Foiler i pdf format

La meg først få takke for invitasjonen.
Jeg vil benytte anledningen til å snakke om Regjeringens overordnede planer og visjoner for petroleumssektoren. I et forum som dette er det også naturlig også å komme nærmere inn på situasjonen for leverandørindustrien og konkurransesituasjonen for denne delen av bransjen. Jeg vil også knytte noen kommentarer til denne næringens betydning i et regionalt perspektiv.

Regjeringen har en klar målsetning om å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel og videreutvikle den norskbaserte olje- og gassindustrien. Dette målet har regjeringen illustrert med den langsiktige utviklingsbanen i St.meld. nr. 38 (2001-2002).

En forutsetning for å realisere den langsiktige utviklingsbanen er at det gjøres nye funn som resulterer i kostnadseffektive utbygginger. Skal vi sikre fortsatt høy verdiskapning fra petroleumsressursene våre, er vi avhengig av at ressursutnyttelsen økes i de felt som er i produksjon i dag. Vi er også avhengig av en fleksibel og omstillingsdyktig petroleumsnæring som er internasjonalt konkurransedyktig.

Det er med andre ord vesentlig at aktivitetsnivået på norsk sokkel kan opprettholdes på et rimelig høyt og forutsigbart nivå. Dette er en stor utfordring: I dag er leteaktiviteten fallende, nye utbygginger forventes å bli mindre i omfang og norsk leverandørindustri møter stadig sterkere internasjonal konkurranse.

Jeg vil komme litt nærmere inn på hva Regjeringen anser som de viktigste forutsetningene for å nå målet om en langsiktig utviklingsbane.

• Utviklingen i oljepris er av betydning for hvordan lete- og investeringsvirksomheten på norsk sokkel utvikler seg. Regjeringen forutsetter at oljeprisen holder seg på et rimelig høyt nivå hvis den langsiktige utviklingsbanen skal realiseres. Men det forutsettes ikke at prisen nødvendigvis skal ligge på dagens nivå.
• Utviklingen og implementering av ny og mer kostnadseffektiv teknologi er et avgjørende element i utviklingen av petroleumsvirksomheten. Utnyttelsen av den gjenværende ressursbasen må i stor grad baseres på teknologi som ikke er tilgjengelig i dag.
• Ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet er viktige for den fremtidige utvikling av virksomheten og verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel.

Tilgang til areal
De siste to, tre årene har vi sett flere leteboringer gi skuffende resultater - spesielt i Norskehavet. Ressursene påvist de siste årene har hovedsakelig vært i mindre funn i modne områder, som for eksempel Tampen og Haltenbanken.

I tillegg til dette ser vi at antall letebrønner i år blir redusert i forhold til hva vi har vært vant til å se på norsk sokkel. I følge Oljedirektoratet er det planlagt 16 lete- og avgrensningsbrønner på sokkelen i 2003. Dette er det laveste antall siden 1972.

Regjeringen har den siste tiden tatt klare grep for å øke leteaktiviteten på norsk sokkel. Departementet holder et meget høyt tempo hva angår tildeling av nye utvinningstillatelser:

I "modne", godt kartlagte deler av sokkelen tildelte regjeringen før påske nye utvinningstillatelser i Nordsjøen (Nordsjøtildelingene 2002). Ni selskap fikk tilbud om utvinningstillatelser, en spennende blanding av forholdsvis nye aktører og etablerte selskaper.

I St. meld. 38 (2001-2002) introduserte regjeringen ordningen med faste, forhåndsdefinerte leteområder i modne deler av Nordsjøen og på Haltenbanken i Norskehavet. Initiativet er resultat av en tett og konstruktiv dialog med industrien.

Når det gjelder de mindre kartlagte deler av norsk sokkel, er departementet i full gang med 18. konsesjonsrunde. Allerede i mars ble selskapene invitert til å nominere arealer de vurderer som særlig attraktive. Utlysning av denne runden vil finne sted i løpet av 4. kvartal 2003, med tildeling før sommeren 2004.

Området utenfor Lofoten, spesielt Nordland VI, har i den senere tid vært høyt oppe på selskapenes prioriteringslister. Dette området er følsomt i forhold til miljø- og fiskerihensyn. En avgjørelse om hvorvidt området skal inkluderes i 18. konsesjonsrunde, vil først bli tatt etter at utredningen av konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten-Barensthavet (ULB) er ferdigstilt. Den ferdige konsekvensutredningen vil kunne gi et grunnlag for å avgjøre om det nå er forsvarlig å ha petroleumsvirksomhet der.

Regjeringen legger stor vekt på forsvarlig gjennomføring av konsesjonstildelinger på norsk sokkel. Det er viktig å vurdere hvilke konsekvenser tildeling av nye utvinningstillatelser har for andre viktige samfunnsinteresser, som fiskerinæringen og miljøhensyn. Regjeringen er opptatt av at ressursforvaltningen skal være bærekraftig både i forhold til miljø og annen næringsvirksomhet.

Topplederforum
Tilgang på areal er en viktig forutsetning for regjeringens mål om et forutsigbart og rimelig høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Gjennom Topplederforum, som er en møteplass for sentrale aktører innen olje- og gassnæringen, har jeg nedsatt en prosjektgruppe som adresserer aktivitetsnivået. Hver stein snus for å identifisere tiltak til forbedringer. Det være seg i forhold til arealtilgang, småfelt, senfaseproduksjon, kostnadsstrukturer, beslutningsprosesser og teknologibehov.

For å se nærmere på et annet element i denne problematikken, er det også nedsatt en prosjektgruppe som skal vurdere endringer i skattesystemet for norsk sokkel. Hensikten er å identifisere fiskale incentiver som kan gi økt aktivitet og verdiskaping både for industrien og staten.

Arbeidet skal sluttføres innen august og anbefalingene fremlegges for Topplederforum i september. Dette er krevende problemstillinger. Oppfølgingen vil involvere mange parter og hensyn, herunder regjering og storting.

Jeg føler likevel meg trygg på at et slikt samarbeid mellom myndigheter, leverandørbedrifter, oljeselskaper og arbeidstagerorganisasjoner vil bidra til å identifisere tiltak som kan sikre et rimelig høyt og forutsigbart aktivitetsnivå på sokkelen også i framtiden.

Leverandørindustrien
Så vil jeg komme inn på situasjonen for leverandørindustrien.

Når det gjelder markedsutviklingen på norsk sokkel, vil det i år og i de kommende to årene være et høyt investeringsnivå. Årlige investeringer i produksjonsbrønner, modifikasjoner, produksjonsinnretninger, rørledninger og landanlegg i 2003, 2004 og 2005 er anslått til rundt 65 milliarder kroner. De største investeringene er knyttet til Snøhvit, Kristin og Ormen Lange.

Deretter forventes innveteringene å fall til under 40 mrd per år. Men det er viktig å understreke at usikkerheten knyttet til disse tallene blir større jo lenger fram i tid en ser.

I tillegg til denne typen investeringer, er det også betydelig aktivitet i markedet for drift og vedlikehold på norsk sokkel. Dette markedet er i årene framover beregnet å ligge i overkant av 30 milliarder kroner.

Totalt utgjør dermed investeringene og markedet for drift og vedlikehold et totalmarked for leverandørindustrien på i underkant av 100 milliarder kroner årlig i de kommende tre årene. Det er rimelig å anta at nivået deretter vil kunne bli redusert til mellom 60 og 70 mrd. kroner årlig. Dette er likevel svært store tall, som bør kunne gi grunnlag for mange interessante oppdrag i lang tid framover.

På den annen side må vi være forberedt på at prosjektene vil bli annerledes enn hva vi sett tidligere. Den siste tidens teknologiutvikling muliggjør enklere og mindre kostbare løsninger. Eksempelvis vil det i stedet for selvstendige utbyggingsløsninger bli vanligere å knytte undervannsløsninger opp mot eksisterende infrastruktur. Det forventes at investeringer i produksjonsinnretninger vil vise et vesentlig fall. Investeringer i produksjonsboring og modifikasjoner derimot forventes å utgjøre en økende andel av investeringene. Dette vil medføre endringer i konkurransesituasjonen for verkstedindustrien.

I tiden framover kan et strategisk grep for bedriftene i offshorenæringen være å orientere seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne. Dette gjelder bl.a. teknologi- og kunnskapsbaserte varer og tjenester, ikke minst innen prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter.

I dagens globaliserte verden blir industriell virksomhet stadig mer spesialisert, og hvert land og bedrift må fokusere på de komparative fortrinn de er i besittelse av. Det kan bli en stor utfordring for norsk petroleumsindustri å opprettholde sin konkurransekraft i alle ledd av verdikjeden. Her, som ellers, gjelder det å være forberedt på å tilpasse seg strukturelle endringer og et skiftende forretningsklima.

I kjølevannet av økt globalisering vil jeg tekke frem to utfordringer:

• Konsolidering og oppkjøp i petroleumssektoren har gjort at mange foretak som opprinnelig var norskeide nå har utenlandske majoritetseiere. Dette gjelder bl.a. for foretak innen seismikk og boreoperasjoner. I den grad utenlandske eiere velger å flytte virksomhet ut av Norge, kan dette undergrave det norske petroleumsmiljøet og verdiskapingen i Norge. På den annen side finnes det også eksempler på at utenlandske oppkjøp av norske bedrifter fører til økt satsing gjennom bedret posisjonering på det internasjonale markedet.
• Norsk industri kan i dag sies å ha en relativt svak posisjon i de deler av verdikjeden som i framtiden forventes å gi størst verdiskaping. Dette gjelder bl.a. brønntjenester og boreoperasjoner. Internasjonalt har disse virksomhetene i økende grad blitt dominert av amerikanske selskaper, ofte gjennom oppkjøp av konkurrenter. Begge områder kjennetegnes av høye kapitalkostnader og intensiv forskning og teknologiutvikling. Det er likevel viktig å peke på at flere store, internasjonalt eide selskaper har valgt å legge forskningssentre til Norge, med de positive effekter dette har for kompetansebygging og sysselsetting.

Det finnes ingen enkle svar på slike problemstillinger, men Regjeringen er svært opptatt av at norsk leverandørindustri skal ha mest mulig jevnbyrdige konkurranseforhold i forhold til utenlandske konkurrenter.

Foruten å bidra til å opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel er det da viktig at regjeringen sikrer industrien stabile makroøkonomiske rammevilkår, herunder:

• Et rimelig rentenivå og en stabil kronekurs i forhold til våre handelspartnere
• Et forsvarlig inntekstoppgjør slik at lønnskostnader i konkurranseutsatt sektor ikke hemmer konkurranseevnen

Ikke minst vil regjeringen å arbeide for at norsk industri får markedsadgang til de relevante markeder. Det internasjonale markedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester forventes å stige i årene framover. I perioden 2003-2007 vil det totale markedet for offshorebaserte varer og tjenester, inklusive norsk sokkel, kunne beløpe seg til 100-110 milliarder USD per år. Det må være et mål å øke den internasjonale omsetningen til norsk leverandørindustri.

Derfor vil Regjeringen fortsatt bidra i arbeidet med internasjonaliseringen av norsk olje og gassindustri gjennom INTSOK og Petrad.

Regionale betraktninger
Endringer i markedsutviklingen på norsk sokkel så vel som internasjonalt vil kunne gi betydelig utslag på sysselsettingsnivå og næringens ringvirkninger på lokalsamfunnet.

Det er store regionale forskjeller i hvilken betydning olje- og gassnæringen har for sysselsettingen. Selv om brorparten av sysselsettingen har til nå vært konsentrert i kystregionene, særlig Rogaland og Hordaland, bor det ansatte i petroleumssektoren i om lag 90 pst. av landets kommuner, iht. en studie utført av BI.

Tall fra Aetat viser at det i september 2002 var over 80 000 personer direkte sysselsatt i olje- og gassvirksomheten, tilsvarende om lag tre prosent av total sysselsetting. Leverandørindustrien sysselsetter i overkant av 60.000 av disse. Men det er ikke gitt at sysselsettingen vil kunne opprettholdes på dette nivået. Nye og enklere teknologiske løsninger vil for eksempel kunne redusere behovet for arbeidskraft.

Et fallende marked for bunnfaste plattformer, kombinert med sterk konkurranse fra Sørøst Asia og Sør-Europa om fabrikasjonsoppdrag, bærer bud om nødvendig omstilling i norske verft. Dette vil kunne ramme kystkommuner med stor avhengighet av offshore verkstedindustrien.

For Midt-Norge synes utviklingsmulighetene relativt gode:

• I løpet av året er det planlagt oppstart av flere interessante letebrønner (17. runde).
• Videre gir pågående og planlagte utbygginger grunnlag for høy aktivitet i regionen. Kristin planlegges å være i produksjon fra 2005 og plan for utbygging og drift for Ormen Lange er ventet i løpet av høsten 2003. En slik plan vil omfatte feltutbygging, landanlegg og store investeringer i rørledninger. Kombinert med en velutviklet basestruktur ligger forholdene til rette for betydelig industriell aktivitet og verdiskaping i denne regionen.

Når det gjelder Sør-Trøndelag spesielt, har nevnte BI-studie identifisert 39 offshoreleverandører i Sør-Trøndelag. De fleste av disse finner vi i Trondheim og Orkanger. Omsetningen deres er beregnet til 1.6 milliarder. Med det sterke industrimiljøet her i Orkanger skulle det ikke forundre noen om vi får se ytterligere positive utslag på alle relevante økonomiske indikatorer.

Oppsummering

Det er ingen tvil at norsk petroleumsindustri er i en endringsfase:

• Norsk sokkel viser tegn til modning
• Nye krav stilles til kunnskap og kompetanse
• Globalisering øker konkurransen

Likevel:

• Norsk sokkel har et stort ressurspotensial
• Norsk sokkel utgjør fortsatt et betydelig hjemmemarked som gir grobunn for fortsatt industriutvikling
• Norsk leverandørindustri generelt viser internasjonal konkurranseevne
• Totalmarkedet for leverandørindustrien er voksende.

La derfor årets konferanse få en offensiv giv!