Nasjonale utfordringer innenfor energisektoren Bioenergi — fremtidens energibærer?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 19.03.2003
Foredrag av Brit Skjelbred, statssekretær i Olje- og energidepartementet på seminar Bioenergi i Agder, 19. mars 2003
Nasjonale utfordringer innenfor energisektoren Bioenergi – fremtidens energibærer?
Først vil jeg få lov til å takke for anledningen til å komme hit og presentere vårt syn på utfordringene innen energiforsyningen og hvilke konsekvenser dette har for bioenergibransjen. Det er ikke tvil om at bioenergi kommer til å bli en mer betydelig energikilde i Norges energiforsyning i fremtiden, enn det den tradisjonelt har vært. Interessen for fornybare energikilder, alternativ boligoppvarming og kanskje bioenergi spesielt har vært merkbart økende den senere tid.
Før jeg går nærmere inn på de ulike tiltakene og virkemidlene i energipolitikken og mulige konsekvenser for bioenergibransjen, vil jeg si litt om den generelle utviklingen i energisektoren og den spesielle situasjonen som vi nå befinner oss i.
Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.
Utviklingen i kraftbalansen, - midlere produksjonsevne og
forbruk
I år har vi opplevd en sterk prisoppgang på
elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter.
Dagens situasjon er mer anstrengt enn i det forrige tørråret 1996,
og viser hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i
vannkraftproduksjonen.
En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir Norge en klar miljømessig fordel. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år.
Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen. Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er et grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet.
Investeringer i elektrisitetsforsyningen
Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom
mange år har vært en svak vekst i produksjons- og
overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Norge har
et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med
normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort
at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.
Den sterke prisøkningen på strøm i begynnelsen av året fikk stor betydning for både næringslivet og husholdningene. Det er forståelig at mange har reagert på de høye strømprisene, og at det er stor oppmerksomhet rundt dette.
De høye priser har imidlertid bidratt til at både næringslivet og husholdningene har blitt mer bevisste og dempet sitt strømforbruk. Samtidig har de høye prisene gitt signaler om at det er lønnsomt å gå over til andre energibærere og alternative energikilder.
Selv om vi nå ser at mange igangsetter gode tiltak av egen vilje og at kraftsystemet utnyttes best mulig, er det ikke til å komme forbi at vinterens høye strømregning vil innebære en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Samtidig vet vi at det vil kunne komme lignede tørrår også i framtida. Regjeringen ser det derfor som viktig å arbeide for løsninger som kan bedre situasjonen i kraftforsyningen både på kort og lang sikt.
Hjelp til dem som trenger det mest
På kort sikt har Regjeringen lagt opp til betydelig
tiltak rettet mot folk som kommer i en vanskelig situasjon på grunn
av strømregningen:
- Bostøtteordningen under Husbanken er lagt om slik at flere får hjelp med en høyere strømregning. Som kjent har Stortingsflertallet samlet seg om å øke denne støtten betraktelig. Målet er likevel det samme som Regjeringens: å hjelpe dem som trenger det mest.
- Barne- og familieministeren har sendt brev til alle namsmenn om at gjeldsofre med høye strømregninger kan få økt støtte til livsopphold via Gjeldsordningsloven.
- Olje- og energidepartementet er i nær kontakt med energiselskapene slik at en kan få i stand fleksible løsninger for kunder som får problemer med betalingen av strømregningen.
- Statsråden har også tatt initiativ til å vurdere ordninger som hindrer forhåndsfakturering til husholdninger.
Tiltak rettet mot forbrukere generelt
I tillegg har Regjeringen iverksatt tiltak rettet
mot den "vanlige" forbruker:
- Norges vassdrags- og energidirektorat har gått ut med en omfattende informasjons- og rådgivningskampanje for å hjelpe publikum med fornuftige strømsparetiltak.
- Regjeringen har foreslått en støtteordning på 50 millioner kroner for forbrukere som vil investere i pelletskaminer, varmepumper og strømstyringssystemer.
Enova som vil håndtere den foreslåtte støtteordningen, har allerede åpnet for søknader med forbehold om Stortingets behandling den 25. februar. Dette er et oppdrag på siden av den langsiktige satsingen gjennom Energifondet, og har sitt utspring i den aktuelle energisituasjonen. Interessen har vist seg å være meget stor. I dagens situasjon vil en slik ordning kunne ha god effekt. Mindre avhengighet av elektrisitet og miljøvennlig energibruk er også i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.
Disse strakstiltakene har etter hvert har fått stor oppmerksomhet. Jeg må derfor få understreke at Regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen også på lengre sikt. Det er de langsiktige tiltakene som vil gjøre oss bedre rustet for neste tørrår.
Forebygge at historien gjentar seg
Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet uten
at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det vil
kreve en bredt anlagt politikk med omfattende tiltak på en rekke
områder. Det er viktig at vi nå får flere ben å stå på i
energiforsyningen.
Vi vil bruke erfaringene fra denne vinteren til en gjennomgang av energiloven for å se om den bør justeres på noen punkter med tanke på forsyningssikkerhet også i tørrår. Vi trenger også en styrking av overføringsforbindelse for kraf, både innenlands og til utlandet.
I tillegg må vi arbeide offensivt for å gjøre oss mindre avhengige av vannkraft. Etter Regjeringens syn vil de 5 viktigste elementene i en bred satsing være:
- energisparing
- opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg
- nye fornybare energikilder
- miljøvennlig bruk av naturgass, både innenlands bruk av gass og gasskraft med CO 2-håndtering
Sentralt i denne politikken står omleggingen av energibruk og -produksjon.
Stortinget har vedtatt en energiomlegging
Energiomlegging begynner å bli et innarbeidet begrep
hos mange, ikke minst gjennom opprettelsen av Enova.
Energiomlegging betyr at vi må finne nye og bedre måter å
produsere, transportere og bruke energi på, slik at vi kan i
møtekomme framtidas energibehov.
I Norge har vi mange energiressurser som vi til nå har utnyttet i liten grad, sammenlignet med andre land. For eksempel vind, sol og biomasse. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter. Men vi står også over for mange barrierer. Vannkraften har en så dominerende rolle at det kan være vanskelig for andre løsninger å få fotfeste i markedet.
For å kunne imøtekomme framtidas krav til energiforsyningen, er vi avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Myndighetene ønsker her å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. De mange mulighetene og barrierene vi står over for krever imidlertid god kunnskap om både ulike energisystemer og virkemidler. Det er behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet. Det er derfor vi har valgt å opprette et eget foretak som skal ta seg av støttetiltakene, Enova.
Opprettelsen av Enova og Energifondet
Enovas oppgave er å utvikle markedet for alternative
energiløsninger gjennom tildeling av tilskuddsmidler. En viktig
forutsetning for Enovas virksomhet er at en skal utnytte og spille
på markedskreftene. Det vil si at en må la ulike løsninger utfordre
hverandre, slik at det skapes sund konkurranse og motivasjon til
nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å gjøre nye løsninger
levedyktige også uten støtte.
Enovas hovedmål er å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. I tillegg skal Enova ivareta målet om å begrense energibruken vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv.
Hovedmålet til Enova ivaretar Stortingets målsettinger om vind og vannbåren varme, samtidig som det gir rom for å satse på flere former for miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Målene er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Støtte skal gis til nye energiløsninger som utfordrer dagens kraftsystem, samtidig som en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang.
Overgang fra elektrisk oppvarming til bruk av andre former for oppvarming og varmedistribusjon, herunder vannbåren varme, er en viktig del av energiomleggingen. Energiomleggingen vil imidlertid avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.
Et pliktig grønt sertifikatmarked
Regjeringen er positiv til at Norge bør delta i et
marked for grønne sertifikater. Vi har kommet til at det vil være
vanskelig å få et norsk marked til å fungere godt alene. Dessuten
bør vi unngå for hyppige endringer i rammebetingelsene. Derfor er
vårt råd at Norge bør arbeide offensivt for å påskynde at det
utvikles slike marked som involverer flere land, og der Norge kan
delta.
Strategi for utbygging av vannbåren varme
I fjor utarbeidet Regjeringen en egen strategi for
utbygging av vannbåren varme som tar for seg den samlede
virkemiddelbruken på området. Vannbåren varme er for så vidt ikke
et mål i seg selv, men et virkemiddel som legger til rette for bruk
av flere energibærere, dvs. økt energifleksibilitet og mindre
ensidig avhengighet av elektrisitet.
Den konkrete oppfølgingen av strategien ligger først og fremst hos de ansvarlige aktørene (Enova, NVE, SBED, SFT m.fl.).
Virkemidlene kan deles i to hovedgrupper:
- Økonomisk støtte fra Enova, Husbanken og Norges forskningsråd
- Lover og regler knyttet til bruk og produksjon av energi. Det vil si plan- og bygningsloven, energiloven og forurensningsloven.
Ny forskrift om energiutredninger gir områdekonsesjonærene i oppdrag å utrede og dokumentere energisituasjonen på kommunenivå. Mulige nye byggeforskrifter om energibruk og energiforsyning, med en ny energirammemetode, stiller nye krav til energiforsyning i bygninger, ikke bare krav til energibruk som i dag. Og vi vil vurdere å innføre hjemmel for kommunene til å pålegge utbygging av kollektive varmesystemer gjennom planer etter PBL. Både kommunene og fylkeskommunene bør kunne ha aktive roller. Enova arbeider med et tilbud om kompatanseheving i kommunene.
Bioenergiens rolle i den videre satsingen
Bioenergi er i utgangspunktet en av flere kilder som kan
bidra til energiomleggingen, men erfaringer så lang viser at
bioenergi er blant de mest konkurransedyktige alternativene. Dette
skyldes flere forhold, men ikke minst at det eksisterer en
betydelig bruk i fra før og at ressurstilgangen er stor.
Det er ikke tvil om at bruk av faste brensler kan få en stor betydning for oppvarming av bygninger. Ufordringene blir i første rekke å fremskaffe brensel på en økonomisk drivverdig måte, samt å ha et kundegrunnlag som sikrer at utbygging av ny infrastruktur kan forsvares økonomisk. Tilgangen på pellets må også øke ettersom pelletskaminer blir mer og mer utbredt
Erfaringer fra omleggingen så langt viser at bioenergi er den energikilden som har bidratt mest til målet om 4 TWh vannbåren varme. I løpet av de 4 årene fra 1997 til 2001 er bortimot annethvert av de støttede prosjektene basert på bioenergi. Disse prosjektene utgjør en biobrenselproduskjon tilsvarende om lag 500 GWh pr. år og en forventet varmeproduksjon på bortimot 700 GWh pr. år. Dette viser hvor viktig bioenergi er for omleggingen.
Ansvaret for å utforme og igangsette nødvendige virkemidler for omleggingen er som sagt overlatt til Enova. En viktig premiss for Enovas videre arbeid, er å la ulike løsninger, teknologier og energikilder konkurrere om de støttemidlene som er tilgjengelig. Dette betyr at det heller ikke i fortsettelsen vil bli lagt opp til en øremerket satsing på bioenergi eller andre energikilder. Men med et hovedmål for Enova som også gir rom for annen produksjon og bruk av fornybar energi enn vindkraft og vannbåren varme, åpnes det nye muligheter for blant annet bioenergi. For eksempel ligger det et betydelig potensial i samproduksjon av el og varme, såkalt kraft-varmeproduksjon, og mer effektiv vedfyring og bruk av pelletskaminer.
Regjeringen har som mål om å redusere bruken av mineraloljer til oppvarming med 25 % i den første Kyotoperioden, 2008 – 2012, sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 1996-2000. Målsetningen er en del av satsingen på økt bruk av fornybare energikilder. Skal en unngå overgang til elektrisk oppvarming, er bioenergi det mest sannsynlig alternativet, selv om sol, grunnvarme og ulik spillvarme også vil kunne bidra. Som et ledd i dette arbeider departementet med en strategi for konvertering fra fyringsolje til ny fornybar energi.
Innen jord- og skogbruksnæringen sitter en på betydelig bioressurser som kan utnyttes til brensel, samtidig som det er behov for å utvikle ny næringsvirksomhet.
Enova er i ferd med å lage varmestudier hvor de ser på hele verdiskapingskjeden og sin rolle og bruken av virkemidler i forhold til de enkelte leddene. Dette får vi kanskje høre mer om i innlegget fra Enova. Over Landbruksdepartementet er det bevilget 15 mill kroner til en satsing på bioenergi. Dette vil gå til tiltak som øker verdiskapningen innen bioenergi i landbruket.
Det er laget en handlingsplan for hvordan Landbruksdepartementets tilskuddsmidler til bioenergi skal brukes. Her er også fokus satt på sammenhengene mellom aktørene i jord- og skogbruket, bioenergibransjen og FoU-miljøene, og flaskehalser i verdikjedene. Skal en få størst mulig nytte for næringen, bør jord- og skogbruksaktørene nå lenger ut i verdikjeden enn kun til råvareleveranser. Programmet vil for eksempel kunne gi støtte til organisering og etablering av gjennomgående verdikjeder på de mest sentrale områdene. Midlene skal forvaltes av SND i samarbeid med Enova. BU-midlene vil også kunne ha sin plass i helhetsbildet.
Det er viktig at det virkemiddelapparatet myndighetene legger opp, tar vare på hele verdikjeden. Regjeringen arbeider med helhetlige planer for det statlige virkemiddelapparatet og en handlingsplan for innovasjon, hvor slike sammenhenger nettopp står i fokus. Målet må være at ordningene utfyller hverandre.
Til slutt vil jeg gjenta at er det noe denne vinteren har vist oss, er det at vi trenger flere ben å stå på i energiforsyningen for å øke forsyningssikkerheten. Jeg er overbevist om at vi har fått et styrket fokus på omlegging av energibruk og produksjon for å bli mindre ensidig avhengige av vannkraft. Mange av de nye løsningene må vi finne med hjelp av bioenergibransjen. Slik jeg ser det, vil derfor bioenergien kunne styrke sin rolle innen omleggingen i tiden som kommer.
Takk for oppmerksomheten.