Foiler (i pdf format)

Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen.
Tittelen på mitt innlegg er "Korleis skal olje- og gassnæringa kome landet til gode?". Historisk sett er det lett å slå fast at olje- og gassnæringen har kommet hele landet til gode i form av inntekter til staten og industriell utvikling. Videre er det uproblematisk å fastslå at virksomheten fortsatt vil legge grunnlag for verdiskaping i Norge i et langsiktig perspektiv. Det kritiske spørsmålet er imidlertid hvor stort omfang virksomheten vil ha, dvs. om dens betydning vil falle, holde seg stabil eller øke?

I innlegget mitt vil jeg starte med å se på hvilken betydning olje- og gassvirksomheten har for Norge og norsk økonomi i dag. Deretter vil jeg omtale noen muligheter og utfordringer virksomheten står overfor. Til slutt vil jeg diskutere hvordan vi bør innrette politikken for å sikre en langsiktig olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Produksjon og netto eksport av olje
Norge var i 2002 verdens 3. største netto oljeeksportør og verdens 7. største oljeprodusent. Samtidig dekket norsk gass 11 prosent av gassforbruket i Europa. Dette viser at Norge er en internasjonal aktør som energiprodusent og oljeeksportør.

Makroøkonomiske indikatorer
Olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi illustreres godt av disse nøkkeltallene. Petroleumssektoren utgjorde i 2002 om lag 19 pst. av brutto nasjonalprodukt, 25 pst. av statens inntekter og 23 pst. av de norske investeringene. Olje og gass utgjør dessuten 43 pst. av norsk eksport.

Inntektene fra virksomheten gir staten en solid finansiell posisjon og legger et godt grunnlag for å sikre videre utvikling av det norske velferdssamfunnet.

Sysselsetting og industriell utvikling
Petroleumsvirksomheten fører også til betydelige investeringer og industrielle ringvirkninger i norsk økonomi. I løpet av årene med virksomhet på norsk sokkel er det bygd opp en internasjonalt konkurransedyktig norskbasert petroleumsnæring. I konkurranse med internasjonale selskaper har norsk leverandørindustri lykkes med å vinne betydelige oppdrag på norsk sokkel. Den siste tiden har det likevel vært størst oppmerksomhet rundt noen oppdrag som ikke har blitt tildelt norsk leverandørindustri. Disse sakene må imidlertid ikke overskygge det faktum at næringen i det store og det hele fortsatt er konkurransedyktig.

Norsk leverandørindustri har etter hvert utviklet en betydelig internasjonal virksomhet. Bedrifter med erfaring fra et krevende miljø på norsk sokkel allerede utviklet spisskompetanse som har gitt oss en plass på verdenskartet. Vi ser eksempler på at nye utfordringer, blant annet på miljøområdet, skaper nye markeder for norsk teknologi..

Den internasjonale virksomheten er viktig for industrien, samtidig som industriens internasjonale erfaringer bidrar til å opprettholde en konkurransedyktig norsk sokkel. Derfor har det også vært viktig ved gjennomgangen av det statlige virkemiddelapparatet å holde det internasjonale perspektivet gjennomgående på alle nivå.

Petroleumsindustrien er i kontinuerlig endring, både teknologisk og strukturelt. For å opprettholde konkurranseevnen til den norskbaserte leverandørindustrien i tiden framover er det helt nødvendig at industrien fokuserer på kunnskap, teknologiutvikling og tilpasser seg skiftende markedsforhold. Regjeringen er svært opptatt av at norske leverandører skal ha mest mulig jevnbyrdige konkurranseforhold med sine utenlandske konkurrenter.

Leverandørbedrifter i Sør-Norge sysselsetter flest
Denne figuren viser fordelingen av leverandørbedrifter i olje- og gassvirksomheten i Norge og antall ansatte i hver kommune. Leverandørbedriftene er i hovedsak spredt langs hele kysten. Ikke uventet er det flest ansatte i leverandørbedrifter i Rogaland, Hordaland og Oslo/Akershus.

De ansatte i olje- og gassnæringen bor imidlertid mer spredt utover hele landet.

De ansatte i næringen bor i hele Norge
Hvis vi fordeler de ansatte i oljeselskapene og leverandørindustrien på sine hjemkommuner ser vi at de så å si kommer fra hele Norge.

Muligheter og utfordringer fremover
Når vi nå ser framover, er det viktig å se på hvilke muligheter og utfordringer virksomheten står overfor, og hvordan vi som nasjon best kan løse disse.

Olje- og gassvirksomheten er viktig for Norge. Regjeringens målsetting er at olje- og gassvirksomheten også i framtiden skal være en vesentlig bidragsyter til velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Dette målet ønsker vi å oppnå ved å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel og videreutvikle den norskbaserte olje- og gassnæringen.

Utviklingsbaner for norsk petroleumsvirksomhet
Målet er illustrert ved den langsiktige utviklingsbanen beskrevet nærmere i Stortingsmelding nr. 38 (2001-2002) om olje- og gassvirksomheten, som ble lagt frem i fjor sommer. Et flertall på Stortinget sluttet seg i behandlingen av stortingsmeldingen til denne målsettingen, og jeg er glad for at vi fikk oppmerksomhet omkring vilkårene for petroleumsnæringen, og bred støtte for at rammevilkårene må bidra til at næringen kan ha mulighet for å utvikle seg.

(Rolf Wiborg vil i sitt innlegg si mer om ressursene på norsk sokkel og utviklingsbanene.)

Basepolitikken
Regjeringen er opptatt av at petroleumsvirksomheten utenfor kysten også skal gi aktivitet på land. Lokalisering av baser og driftorganisasjoner har vært et viktig ledd i arbeidet for at petroleumsvirksomheten skal gi lokale ringvirkninger i form av arbeidsplasser. Det er også et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Beslutninger om lokalisering tas av Stortinget, og det ligger som regel inngående drøftinger bak beslutningene. I dag er det etablert forsynings- og helikopterbaser på 11 forskjellige steder langs kysten fra Stavanger til Hammerfest.

Etter mer enn 30 år med oljeproduksjon er deler av norsk sokkel i ferd med å gå inn i en mer moden fase. I en slik fase står flere felt overfor fallende produksjon og stigende enhetskostnader. Kostnadsreduserende tiltak kan i en slik sammenheng bidra til forlenget levetid, økt ressursuttak og dermed økt verdiskaping for samfunnet. I en moden fase må man derfor være beredt til å snu alle steiner slik at verdier ikke ødes, men kommer samfunnet til gode. Restrukturering av både driften og organisering både til havs og på land, kan i en slik sammenheng bli nødvendig for å sikre verdiskaping og sysselsetting på lang sikt.

Skal vi forhindre at verdifulle ressurser etterlates i undergrunnen, må vi være villige til å vurdere et bredt spekter av tiltak, og hva som er beste løsning, kan variere fra område til område. Helt generelt kan eksempel på slike tiltak være å

• Erstatte eksisterende installasjoner med færre og mer tilpassede enheter
• Utvide bruken eller initiere nye metoder for økt utvinning
• Ta i bruk ny teknologi
• Intensivere leting etter og innfasing av tilleggsressurser slik at prosesserings- og transportkapasitet utnyttes effektivt
• Fornye eksisterende arbeidsprosesser, herunder vurdere å flytte arbeidsoppgaver til land
• Samordne logistikk og andre støttefunksjoner
• Samarbeid på tvers av utvinningstillatelser
• Gjennomføre eiermessig restrukturering, herunder introdusere nye aktører med spisskompetanse

Listen er på ingen måte uttømmende, men er ment å skulle illustrere at nye utfordringer kan kreve nye løsninger.

Utredninger og beslutninger om endringer i drifts- og forsyningsmessige forhold er primært operatørenes ansvar. Likevel vil eventuelle endringer i selve lokaliseringen av baser og driftsorganisasjoner også i fremtiden være gjenstand for politisk behandling. I en del tilfeller vil slike endringer måtte legges frem for Stortinget.

Myndighetene synliggjør sitt ønske om at petroleumsvirksomheten skal ha ringvirkninger langs kysten gjennom beslutninger og konsesjonsvilkår. I tillegg til dette kan vi gi viktige bidrag til å opprettholde virksomheten også på land gjennom å utforme rammevilkår for petroleumsvirksomheten som gjør at modne felt drives lengre og utnyttes bedre. Dette temaet var et av våre hovedfokus i fjorårets Oljemelding.

Modne områder - spesielt om Tampen
Innsats for å øke verdiskapingen fra modne områder som Sørlige Nordsjø, Oseberg og Tampen spiller en viktig rolle for å nå den langsiktige utviklingsbanen. De gjenværende ressursene i disse områdene er betydelige, og befinner seg hovedsakelig i store felt med stort potensial for økt verdiskaping. Potensialet er imidlertid krevende å utløse. Men målet må også her være at alle steiner skal være vendt når siste plattform stenges ned. Ingen lønnsomme prosjekter skal da være urealisert.

Tampen er fremdeles et svært viktig område for norsk petroleumsvirksomhet. Per i dag ligger petroleumsproduksjonen i Tampen på ca. 1 million fat oljeekvivalenter per dag. I 2010 vil den imidlertid være redusert til ca. 550.000 fat oljeekvivalenter per dag, dersom dagens planer følges. Dette er en utvikling som kan få store konsekvenser for området. Det gjenværende ressurspotensialet i Tampen er imidlertid så stort at både rettighetshaverne, staten og andre interessenter må gjøre sitt ytterste for å utvikle dette, og sette inn tiltak for å øke levetiden. På mange måter står Tampen foran et veiskille med hensyn til beslutninger for å sikre videre drift ut over dagens planer.

Statoil lanserte prosjektet Tampen 2020 i fjor. Målsettingen i Tampen 2020 er å maksimere den samlede ressursutnyttelsen og verdiskapingen fra området, samtidig som det tas hensyn til miljø og sikkerhet. Dette skal skje gjennom en kartlegging av potensialet for økt utvinning og økt verdiskaping i hele området, og en vurdering/kvalifisering av hvordan dette potensialet mest effektivt kan realiseres. Prosjektet utføres i samarbeid med alle rettighetshaverne. Både departementet og Oljedirektoratet prioriterer dette prosjektet høyt. Det vil bli lagt frem i slutten av denne måneden.

Både Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har i sitt arbeid fokus på utfordringene i modne områder og på modne felt. Det ligger et betydelig potensial i å øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden på norsk sokkel. Regjeringen har derfor en ambisjon om at gjennomsnittlig utvinningsgrad for oljefelt skal heves fra dagens 44 % til 50 %. Dette er en ambisiøs målsetning, og krever innsats både fra myndighetene og industrien. Spesielt er det viktig at utvinningsgraden heves for de store feltene, da en vesentlig del av ressurspotensialet er knyttet til et knippe store felter.

Skal vi nå målet om 50 % utvinningsgrad er vi avhengig av at ny teknologi utvikles og tas i bruk. For å få til et løft innen utvikling av petroleumsteknologi, tok myndighetene i 2001 initiativet til å opprette OG21 – olje og gass i det 21. århundre. Dette er en nasjonal satsing som tar sikte på å forene forskningskrefter i industrien og på myndighetssiden.

Letepolitikk
For å nå den langsiktige utviklingsbanen er det nødvendig å påvise nye ressurser. De gjenværende totale utvinnbare ressurser på norsk sokkel er anslått til om lag 10 mrd. Sm ³> o.e. Av dette er anslaget for de uoppdagede ressursene om lag en tredjedel.

Barentshavet er det minst utforskede området på kontinentalsokkelen. I nordområdene står petroleumsnæringen overfor særskilte miljø- og fiskeriutfordringer. Dette området er omfattet av den pågående utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet. På bakgrunn av denne utredningen vil Regjeringen vurdere hvilke beslutninger som kan fattes når det gjelder fremtidig petroleumsaktivitet i dette havområdet.

Norskehavet anses, av industrien, for å være det mest interessante området i dag. I dette havområdet bør det fortsatt være muligheter for å gjøre nye, store oljefunn. Imidlertid har vi, i lys av de seneste års leteresultater i Norskehavet, erfart at leting alltid involverer usikkerhet og at det her er en utfordring å identifisere de riktige letemodellene.

Industrien har behov for tilgang til umodent areal med muligheter for å gjøre store funn. Men også i modne områder av sokkelen er det et betydelig potensial for å påvise nye ressurser. Nordsjøen er det mest utforskede området på kontinentalsokkelen, hvor det har pågått petroleumsaktivitet i nesten 40 år. Selv om dette er en moden petroleumsprovins, forventer vi at det fremdeles er store uoppdagede ressurser i denne provinsen. En av hovedutfordringene i dette området er å påvise ressurser i nærheten av eksisterende infrastruktur.

Leting i modne områder
I videreutviklingen av de modne områdene er det viktig å lete etter tilleggsressurser som kan produseres fra eksisterende infrastruktur. Dette kan i mange tilfeller gi lønnsomhet for marginale ressurser og bidra til å utnytte ledig kapasitet i den eksisterende infrastrukturen.

I stortingsmelding nr. 38 introduserte regjeringen ordningen med faste, forhåndsdefinerte leteområder i modne deler av sokkelen. Dette er et initiativ regjeringen kommer med etter tett og konstruktiv dialog med industrien, representert ved OLF (Oljendustriens Landsforening). Ordningen vil erstatte de årlige Nordsjøtildelingene.

Bakgrunnen for omleggingen er ytterligere å effektivisere og forenkle tildelingsprosessen i modne områder av sokkelen.

Forhåndsdefinerte områder – kart
26.mai i år ble det forhåndsdefinerte leteområdet utlyst – det utlyste området er skravert i rosa på kartene. Regjeringen har inkludert et stort område i Nordsjøen, samt et område på Haltenbanken i Norskehavet. Totalt utgjør det utlyste arealet 143 blokker eller deler av blokker. Søknadsfristen er satt til 1. oktober i år, og tildeling planlegges i desember.

I disse modne områdene av sokkelen er det et betydelig potensial for å påvise nye ressurser, inkludert tilleggsressurser som kan tilknyttes eksisterende installasjoner. Det er viktig at disse tilleggsressursene bygges ut før de eksisterende felt stenges ned. Regjeringen vil med denne utlysningen sikre industrien tilgang til tidskritisk areal i modne områder av sokkelen de kommende år.

Utvinning av tilleggsressurser kan være tidskritisk og det er derfor avgjørende at det arbeides effektivt i utvinningstillatelser i modne områder. Det er viktig at omleggingen ikke fører til opphopning av areal på selskapenes hender som det ikke arbeides effektivt med. Det vil derfor bli satt krav i arbeidsforpliktelsene som medfører en tettere oppfølging frem mot mulig påvisning og produksjon av ressurser i fremtidige utvinningstillatelser i modne områder. Dette skal fremme en rask og effektiv utforsking i modne områder. På denne måten kan areal som av et selskap vurderes som lite prospektivt raskere tilbakeleveres, slik at eventuelle andre aktører med et annet syn på prospektiviteten kan få mulighet til å utforske området. Omleggingen skal gjøre det mer attraktivt for nye selskaper, eksempelvis mindre oljeselskaper og leverandørselskaper, å etablere seg på norsk sokkel.

Departementet arbeider parallelt med å styrke mangfoldet av selskaper ved å prekvalifisere nye aktører spesialisert på utvikling av mindre felt og sluttproduksjon. Vi har en forventning om at nye typer aktører vil bidra til utvikling av ressurser som de etablerte selskapene ikke prioriterer.

Topplederforum

Regjeringen ønsker gjennom rammevilkårene å opprettholde et attraktivt investeringsklima på kontinentalsokkelen og videreutvikle en konkurransedyktig norsk industri. Gjennom Topplederforum, som er en møteplass for sentrale aktører innen olje- og gassnæringen, er det nedsatt en prosjektgruppe som adresserer aktivitetsnivået på norsk sokkel. Her skal hver stein snus for å identifisere tiltak til forbedringer. Det være seg i forhold til arealtilgang, småfelt, senfaseproduksjon, kostnadsstrukturer, beslutningsprosesser og teknologibehov.

Som et ledd i denne problematikken er det også nedsatt en prosjektgruppe som skal vurdere endringer i skattesystemet for norsk sokkel. Hensikten er å identifisere fiskale insentiver som kan gi økt aktivitet og verdiskaping både for industrien og staten.

I løpet av sommeren 2003 skal disse gruppene presentere sine anbefalinger.

Jeg har forventninger om at et slikt samarbeid mellom myndigheter, leverandørbedrifter, oljeselskaper og arbeidstagerorganisasjoner vil bidra til å identifisere tiltak som kan sikre et rimelig høyt og forutsigbart aktivitetsnivå på sokkelen også i framtiden.

Avslutning
Avslutningsvis vil jeg gjenta at olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har et langsiktig perspektiv. Olje- og gassressursene på norsk sokkel vil legge grunnlag for verdiskaping og industriell utvikling i mange år framover. Dette er en utvikling som vil komme hele landet til gode.

Denne utviklingen kommer ikke av seg selv – det vil kreve innsats fra oljeselskapene, leverandørindustrien, fagforeningene og myndighetene. Vi må i framtiden, som vi har vært i fortiden, være forberedt på at virksomheten vil endre seg og være villige til å gjøre en felles innsats for å realisere den langsiktige utviklingsbanen.

Takk for oppmerksomheten!