Først vil jeg takke for invitasjonen til å delta på konferansen. Jeg har sett frem til å delta på denne begivenheten i år igjen. Da jeg som relativt fersk statssekretær holdt innlegg på Strategikonferansen i fjor, fikk jeg et godt inntrykk av hvor viktig dette forumet er for diskusjon og nettverksbygging - både i forhold til de utfordringene industrien sliter med, og de mulighetene sektoren står ovenfor.

Som dere alle kjenner til lanserte regjeringen i Oljemeldingen to scenarioer nå det gjelder utviklingsbaner for olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Differansen mellom de to scenariene er betydelig i form av produksjon og inntekter. Frskjellen frem til 2050 er på 2000 mrd, gitt regjeringens prognose for oljepris. Beskrivelsen av disse utviklingsbanene har skapt engasjement i næringen. Nå er det avgjørende at vi jobber sammen for å nå målet om realisering av den langsiktige utviklingsbanen.

Skal vi sikre fortsatt høy verdiskapning fra våre petroleumsressurser, er vi avhengig av at

• Nye ressurser gjøres tilgjengelig og utvikles, og at
• Ressursutnyttelsen økes i de feltene som er i produksjon i dag

- Dessuten er vi avhengig av en fleksibel og omstillingsdyktig petroleumsnæring, som er internasjonalt konkurransedyktig

Jeg vil gjerne gå igjennom regjeringens politikk knyttet til disse områdene. Først vil jeg nevne det regjeringen anser som de viktigste forutsetningene for å nå den langsiktige utviklingsbanen.

• Utviklingen i oljepris er av svært stor betydning for hvordan lete- og investeringsvirksomheten på norsk sokkel utvikler seg. Dersom den langsiktige utviklingsbanen skal realiseres, forutsetter det at oljeprisen holder seg på et rimelig høyt nivå.
• Utvikling og implementering av ny og mer kostnadseffektiv teknologi er et avgjørende element i utviklingen av petroleumsvirksomheten. Utviklingen av gjenværende ressursbase må i stor grad baseres på teknologi som ikke er tilgjengelig i dag.
• Ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet er viktige for den fremtidige utviklingen av virksomhetene og verdiskapning på norsk kontinentalsokkel.

Tilgang til areal
Norsk kontinentalsokkel, og spesielt Norskehavet, er blant de mest interessante petroleumsprovinser i verden. I de siste år har vi imidlertid erfart at leting alltid involverer usikkerhet, og det må vi ta til etterretning når vi nå planlegger veien fremover.

De siste to, tre årene har vi sett flere leteboringer gi skuffende resultater - spesielt i Norskehavet. Ressursene påvist de siste årene har hovedsakelig vært i mindre funn i modne områder, som for eksempel Tampen og Haltenbanken. I tillegg til dette har antall letebrønner blitt redusert. I følge Oljedirektoratet er det planlagt 15 letebrønner på sokkelen i 2003. Dette er det laveste antall siden 1972.

Det er regjeringens mål å øke leteaktiviteten på norsk kontinental sokkel. Vi mener det fortsatt er store uoppdagede ressurser på kontinentalsokkelen – spesielt i Norskehavet. Selv om det er boret på de største prospektene, er det fortsatt interessante prospekter igjen i Norskehavet. Dette er gjerne prospekter som ikke kan bære en utbygning alene, på grunn av avstand til eksisterende infrastruktur med ledig kapasitet. Likevel kan kombinasjoner av slike prospekter gi utbyggingsløsninger som er økonomisk interessante. Leteaktiviteten i Norskehavet de neste årene bør fokuseres rundt slike forekomster.

Store deler av Norskehavet er fortsatt lite utforsket, og ingen av lisensene tildelt i 17. konsesjonsrunde er ennå boret. Her er de vestlige dypvannsområdenene og nordlige deler av Norskehavet av spesiell interesse. I disse umodne delene av sokkelen vil vi fortsette politikken med konsesjonsrunder annethvert år.

Regjeringens første mulighet til å gi tilgang til nytt areal i disse områdene er i den 18. konsesjonsrunde. I forbindelse med utlysning av denne runden vil vi ta siste års leteresultater til etterretning.

Det er også viktig for både myndighetene og industrien at de siste års negative leteresultater brukes på en kreativ måte. Vi må ta lærdom av disse boringene for å øke vår forståelse av geologien i Norskehavet.

For å gi industrien tilgang på prospektivt areal i forbindelse med den 18. konsesjonsrunde, vil vi fortsette tradisjonen med et nært samarbeid med industrien. Vi ser nominasjonen fra selskapene som et svært viktig verktøy for å avgjøre hvilke områder som skal inkluderes i runden.

Områder utenfor Lofoten har i den senere tid vært høyt på prioriteringslisten til flere selskaper. Men før vi avgjør om dette området skal inkluderes i 18. konsesjonsrunde, må vi vurdere resultatene fra den pågående konsekvensutredningen av helårig petroleumsvirksomhet i områdene Lofoten-Barentshavet.

Prinsippet om sameksistens mellom petroleums-, miljø- og fiskeriinteresser ligger til grunn for aktiviteten på norsk sokkel, og vi er opptatt av å legge opp til prosesser som kan sikre at ulike hensyn kan spille sammen også i fremtidig aktivitet.

Vi planlegger å annonsere den 18. konsesjonsrunden før jul 2003, med tildeling 2. kvartal 2004.

I de mer modne delene av sokkelen står vi overfor andre utfordringer enn i Norskehavet. I disse områdene er geologien godt kjent, og sannsynligheten for å gjøre nye små funn i nærheten av eksisterende infrastruktur er stor. For å effektivisere tildelingssystemet i disse områdene ytterligere, introduserer vi predefinerte leteområder i modne deler av sokkelen.

Økt ressursutnyttelse av felt i produksjon
Skal vi sikre fortsatt høy verdiskapning fra våre petroleumsressurser, er vi avhengig av at ressursutnyttelsen økes i de feltene som er i produksjon i dag. Disse feltene representerer svært store verdier for samfunnet og for næringen. Petroleumspolitisk er det derfor av stor betydning å sikre at ressursene i disse feltene blir utnyttet best mulig, og med høyest mulig verdiskaping.

Tradisjonelt har norsk kontinentalsokkel vært dominert av store internasjonale selskaper, samt Norsk Hydro og Statoil. I dag har vi behov for et større mangfold av selskap.

Vi har en forventning om at nye typer aktører vil bidra til utvikling av ressurser som de etablerte selskapene ikke prioriterer.

Myndighetene har åpnet for nye aktører på kontinentalsokkelen. Gaz de France, Paladin, Pertra, OER, DONG og DNO hører til blant de selskapene som har kommet inn som rettighetshavere etter at politikken for nye aktører ble lagt om. Fremover blir det imidlertid en viktig oppgave for myndighetene å vurdere hvilke typer kvalifikasjoner og kompetanse, samt hvilken sammensetning av selskaper som skal til for å bidra til størst mulig verdiskaping fra norsk sokkel.

En stadig større andel av ressurstilveksten på norsk sokkel vil måtte komme fra mindre forekomster ettersom sokkelen blir mer moden. Det er imidlertid en kjensgjerning at vi så langt på norsk sokkel har sett få eksempler på at små, selvstendige, funn blir utviklet. Yme, Varg og Glitne er foreløpig enslige svaler i denne klassen av felt - Ymefeltet har dessuten avsluttet produksjonen.

Samtidig kjenner vi alle til at man på den britiske siden av sokkelen har lykkes med å utvikle et stort antall småfelt. Årsakene til denne forskjellen er selvfølgelig flere, og ikke alltid enkle å avdekke. Jeg er glad for at vi har et godt samarbeid med den britiske regjeringen om å utvikle en rammeavtale for en hensiktsmessig og forutsigelig regulering av prosjekter som handler om utvikling, produksjon, prosessering og transport på tvers av grensene.

Det er en stor utfordring for hele petroleumsklyngen å få til et løft når det gjelder utvikling av småfelt på norsk sokkel. Myndighetene er avhengige av en dialog med aktørene for å forstå bredden av problemstillinger vi her står overfor. Vi har behov for – og er opptatt av - å få til en konstruktiv dialog for å avdekke eventuelle hindringer for å få til en større aktivitet i utvikling av småfelt.

I Stortingsmelding nr. 38 om petroleumsvirksomheten fokuserer regjeringen på verdiskaping fra felt i drift. Da Stortinget – behandlet meldingen, la de også vekt på at fortsatt verdiskaping fra de eksisterende feltene må sikres.

Mange av de største feltene på norsk sokkel er i en fase med avtakende produksjon og stigende enhetskostnader. Flere av disse har en umoderne, kostnadskrevende driftsform, tilpasset et høyt produksjonsnivå. Skal vi unngå at produksjonen fra flere av de modne feltene fases ut i de nærmeste årene, er vi avhengige av at en rekke tiltak blir iverksatt. Hvilke tiltak som er nødvendig, kan variere mellom ulike felt og områder, men en fellesnevner er at beslutninger som innebærer store endringer må fattes mens produksjonen er på et visst nivå. Dersom vi skal lykkes, vil det kreve betydelig innsats og vilje til nytenkning fra alle involverte parter.

Både Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har i sitt arbeid fokus på utfordringene som modne felt i drift nå står overfor, og er i dialog med sentrale rettighetshavere og operatører. Det er rettighetshaverne som må utrede og gjennomføre de nødvendige tiltakene for å sikre fortsatt produksjon. Myndighetene har imidlertid vært pådrivere for å igangsette de nødvendige prosessene hos selskapene. Dette arbeidet vil vi videreføre og intensivere i tiden fremover.

Regjeringen har en ambisjon om at gjennomsnittlig utvinningsgrad for oljefelt skal heves fra dagens 44 pst. til 50 pst. En slik økning tilsvarer ca. 20 pst. av den totale oljeproduksjonen fra norsk sokkel frem til i dag. Det sier seg selv at dette er en ambisiøs målsetning. Spesielt er det viktig at utvinningsgraden heves for de store feltene, da en vesentlig del av ressurspotensialet er knyttet til et knippe store felter.

Skal vi nå målet om 50 pst. utvinningsgrad, er vi også avhengige av at ny teknologi utvikles og tas i bruk. For å få til et løft innen petroleumsteknologi, tok myndighetene i 2001 som kjent initiativet til å opprette OG21 – olje og gass i det 21. århundre. Dette er en nasjonal satsing som tar sikte på å forene forskningskrefter innen industrien og på myndighetssiden - rettet mot å løse de utfordringer vi i fellesskap må adressere for å sikre en positiv utvikling på sokkelen.

Det er avgjørende at nye konsepter som oppstår gjennom OG21 kan bli testet ut på felt, og etter hvert kommer til anvendelse på flere felt. Dette krever at selskapene må samarbeide om teknologiutvikling og implementering i større grad enn hva tilfellet er i dag.

Under OG21 er det plukket ut fem områder hvor FoU innsatsen bør adresseres. I disse fem områdene er det definert ni spesifikke teknologimål som skal nås gjennom samarbeid mellom oljeselskap, leverandører, forskningsinstitutter og universiteter. For å lykkes i å nå teknologimålene som er definert, kreves det grunnleggende og ny kunnskap, men også vilje til å kvalifisere og teste teknologi.

Hovedhensikten bak OG 21 er å bidra til samarbeid som gjør at kostnadseffektiv teknologi tas i bruk. Her har operatørene et spesielt ansvar og vi ser positivt på at operatørselskapene har tatt ansvar som "lead parties" for de ni teknologiområdene.

Demo 2000-programmet er etablert for å utvikle og kommersialisere norsk teknologi. Programmet bringer frem nye norske industriprodukter, systemer og prosesser som bidrar til en langsiktig konkurransedyktig oljenæring og fortsatt lønnsom utvikling av ressurser på norsk sokkel. Fra høsten 1999 frem til 2002 er til sammen 220 millioner offentlige kroner bevilget gjennom fire utlysningsrunder. De offentlige midlene virker katalyserende i forhold til midlene næringslivet bidrar med - samlet prosjektmasse for Demo 2000 er på om lag 900 mill. kroner. Det er gledelig å se at 5. utlysingsrunde er satt i gang, med søknadsfrist 3. mars.

For 2003 er det bevilget 29 millioner over statsbudsjettet. Regjeringen vil arbeide for en fortsatt satsning på forskning, samtidig som en ønsker å bedre intensivene for at en større del av industrien skal øke sin forskningsinnsats. I forbindelse med behandlingen av Oljemeldingen sluttet Stortinget seg til at det skal utredes modeller for offentlig medfinansiering til forskning innen petroleumsvirksomheten.

SkatteFUNN-ordningen er et eksempel på nye tiltak. I oktober i fjor innførte Regjeringen skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning og produktutvikling for å øke næringslivets FoU- aktivitet. SkatteFUNN retter seg nå mot alle bedrifter som driver forsknings- og utviklingsprosjekter og er skattepliktige til Norge. Det innvilges opp til 20 % skattefradrag på utgifter til FoU. Søknaden til ordningen har vært over all forventing. Likevel vil jeg utfordre dere her i salen: bare omlag 10 % av de innkomne søknadene i 2002 var til prosjekter innen området energi/miljø 1.

Regjeringen arbeider med å utvikle en helhetlig norsk innovasjonspolitikk – målet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet over hele landet. I dette arbeidet oppfordrer jeg næringen til å gi innspill på faktorer som demper innovasjon innen generelle rammebetingelser, utdanning, entreprenørskap, FoU systemet og infrastruktur, slik at nyskapningspotensialet som eksisterer i næringen blir realisert!

Fleksibel og omstillingsdyktig petroleumsnæring
Regjeringen ønsker gjennom rammevilkårene å opprettholde et attraktivt investeringsklima på kontinentalsokkelen og videreutvikle en konkurransedyktig norsk industri. KonKraft, som samarbeidsforum for myndigheter, selskaper og organisasjoner, er et nyttig verktøy i håndtering av de utfordringer vi nå står ovenfor. Som dere kjenner til ble KonKraft etablert for å adressere utfordringene norsk sokkel stod ovenfor etter oljeprisfallet i 1998/99. Siden det har flere prosjekter gjennomført, og forandringer har skjedd som følge av det. To nye prosjekt som blir adressert under KonKraft er aktivitetsnivået på norsk sokkel og skatteregimet på sokkelen. Vi ser frem til dialog basert på resultatene på disse prosjektene.

Petroleumsindustrien er kontinuerlig i endring, både teknologisk og strukturelt. For at norske bedrifter skal lykkes i den internasjonale konkurransen er det nødvendig at vi tilpasser oss de skiftende markedsforholdene.

I dag er det grunn til bekymring for konkurranseevnen til deler av leverandørindustrien vår. Dette skyldes dels mer strukturelle forhold i industrien, men også ytre rammebetingelser som sterk norsk krone og høyt rentenivå. Gjennom stramhet i budsjetteringen vil Regjeringen bidra til å lette presset på krona og rentenivået. Heldigvis har de siste månedenes signaler gått i riktig retning.

I tillegg har vi gått inn i et samarbeide med partene i arbeidslivet for å bidra til at lønnsoppgjøret i år skal bli mer tilpasset hva norsk økonomi kan tåle. Vi ble for kort tid siden enige om at lønnsveksten må tilpasses den vanskelige situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Dette er løfterikt.

Samtidig utfordrer det stadig skiftende markedet også bransjen til å stå i en kontinuerlig tilpasningsprosess. Fokus på omstilling, kunnskap og teknologiutvikling er nødvendig for at vi fortsatt skal ha en petroleumsindustri som er konkurransedyktig på norsk sokkel. At våre produkter og tjenester blir etterspurt og akseptert internasjonalt er et bevis på vår konkurransedyktighet. Et eksempel på dette er undervannsteknologi, hvor tre av fire ledende systemleverandører, sammen med en stor kjede av leverandørselskaper, kommer fra Norge.

At norske selskaper utvikler sin teknologi også på internasjonale arenaer er viktig ikke bare for industrien, men også for å opprettholde en konkurransedyktig norsk sokkel. Gjennom å være til stede på norsk sokkel har internasjonale selskap blitt kjent med norsk teknologi, og har tatt med seg norske selskaper til utlandet. Jeg vil gjerne fremheve arbeidet som INTSOK bidrar med i internasjonaliseringen av norsk olje og gassindustri. Spesielt mindre selskap med mindre kapasitet til å gå skape seg en kontaktflate i utlandet nyter godt av deres erfaringer og nettverk.

Vi som er her i dag vet at olje- og gassvirksomheten er av stor betydning for norsk økonomi og norsk næringsliv, den byr på spennende arbeidsoppgaver, har et langt tidsperspektiv og at den bidrar til spennende teknologisk og industriell utvikling i hele landet. Men arbeidet for å løfte petroleumsnæringens omdømme både i politiske miljøer og i samfunnet for øvrig har stått i fokus i de senere årene, også hos OG21 og i Topplederforum.

Da Regjeringen la frem Oljemeldingen sist sommer med de to scenariene for utvikling av virksomheten, håpet vi at det skulle bidra til en debatt og bevisstgjøring om at denne næringen - Norges viktigste - trenger livsvilkår for å utvikle seg og utnytte sitt potensiale, slik som andre næringer gjør det.

På mange måter bekreftet Stortinget at en er opptatt av å legge rammebetingelsene til rette. Energi- og miljøkomitéen sluttet seg med et bredt flertall til at målet skal være den langsiktig utviklingsbanen, og det er mange offensive formuleringer i komitéinnstillingen i forhold til å legge til rette for dette. Jeg har inntrykk av at Oljemeldingen har bidratt til å bevisstgjøre det politiske miljøet på ansvaret for den fremtidige petroleumsvirksomheten.

Men omdømme handler også om rekruttering. Heldigvis er det tegn som tyder på at interessen er stigende på høgskolenivå. Men valgene tas egentlig på et langt tidligere stadium. Allerede i ungdomsskolen velger elevene studieretning i videregående. Velges realfagene bort da, er det tungt å komme tilbake til dem. Jeg tror det er viktig å være til stede der valgene skjer, og møte ungdommen i det de er opptatt av.

Som et eksempel vil jeg - på samme måte som i fjor - utfordre næringen til å være mer stolt av egen miljøinnsats. Jeg har sett fremstillinger av teknologisk utvikling, av hvordan nyvinninger har gitt større utvinningsgrad og bedre inntjening, men at de samme nyvinningene har økt miljøgevinsten både lokalt og globalt kommer ikke like godt frem. Det må være viktig for bransjen å få frem dette, slik at den ikke overlater til andre å sette dagsorden når det gjelder å beskrive miljøvirkningene av petroleumsaktiviteten.

Til slutt vil jeg igjen understreke regjeringens mål om å opprettholde og utvikle en attraktiv norsk kontinental sokkel i internasjonal sammenheng. Vi vil bidra til dette gjennom stabile rammevilkår. Samtidig vil vi arbeide for fokus på teknologi og økt utvinning gjennom en effektiv og innovativ petroleumsklynge med base i Norge.

[1] Herav ca 5 % energirelaterte prosjekter. I 2002 mottok Skattefunn 3200 søknader totalt. (Forskningsrådet)