Foiler fra foredraget i pdf format

Utviklingsbaner
Petroleumssektoren har i mange år vært en viktig drivkraft for utviklingen i norsk økonomi. Om noen år viser prognosene at vi står foran en reduksjon i samlet petroleumsproduksjon og et kraftig fall i investeringene på norsk kontinentalsokkel. Det har de siste år blitt produsert mer enn tilveksten av nye ressurser. Samtidig er leteaktiviteten på et lavt nivå.

Fra Regjeringens side er vi bekymret over utviklingen i aktivitetsnivået i næringen. At aktivitetene knyttet til produksjon av ikke fornybare ressurser som olje- og gass før eller senere vil falle er et uunngåelig faktum. Men hvor raskt dette vil skje vil ha stor betydning for verdiskapingen og sysselsettingen i næringen. I forrige stortingsmelding illustrerte vi dette med en forvitringsbane og en langsiktig utviklingsbane som jeg tror er velkjente i dette forumet.

Regjeringens klare mål er å legge til rette for produksjon av olje og gass i et langt perspektiv. Vi har kun produsert rundt en fjerdedel av ressursene våre. Vi har store uoppdagede ressurser – etter Oljedirektoratets beregninger om lag like mye som det vi har produsert til nå. Petroleumsvirksomheten vil derfor være en sentral næring i Norge i mange år fremover.

Utfordringer
Likevel er det ikke tvil om at vi står overfor en rekke utfordringer. Investeringsfallet vi forutser om få år kan vanskelig unngås. Vi har for få og for små funn som venter på utbygging til å opprettholde investeringene på dagens nivå. Letevirksomheten har vært lav de siste årene, og funnstørrelsen er avtagende. Med fallende produksjon på en rekke felter er det viktig å fase inn tidskritiske ressurser og redusere kostnadene for å øke utvinningen og bidra til å opprettholde aktiviteten. Samtidig er det en utfordring å utnytte det store potensialet som ligger i ny teknologi. Utviklingen med at petroleumsvirksomheten beveger seg inn i mer miljøfølsomme områder i nord og langs kysten stiller oss overfor en rekke utfordringer når det kommer til sameksistens med fiskerinæringen og hensynet til miljøet.

Dette betyr ikke at det ikke finnes lyspunkter. Vi har en unik posisjon som gassleverandør til Europa og også når det gjelder olje ser en for seg en sterk vekst i samlet etterspørsel på lang sikt. Jeg har allerede nevnt de store uoppdagede ressursene, og merket meg at noen (Statoil) er mer optimistiske enn Oljedirektoratet. Vi har indikasjoner på at leteaktiviteten kan ta seg opp til neste år. Det var betydelig interesse for tildelinger i forhåndsdefinerte områder, og vi er også optimistiske med hensyn til 18. runde. Samtidig viser nye aktører interesse for å komme inn på norsk sokkel.

Tilgang til areal
Regjeringen har en aktiv letepolitikk og vi holder et høyt tempo hva angår tildeling. Regjeringen har i år foretatt en omlegging av konsesjonssystemet i modne deler av sokkelen ved at vi har innført ordningen med forhåndsdefinerte leteområder. Jeg har stor tro på at den nye ordningen kan være med å løfte leteaktiviteten i de modne områdene.

Industrien har behov for tilgang til prospektivt areal, og her spiller konsesjonsrundene i umodne områder en sentral rolle. I 18. runde vil jeg gi industrien et løft ved å lyse ut et stort areal. I min vurdering av hvilke områder som skal inkluderes i 18. runde vil jeg legge stor vekt på nominasjonene. Det var ingen overraskelse at det i nominasjonen var Nordland VI som var et av de områdene som var høyest prioritert av selskapene, et område hvor fiskeri- og miljøinteressene også er store. Jeg legger derfor ikke skjul på at det blir en stor utfordring å finne løsninger der de mest attraktive områdene i nominasjonene kan inkluderes. Regjeringen vil ta beslutningen om hvorvidt dette området skal inkluderes i 18. runde ifm vår behandling av ULB'en. Departementet behandler nå høringsuttalelsene til denne, og resultatene av departementets behandling planlegges oversendt regjeringen i løpet av høsten, slik at vi kan ta en avgjørelse angående Nordland VI før utlysning av 18. runde i desember.

KonKrafts prosjekter
Jeg har mottatt rapportene fra de to Kon-kraftprosjektene om skatt og aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel. Utredningene gir en bred gjennomgang av utfordringer og virkemidler. Dette er viktige bidrag til Regjeringens vurdering av rammeverket på norsk kontinentalsokkel.

Verken i Olje- og energidepartementet eller i Finansdepartementet er vi ferdige med å vurdere rapportene. La meg likevel si at selv om vi ikke nødvendigvis er enige i at rapportene gir en fullstendig situasjonsbeskrivelse, er det ikke tvil om at de retter fokus mot en rekke av de viktigste utfordringene vi står overfor. Jeg tror ikke det er stor uenighet om hva disse består i, og som dere ser er det stor overensstemmelse mellom de utfordringene som skisseres i Konkraft-prosjektene og de jeg nevnte tidligere. Dette er spørsmål vi allerede har arbeidet med, men som vil få økt fokus i årene som kommer.

Når det gjelder tiltakssiden vil jeg understreke at et av hovedfokusområdene for meg og mitt departement er å sikre industrien konkurransedyktige rammevilkår. De senere årene har det derfor vært gjennomført en rekke tiltak knyttet til bl.a. den statlige deltakelsen, for økt forutsigbarhet i konsesjonsrunder og for å tiltrekke nye selskaper. Dette er en kontinuerlig prosess som vi må samarbeide videre om. Et av mine hovedbidrag i vil være å gi industrien tilgang til prospektivt areal.

Petroleumsforskning
Jeg har også lagt stor vekt på å øke de statlige tilskuddene til forskning slik jeg også fikk til i dette årets budsjett. Det er et stort behov for å satse videre på petroleumsforskningen, og jeg vet at utålmodigheten er stor i oljebransjen når det gjelder den statlige oppfølgingen. I 2004 øker avsetningen til petroleumsforskningen med 25 pst. slik at det i alt satses 140 mill. kr. til dette formålet. Det er en betydelig satsing selv om det selvfølgelig kan argumenteres for betydelig høyere beløp, verdiskapningen i oljevirksomheten tatt i betraktning.
Lanseringen av det nye programmet PETROMAKS vil styrke både den strategiske og den brukerstyrte forskningen både når det gjelder leting og økt utvinning.

Oljeselskapene, leverandørindustrien, de ansatte og myndighetene har alle et mål om å nå en langsiktig lønnsom produksjon av petroleumsressursene. Alle må bidra til dette. Jeg synes derfor det er positivt at aktivitetsrapporten peker på en rekke områder der industrien selv har hovedansvaret for å gjennomføre tiltak.

Når det gjelder forslagene i skatterapporten vil jeg overlate til finansministeren å vurdere om skatteendringer er et hensiktmessig tiltak. Fra Olje- og energidepartementets side vil vi bidra med faktagrunnlaget når det gjelder situasjonen i næringen. Gitt de store verdiene det er snakk om er det viktig at oljenæringen har et realistisk forhold til den politiske vurderingen av forslagene og at det er forståelse for at endringer i petroleumsbeskatningen må vurderes svært grundig.

Gassmeldingen
Mulighetene for verdiskaping er ikke knyttet til sokkelvirksomheten alene. Regjeringen la i november 2002 frem St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. Hovedtanken i meldingen er at Regjeringen vil øke bruken av naturgass til innenlands verdiskapning. I en langsiktig strategi for verdiskapning og bedret forsyningssikkerhet for energi er det viktig både med direkte bruk av gass til energiformål, og med gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte.

Stortinget ba Regjeringen utrede løsninger for hvordan LNG, CNG og gassrørledninger kan føres fram til aktuelle brukere, og departementet og NVE er godt i gang med å vurdere disse spørsmålene. Uansett hvordan dette løses må vi legge til grunn at støtte til infrastruktur må til for å realisere målet om økt bruk av naturgass, og i statsbudsjettet for 2004 er det foreslått bevilget 19 millioner til bygging av infrastruktur.

Regjeringens satser på å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering og prioriterer opp denne satsingen i neste års statsbudsjett. Energiproduksjon uten utslipp av forurensende gasser er et alternativ til konvensjonell, fossilbasert kraftproduksjon. På lang sikt vil slike anlegg bidra til å redusere klimagassutslippene fra energiproduksjonen. I forslaget til statsbudsjett for 2004 øker Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 millioner kroner for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

I gassmeldingen fremhever Regjeringen at hydrogen kan bli fremtidens energibærer. Regjeringen har nedsatt et offentlig hydrogenutvalg som skal fremme forslag til videre satsing på hydrogen som energibærer. Utvalget skal utforme et nasjonalt hydrogenprogram. De skal formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping og bedre miljø. Utvalget skal legge frem en NOU senest 1. juni 2004. Jeg har store forventninger til utvalgets anbefalinger og håper dette kan hjelpe oss i å stake ut veien videre når det gjelder den fremtidige satsingen på hydrogen i Norge.

Utviklingsbaner
La meg gå tilbake til kjernepunktet i mitt foredrag i dag – verdiskaping fra sokkelvirksomheten. Innledningsvis viste jeg de to utviklingsbanene fra St. meld. 38. Det er stadig et behov for å få frem at vi står ovenfor store utfordringer for å nå en langsiktig utviklingsbane. For å nå en langsiktig bane må både myndigheter og industrien ta tak i kostnadsnivået i olje- og gassvirksomheten og arbeide målrettet for å finne tiltak som kan motvirke en utvikling som hemmer fremdrift i næringen. I denne forbindelse må det blant annet fokuseres hvordan arbeidet i petroleumsvirksomheten organiseres, og man må ikke være redd for å ta tak i problemstillinger som er knyttet til vanskelige områder. Det er utfordrende – men også helt nødvendig!

Vi når ikke den langsiktige banen uten å finne løsninger for videre petroleumsvirksomhet i områder hvor vi står ovenfor krevende utfordringer knyttet til å kombinere petroleumsvirksomhet med hensyn til fiskerinæringen og havmiljø. Regjeringen legger avgjørende vekt på å ta slike hensyn, slik det er uttrykt i Sem-erklæringen. Samtidig har en 30-årig oljehistorie vist at det er mulig å gjøre nytte av petroleumsressursene uten at dette ødelegger verken for fisk eller havmiljø. Derfor ønsker jeg å ta utgangspunkt i at denne krevende utfordringen vil kunne løses gjennom en kombinasjon av målrettet teknologiinnsats, gode beredskapstiltak og en organisering av petroleumsvirksomheten som tar nødvendig hensyn til andre samfunnsinteresser som fisk, havbruk og miljø. Om en slik ønsket utvikling er mulig og hva som blir tidsperspektivet for å få dette til, må vi komme tilbake til. Vi kan ikke gå fortere fram enn at vi har nødvendig trygghet for de tiltak vi setter i verk.

Departementet arbeider nå med en ny stortingsmelding om petroleumsvirksomheten. Olje- og gassvirksomheten er Norges viktigste næring. Det er mange problemstillinger å ta tak i. Vi legger opp til en melding som er mer konkret og sterkere fokusert på problemstillinger og behovet for tiltak i forhold til tidligere meldinger. Petroleumsvirksomheten er omfattende, og ingen – verken myndigheter, næringen eller arbeidslivsorganisasjoner – har totalansvaret for de utfordringene vi står ovenfor. Vi må nøste opp en rekke problemstillinger, med ett siktemål – en effektiv og verdiskapende virksomhet. Dette krever en innsats fra alle berørte parter. For at vi skal lykkes i dette arbeidet er vi avhengige av at OLF også er konkrete ovenfor departementet på problemstillinger og tiltak som bør behandles i en slik melding, og jeg håper på et konstruktivt oppspill fra OLF.

Det er behov for en nasjonal dugnad for å sikre verdiskaping og fortsatt høsting av en høy avkastning fra de store verdiene som ligger på sokkelen vår. Jeg utfordrer næringen, myndigheter og politikere til å bidra i dette viktige arbeidet!

Takk for meg.