Foiler fra foredraget ( i pdf format)

Jeg må først få benytte anledningen til å takke for invitasjonen til hva som ser ut til å bli en svært interessant konferanse her i Harstad.

I den sørlige delen av norsk kontinentalsokkel har det vært petroleumsaktivitet i snart 40 år og store deler av Nordsjøen er i dag å regne som en moden petroleumsprovins. Sannsynligheten for å gjøre nye store funn i dette området er avtakende. De mer umodne områdene i de nordlige havområdene, spesielt Norskehavet, seiler derfor opp som de mest interessante områdene for petroleumsindustrien på norsk sokkel.

Jeg vil i dette innlegget belyse det potensiale som er i de nordlige havområdene samt fokusere på de særskilte miljø- og fiskeriutfordringene som også finnes i disse områdene.

Før jeg begynner med dette vil jeg imidlertid bruke noen få minutter på å illustrere, ved bruk av Snøhvit eksempelet, hvordan lokalsamfunnet kan dra nytte av petroleumsvirksomhet i sitt nærområde.

Totalt skal det investeres omlag 45 milliarder kroner i Snøhvit-utbyggingen. Om lag 30 milliarder av dette kommer i utbyggingsperioden fra 2002 til 2005. Da prosjektet ble konsekvensutredet var det forventet at det lokale næringslivet ville få kontrakter for 600 millioner i utbyggingsperioden. Dette anså vi som et betydelig løft for regionen.

Statoil har samarbeidet med Snøhvit næringsforening for å sikre at nord-norske leverandører har all nødvendig informasjon for å kunne prekvalifisere seg til å konkurrere om kontrakter. Dette arbeidet har gitt resultater - ved utgangen av april var bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark tildelt kontrakter for 980 millioner kroner i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Bedrifter i Hammerfest alene er allerede sikret leveranser for 710 millioner. Dette ser jeg på som svært positivt, og det viser at gjennom godt samarbeid mellom oljeselskaper og lokalt næringsliv kan olje- og gassvirksomhet gi betydelige ringvirkninger for regionen.

Prosjektet vil også gi positive ringvirkninger i driftsperioden, som tar til i 2006 – det forventes at regionen vil bidra med driftsleveranser på om lag 240 millioner årlig.

Jeg har registrert med stor interesse at det arbeides aktivt med planer for lokal bruk av gass, kjølevann og varmtvann. Jeg ser svært positivt på slike initiativ. Dersom det viser seg mulig å realisere disse prosjektene, burde det være muligheter for ytterligere lokale ringvirkninger som følge av Snøhvit-utbyggningen.

I tillegg til de positive ringvirkningene som kan knyttes direkte til utbyggingen, vil utbyggingen av Snøhvit bidra til en betydelig kompetanseoppbygging og verdiskaping lokalt. Snøhvit vil tilføre regionen nye industriarbeidsplasser som også kan gi synergieffekter til eksisterende industri.

Snøhvit ble imidlertid funnet allerede i 1984. For å sikre utbygginger av samme dimensjoner i tiden fremover er hovedutfordringen å påvise nye ressurser. Jeg vil derfor nå kommentere ressurspotensialet på norsk sokkel, og da særlig potensialet i de to nordlige petroleumsprovinsene.

Det siste året har det vært en del skuffende leteresultater på norsk kontinentalsokkel, spesielt i Norskehavet. Letebrønner som det var satt store forhåpninger til, som for eksempel brønnene på President-, Havsule- og Solsikkeprospektene, har gitt skuffende resultater. I utvinningstillatelsene tildelt i 16. konsesjonsrunde har faktisk ingen av boringene som har vært gjennomført levd opp til forhåpningene som selskapene hadde.

De funnene som har vært gjort de senere årene har i hovedsak vært små ressurser i nærheten av eksisterende infrastruktur i områder som Haltenbanken og Tampen. Siden Ormen Lange ble påvist i 1997, har det på norsk sokkel hvert eneste år vært produsert mer olje og gass enn hva tilveksten av nye ressurser har vært. Det har også vært en nedgang i leteaktiviteten i forhold til toppårene på 80- og 90-tallet.

Blant annet på bakgrunn av de senere års leteresultater nedjusterte Oljedirektoratet for første gang sitt anslag for petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel i juni i år. Det totale anslaget for utvinnbare ressurser er nå 12,8 milliarder Sm3 oljeekvivalenter, hvilket er en nedgang på ca 8 % fra forrige ressursanslag.

Til tross for disse lite oppløftende tallene har jeg stor tro på fremtiden for norsk kontinentalsokkel – og de nordlige petroleums provinsene spesielt. Illustrasjonen bak meg er hentet fra ODs nye ressursrapport og viser at bare litt over en fjerdedel av petroleumsressursene på norsk sokkel er produsert frem til i dag. Det er altså en betydelig gjenværende ressursmengde på norsk kontinentalsokkel og de største verdiene ligger foran oss. OD anslår i sine nye anslag at 26 % av ressursene på norsk kontinentalsokkel ennå ikke er funnet. Dette utgjør hele 40 % av de gjenværende ressursene. Gjennom en aktiv letepolitikk er det Regjeringens klare mål å sikre at forholdene legges til rette for at så mye som mulig av dette potensialet blir realisert.

Hvis vi ser nærmere på fordelingen av de uoppdagede ressurser i de forskjellige petroleumsprovinsene ser vi at de er forholdsvis jevnt fordelt mellom Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Norskehavet og Barentshavet er altså særdeles viktige områder for å sikre petroleumsindustriens fremtid i Norge.

Nordsjøen er den mest modne petroleumsprovinsen og som tidligere nevnt er sannsynligheten for å gjøre nye store funn i denne provinsen avtakende. Mye av de uoppdagede ressursene i Nordsjøen forventes å ligge i små og mellomstore felt nær eksisterende infrastruktur.

En stor del av reduksjonen i ODs estimat over petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel kom fra uoppdagede ressurser i Norskehavet. Anslaget for uoppdagede ressurser i dette området ble redusert med 30 % i forhold til forrige ressursrapport. Spesielt har økt kjennskap til geologien på Haltenbanken og i dypere deler av Vøringbassenget ført til en betydelig nedjustering av estimatet for uoppdagede ressurser. Positive boreresultater i disse områdene kan imidlertid endre dette bildet og til tross for denne reduksjonen er det fremdeles et stort uoppdaget ressurspotensiale i Norskehavet. Områdene utenfor Lofoten vurderes nå som mer lovende enn tidligere på grunn av ny kartlegging det siste året og ODs analyser viser at om lag 20 % av de uoppdagede ressursene i Norskehavet ligger i dette området.

Barentshavet er den minst utforskede delen av norsk kontinentalsokkel. Siden 1980 er det tildelt i alt 39 utvinningstillatelser og boret 61 letebrønner i Barentshavet. Endringene i ODs ressursanslag for Barentshavet er ubetydelige og om lag 80 % av de totale ressursene i dette området er ennå ikke funnet. Usikkerheten knyttet til ressursanslagene i Barentshavet er stor, noe som også gir muligheter for en betydelig oppside i dette området. Sammen med områdene på dypt vann i Norskehavet og utenfor Lofoten, vurderes Barentshavet som en petroleumsprovins der det er størst sannsynlighet for å gjøre nye, store funn i fremtiden.

Disse områdene har imidlertid særskilte miljø- og fiskeriutfordringer, noe jeg vil komme tilbake til senere.

Realisering av de enorme verdiene som fremdeles finnes på norsk kontinentalsokkel kommer imidlertid ikke av seg selv. Både myndigheter og industrien står overfor store utfordringer som vi sammen må finne løsninger på. Et av mine hovedbidrag i dette arbeidet er å gi industrien tilgang til prospektivt areal.

I denne sammenheng spiller konsesjonsrundene i umodne områder en sentral rolle. Min første mulighet til å gi industrien tilgang til areal i umodne områder er den kommende 18. konsesjonsrunde som planlegges utlyst før jul.

På bakgrunn av de siste års ressurstilvekst og leteresultater blir dette en viktig runde som må gi industrien det løftet som er nødvendig for å revitalisere leteaktiviteten på norsk sokkel, og i Norskehavet spesielt.

For å sikre at denne runden blir av det omfang som er nødvendig og at industrien gis tilgang til attraktivt areal, har industrien hatt mulighet til å nominere blokker de mente burde inngå i 18. konsesjonsrunde. Fristen for denne nominasjonen gikk ut 1. august, og kartet bak meg viser hvilke blokker som ble nominert av to eller flere selskaper. I min vurdering av hvilke områder som skal inngå i runden vil denne nominasjonen spille en sentral rolle.

I nominasjonene hadde selskapene anledning til å nominere blokker sør for 68 grader nord. Som dere ser var den klart største interessen fra selskapene i Norskehavet og da spesielt nord i Norskehavet. Utviklingen med at petroleumsvirksomheten beveger seg inn i mer miljøfølsomme områder i nord og langs kysten er en naturlig utvikling ettersom sokkelen modnes. Denne utviklingen stiller oss imidlertid overfor en rekke utfordringer når det kommer til sameksistens med fiskerinæringen og hensynet til miljøet.

Det var ingen overraskelse at det i denne nominasjonen spesielt var det miljøfølsomme området i Nordland VI som var blant de mest populære områdene. Nordland VI-området er imidlertid inkludert i den pågående utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten – Barentshavet (ULB). Jeg vil derfor ta beslutningen om hvorvidt dette området skal inkluderes i 18. konsesjonsrunde i forbindelse med vår behandling av ULB’en.

Bakgrunnen til ULB’en er å finne i Sem-erklæringen som sier at ” Regjeringen vil foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover”. Regjeringen mener det er viktig å gjøre et slikt arbeid for å få belyst hvilke konsekvenser helårig petroleumsvirksomhet vil ha i dette området hvor miljø- og fiskeriutfordringene er spesielt store. Nettopp fordi fiskeri- og miljøinteressene er så store i dette området, ble det satt som en forutsetning at all evt. petroleumsaktivitet skal drives uten utslipp til sjø. Dette betyr null utslipp av produsert vann, samt borekaks og slam fra boring ved normal drift. Dette representerer en betydelig skjerping av kravene til virksomheten i forhold til hva som gjelder ellers på sokkelen.

Arbeidet med ULB nådde en viktig milepæl 1. juli 2003 da sammendragsrapporten og alle grunnlagsrapportene ble lagt ut for høring på departementets hjemmesider, samt sendt til alle høringsinstansene. Sammendragsrapporten er utarbeidet i nært samarbeid med Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet. Disse departementene er også med i styringsgruppen for arbeidet. ULB er et omfattende arbeid. Olje- og energidepartementet har arbeidet i over ett og et halvt år med denne utredningen. Grunnlagsrapportene samt sammendragsrapporten er på ca. 1700 sider til sammen og det er brukt ca. 10 mill. kr. på arbeider utført av uavhengige eksterne fagmiljøer. Fristen for å komme med kommentarer på sammendragsrapporten samt grunnlagsutredningene er satt til 1. oktober.

Jeg vil oppfordre alle som er interesserte i denne saken til å lese rapportene og benytte denne høringsrunden til å si sin mening.

Jeg vil gjenta at jeg har satt lyset på gult i denne saken. Både miljøorganisasjonene og oljeindustrien har alt inntatt klare standpunkter. Jeg vil avvente den kommende høringsrunden før jeg gjør meg opp en mening i denne saken.

I etterkant av høringsfristens utløp 1. oktober, vil departementet oppsummere alle høringsuttalelsene som har kommet inn. Denne oppsummeringen vil sammen med sammendragsrapporten utgjøre den ferdige utredningen. Denne vil så oversendes regjeringen for behandling. Det er vanskelig å anslå nøyaktig når dette vil skje, men jeg tar sikte på at saken skal opp til behandling i regjeringen i månedsskifte november/desember.

I tillegg til å være et selvstendig beslutningsgrunnlag i spørsmålet om helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten – Barentshavet skal ULB være et av grunnlagsdokumentene for den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, som Miljøverndepartementet er ansvarlig for.

Den helhetlige forvaltningsplanen har også sin bakgrunn i Sem-erklæringen hvor regjeringen peker på behovet for en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet gjennom en stortingsmelding. Målsetningen for arbeidet med forvaltningsplanen er derfor å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Forvaltningsplanen skal beskrive rammer for påvirkning i de enkelte deler av Barentshavet, og på den måten gi føringer for hvilke krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av havområdet. Gjennomføringen av tiltak og virkemidler vil foretas av de ansvarlige departementer gjennom ordinære beslutningsprosesser.

OED deltar i styringsgruppen for arbeidet sammen med Miljøverndepartementet (leder), Fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet.

Forvaltningsplanen planlegges ferdigstilt i 2005/2006.

Arbeidet med forvaltningsplanen er et pionerarbeid. Norge er et av de første landene i verden som har utarbeidet en helhetlig politikk for alle sine hav-og kystområder. Her ser dere en skisse over hvordan arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet er organisert.

Det er nå under utarbeidelse fire sektorutredninger av konsekvenser under den helhetlige forvaltningsplanen, hhv for fiskeriene, skipstrafikken, petroleumsvirksomheten og ytre påvirkning. Alle disse utredningene bygger på de samme grunnlagsdata når det gjelder miljø- og naturressurser, samfunn og beskrivelser av andre næringer.

Alle disse sektorutredningene inngår som grunnlag for den helhetlige forvaltningsplanen.

Når alle disse sektorutredningene er ferdigstilt vil det utarbeides en utredning som skal se på de samlede konsekvensene fra alle aktivitetene og på bakgrunn av denne sette opp en helhetlig og sektorovergripende havmiljøpolitikk for dette havområde.

Som sagt er ULBen i seg selv et selvstendig beslutningsgrunnlag, men hvilke beslutninger som kan tas på bakgrunn av ULBen alene vil jeg ta stilling til når den endelige utredningen foreligger – inkludert høringsuttalelsene. De nordlige havområdene har spesielle miljø- og fiskeriutfordringer, og bruken av havet er viktig for sysselsettingen og utviklingen i Nord-Norge. Det er avgjørende at disse havområdene blir forvaltet på en god måte og brukt til verdiskaping. ULBen vil gi regjeringen den nødvendige kunnskap til å avgjøre hvilke beslutninger som kan tas på bakgrunn av denne utredningen og hvilke beslutninger som må avvente den endelige forvaltningsplanen.

Avslutningsvis vil jeg si at dersom vi skal klare å oppnå regjeringens langsiktige mål om oljeproduksjon i ytterligere 50 år og gass produksjon i 100 år er vi avhengig av at vi realiserer de verdiene som ligger i de nordlige havområdene. Dette betyr at petroleumsvirksomheten i nord vil være viktig for hele Norge, samtidig som den vil kunne spille en betydelig rolle for næringslivet i Nord-Norge spesielt. Det er imidlertid viktig at denne petroleumsvirksomheten skjer innenfor trygge rammer og i sameksistens med andre næringer. Å få til dette er en stor utfordring som krever at alle berørte parter samarbeider og bidrar kreativt. Med det arbeidet regjeringen nå gjennomfører og det arbeidet som hele tiden foregår i industrien, håper og tror jeg at vi vil kunne finne løsninger på disse utfordringene til beste for både Nord-Norge og resten av landet.

Takk for meg