merkostnadene på sikt vil kunne reduseres. Vurderinger gjort av Vegdirektoratet tyder på at gassdrevne ferjer ikke vil ha høyere driftskostnader enn tilsvarende konvensjonelle ferjer. Naturgassdrift vil redusere fleksibiliteten i bruken av skip ved at de ikke kan brukes andre steder enn der naturgass er tilgjengelig. Det er derfor naturlig at en videre satsing på gassferjer i første rekke skjer i samband der naturgass vil være lett tilgjengelig, og der trafikken har et visst volum slik at flere gassferjer kan settes i drift.

Økt satsing på hydrogen og tilrettelegging for et større nasjonalt hydrogenprogram er ment å bidra til kompetansebygging for en videre utvikling av hydrogen teknologier i Norge. Det vil også kunne skape aksept for hydrogen som en sikker og miljøvennlig energibærer.

Samfrerdselsministeren har nylig nedsatt en ekspertgruppe som skal se på hva som kan gjøres for å fremme utvikling og bruk av hydrogen i transportsektoren, hvilke konkrete mål som bør legges til grunn for myndighetenes og næringslivets satsing på slik teknologi og hvilke teknologiske og økonomiske hindringer står i vegen for å bruke hydrogen som drivstoff i Norge.

Ekspertgruppen skal særlig redegjøre for bruk av hydrogen i vegtransport. I Utredningen skal ellers inneholde opplysninger og vurderinger av virkemidler som nyttes i utlandet for å fremme bruk av ny og miljøvennlig teknologi.

De nye fornybare energikildene er fremtidens energikilder. Men fortsatt er det nødvendig med offentlig støtte for å få et volum på produksjonen av betydning. Ulike typer tilskuddsordninger har vært benyttet i mange land helt siden oljekrisen på 1970-tallet.

Et grønt sertifikatmarked er et virkemiddel som har fått stor oppmerksomhet de senere år. Produsenter av fornybar elektrisitet får tildelt et bevis på at deres produksjon er "grønn", og dette sertifikatet kan selges til forbrukere som har plikt til å dekke opp en viss andel av forbruket sitt med fornybar elektrisitet. Salg av sertifikater gir produsenter av miljøvennlig elektrisitet en inntekt i tillegg til inntekten fra salg av strøm. Nederland, Storbritannia og Italia har etablert grønt sertifikatmarked, mens Sverige legger opp til å starte i mai i år. Det er flere land som vurderer dette som et aktuelt virkemiddel, mens andre har konkludert med at de vil beholde de tradisjonelle tilskuddsordningene.

Jeg mener vi skal være i forkant i arbeidet med et internasjonalt pliktig sertifikatmarked for elektrisitet. Det er en spennende utvikling, og jeg ser fram til å være med på denne nye trenden innen arbeidet med utvikling av fornybar el-produksjon. Jeg mener at vi har naturgitte fortrinn her som nasjonen får en særlig anledning til å nyte godt av. Og jeg vil arbeide bredt for å framskynde en slik utvikling.