Foiler fra foredraget(i pdf format)

Takk for invitasjonen til årets Synergi-Jazz! Vi har lagt bak oss et meget spesielt år. For min del, som statsråd, har det vært en utfordrende og litt for spennende høst og vinter. Året som er gått har imidlertid lært oss mye. Regjeringen arbeider derfor målrettet for at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen. Med den rike tilgangen vi har på energikilder, skulle det være mange muligheter til å få til dette.

I lys av situasjonen i vinter har det på mange hold blitt diskutert om vi har en god nok energiforsyning. Det har både blitt debattert om rammebetingelsene for ulike typer energikilder er gode nok, og om det er greit at vi skal betale mer for strømmen enn vi har vært vant med de siste årene. Viktig tema var også den raske og sterke prisøkningen på strøm vi alle opplevde som følge av den sterke tilsigssvikten til vannkraftverkene i Norden som var i fjor høst. Dette er viktige spørsmål som må adresseres når vi skal evaluere året som har gått. Likevel mener jeg det er avgjørende at vi holder fokus på hvilke grunnleggende forhold ved den norske energiforsyningen som bidrar til disse utslagene, og hvordan vi kan endre på dette.

100% Vannkraft – Miljøvennlig, men sårbart
En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir oss uten tvil en miljømessig fordel. Det er ikke mange land som nærmest har en utslippsfri elektrisitetssektor. Men, som den siste vinteren har vist oss, er en vannkraft-basert elektrisitetsforsyning svært utsatt for variasjoner i været og tilsiget. Og når variasjonen i produksjonen ikke motsvares av en tilsvarende fleksibilitet på etterspørselssiden og i utvekslingskapasiteten til utlandet, vil en omfattende produksjonssvikt kunne føre til betydelig høyere el-priser enn normalt. Vi må dermed erkjenne at med en vannkraftdominert el-forsyning må vi nok fortsatt være innforstått med at høyere priser i en avgrenset periode vil være nødvendig når tilsiget svikter for å avbalansere produksjon og forbruk.

Utsiktene i kraftmarkedet foran en ny vintersesong
Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert siden målingene begynte for over 70 år siden. Situasjonen ble lenge vurdert som svært bekymringsfull. Utviklingen utover våren, med relativt mildt vær, økte tilsig og stor import, førte imidlertid til en bedring av situasjonen.

Selv om det er for tidlig å si med sikkerhet hvordan magasinfyllingen blir utover denne høsten, er utgangspunktet ved inngangen til årets vintersesong svakere enn normalt. Likevel vil magasinfyllingen kunne bli høyere i vinter enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, med normale nedbørforhold, et forbruk på dagens nivå og med import.

Tilbud og etterspørsel
Knapphet på vannressursene, sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været utover sist høst og vinter, førte til høye elektrisitetspriser. Høyere priser bidrar til å mobilisere ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Varmekraftproduksjonen økte både i Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som har vært ute av produksjon av markedsmessige forhold, ble i vinter tatt i bruk. De høye prisene har i år også gitt økt import fra land utenfor Norden.

Høyere strømpriser har også stimulert til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger. Det samlede kraftforbruket hittil i år er for eksempel det laveste på 10 år.

Alle disse faktorene er svært viktige for å unngå en unødig forverring av kraftsituasjonen. Vi ser derfor at markedsmekanismene fungerer. Hadde vi hatt ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet, kunne dette derimot ha bidratt til å forverre situasjonen. Administrativt fastsatte priser, som er lavere enn det markedssituasjonen skulle tilsi, ville kunne føre til at nødvendig reservekapasitet ikke ble tatt i bruk og at forbruket i Norden ikke ble avdempet tilstrekkelig til at det blir balanse mellom samlet forbruk og tilgang på kraft.

Men elektrisk strøm er samtidig en nødvendighetsvare. I situasjoner som den vi nå har hatt, er vi avhengig av at alle aktører i kraftforsyningen tar ansvar, slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes best mulig.

Det er forståelig at mange har reagert sterkt på de høye strømprisene. Vi har mottatt mange forslag til tiltak for å bedre situasjonen, og en rekke tiltak er allerede igangsatt, og flere vil kunne komme. Selv om kraftutbygging krever tid til planlegging og gjennomføring, kan noe også gjøres på kortere sikt.

Private husholdninger har fått støtte til energiomlegging som vil redusere strømregningen, det satses bredt på informasjons- og veiledingstjenester til forbrukerne, flere småkraftverk er satt i drift og saksbehandlingen er blitt forenklet.

Et langsiktig perspektiv
Disse tiltakene har fått stor oppmerksomhet. Men de er ikke tiltak som vil rokke ved den underliggende situasjonen i energimarkedet. Regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp en politikk som sikrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og mer ressurser uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det må være et mål at energiforsyningen skal sikre at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen.

For å oppnå dette er det helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som baserer seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning – både på kort og lang sikt. Vi vil foreta en etteranalyse av siste vinter og se på spørsmål blant annet knyttet til magasinfylling og prinsipper for disponering av en ressurs under usikkerhet. Vi vil også ta opp ulike forbrukerrelaterte spørsmål, forholdet til utlandet og reservekapasitet. Vi vil også vurdere insentivene til å gjennomføre nye investeringer i kraftproduksjon, herunder de skattemessige sidene.

Jeg skal så si litt om hva vi mener er viktige momenter i den langsiktige strategien.

Energiomlegging
Det er helt sentralt å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. I denne sammenhengen er det viktig med en omlegging av både energiforbruk og energiproduksjon – et innsatsfelt der Enova har hovedansvaret, mens myndighetene har en rolle som tilrettelegger og pådriver. For 2003 disponerer Enova nærmere 500 millioner kroner til dette arbeidet.

Vi er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte. Energiomleggingen vil naturligvis avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Målet er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger og teknologier som velges, men at en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene.

Vi må bli mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming. Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Vannbåren varme kan være et viktig redskap for å legge til rette for større energifleksibilitet. Regjeringen la i fjor sommer fram en strategi for økt bruk av vannbåren varme. Virkemidlene kan deles i to grupper: Økonomisk støtte og lov- og regelverksarbeid.

Nye energikilder
Vi må unngå den ensidige avhengigheten av vannkraft i el-markedet og også satse på den rike tilgangen det er på andre fornybare energikilder. Enova jobber som kjent for å få til 3 TWh vindkraft og øke bruken av vannbåren varme basert på fornybare energikilder med 4 TWh innen 2010. Med sine unike vindkraftressurser og godt utbygde el-nett betegnes Norge internasjonalt som "a sleeping giant" innen vindkraft.

Før sommeren sluttet Stortinget seg i hovedsak til Regjeringens strategi for miljøvennlig bruk av naturgass som energikilde. For eksempel ønsker Regjeringen å fremskynde etableringen av gasskraftverk med CO ₂-håndtering, og Norge har nylig undertegnet en internasjonal samarbeidsavtale med blant annet USA og EU for å videreutvikle teknologier knyttet til utskilling, lagring og bruk av CO ₂.

Jeg er også glad for at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag når det gjelder satsingen på å delta i et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Vi vil arbeide for å framskynde utviklingen av et slikt marked. Det vil være en særlig prioritert oppgave å legge til rette for en rask implementering av fornybardirektivet. I tillegg vil vi så raskt som mulig avklare forutsetningene for å kunne etablere et grønt sertifikatmarked i et nært samarbeid med Sverige.

Mens jeg har sittet som olje- og energiminister, er det vedtatt bygget ut rundt 900 GWh ny vannkraft. Selv om epoken for store, nye utbygginger er over, må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste de eksisterende vannkraftanleggene våre, og for at det kan bygges mini- og mikrokraftverk. Regjeringen vil legge frem en egen strategi for dette satsingsområdet.

Energisparing
Energiomlegging handler også om å spare energi. Ny teknologi vil gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. For eksempel toveiskommunikasjon vil jeg omtale nærmere til slutt.

Regjeringen legger betydelig vekt på energisparende tiltak, og vil om kort tid følge opp Stortingets ønske i Revidert nasjonalbudsjett om å nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet.

Overføringsforbindelser
Vi må også sørge for overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. De nordiske sentralnettselskapene har en viktig oppgave her.

I denne forbindelse er Statnetts søknad om en kabelforbindelse mellom Norge og England til vurdering i departementet.

Nordisk samarbeid
Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser – og ikke minst er det viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Vi er derfor avhengige av at kraftutvekslingen både i og utenfor Norden fungerer godt, og at forsyningssikkerheten ses i et nordisk perspektiv. Det som har skjedd i det siste året, illustrerer dette. Som ledd i å følge opp de erfaringer vi har gjort denne vinteren, vil Regjeringen fortsatt legge vekt på et forpliktende nordisk samarbeid.

Toveiskommunikasjon
Siden jeg nå er her på Synergi-Jazz 2003 hvor toveiskommunikasjon skal diskuteres, ønsker jeg å si litt om dette temaet også.

Status angående timemåling og toveiskommunikasjon
Før jeg går nærmere inn på toveiskommunikasjon og arbeidet med det, vil jeg fort ta utgangspunkt i den timemåling av målepunkter og installering av toveiskommunikasjon vi har i dag. Jeg synes det er nyttig å ta utgangspunktet i dette før jeg går nærmere inn på toveiskommunikasjon.

Vi har i dag 2,5 millioner målepunkter i Norge; stort og smått.

Timemåling:
Årlig forbruk større enn 400 000 kWh omfatter ca 50 000 målepunkter og det er krav om installering av timemåling i disse punktene i henhold til NVEs forskrifter.

NVE har imidlertid forskriftfestet krav om timemåling for forbruk over 100 000 kWh/år, og datoen var satt til 1.jan. 2004. Men NVE har tidligere i år fattet vedtak om at fristen skal utsettes til 1.januar 2005. Dette p.g.a. at dagens systemer for toveiskommunikasjon er under utprøving, og er p.t. ikke nok stabile til å settes i drift i stor skala. Også de politiske prosesser rundt timemåling og toveiskommunikasjon er noe usikre. Utsettelsen ble derfor vedtatt for å gi nettselskapene bedre grunnlag for sine investeringsbeslutninger.

Årlig forbruk større enn 100 000 kWh omfatter ca. 85 000 målepunkter, dvs. om lag 3,4 % av sluttbrukerne (som står for 60 % av det samlede strømforbruket). Alle sluttbrukere kan imidlertid kreve timemåling, men må da bidra i finansieringen. Jeg tror at utbygging av toveiskommunikasjon og bruk av ny teknologi kan få fortgang ved gjennomføring av kravet om timemålinger.

Toveiskommunikasjon:
Utbredelsen av toveiskommunikasjon i Norge i dag er ikke stor, men det skjer interessant arbeid rundt om kring. Det er og viktig å se hva som gjøres i andre land.

Det er noen mindre nettselskaper som har innført fullskala toveiskommunikasjon i sine områder, enkelte vurderer det. Videre vil noen innføre toveiskommunikasjon for deler av kundemassen. (Pr. 1. juli 2002 hadde 34.448 målepunkter toveiskommunikasjon (1,34%)).

Toveiskommunikasjon
Toveiskommunikasjon har fokus både politisk og i bransjen:

• Stortinget ba i vinter departementet vurdere forslag om ulike modeller for finansiering av en frivillig ordning med toveiskommunikasjon mellom strømkunde, leverandør og nettselskap.

Dette ble fulgt opp av departementet i juni ved å legge fram en stortingsmelding.

Meldingen tar utgangspunkt i at den som har nytte av toveiskommunikasjon bør bære kostnaden. Det vil i størst grad sikre at samfunnsøkonomiske riktige beslutninger blir tatt. Stortingsmeldingen legger frem flere mulige finansieringsformer for hvordan kostnaden kan fordeles mellom aktørene som har nytte av toveiskommunikasjon.

Vi mener ellers at det er hensiktsmessig at èn aktør har hovedansvaret for installasjon, drift og finansiering av toveiskommunikasjon. I praksis vil dette som regel være nettselskapet. Men det utelukker heller ikke at andre kan ta på seg hovedansvaret. Men nettselskapene kan inngå avtaler med andre aktører om å være med på finansieringen.

Jeg mener det ikke er fornuftig med krav som medfører full utbygging nå, blant annet pga for liten kunnskap i dag om de samfunnsøkonomiske fordelene og kostnadene. Dette jobbes det imidlertid aktivt med fra myndighetenes side.

Prosjektet ”Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT”
Prosjektet "Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT" er et viktig prosjekt som pågår i regi av bransjen, hvor også NVE er engasjert. Prosjektet skal avsluttes i 2004, og vil forhåpentligvis gi nyttig kunnskap om nytte og kostnader ved å installere toveiskommunikasjon. Det pågår også viktig arbeid hos ulike nettselskaper og Statnett.

EBL-prosjektet skal framskaffe grunnlag for avgjørelser og foreslå rammevilkår for ei prioritert utbygging av infrastruktur basert på framtidas IKT-løsninger. Prosjektet skal også utvikle, teste og evaluere tiltak som motiverer til fleksibilitet i forbruk med utgangspunkt i nettleie, kraftpriser og nye markedsløsninger

Vi avventer derfor resultatene fra prosjektet for å se om det avdekkes bedriftsøkonomiske incentiver for investering i toveiskommunikasjon. Nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger vil trolig være viktig for tempoet på implementeringen av toveiskommunikasjon.

Hvis det ikke avdekkes gode nok bedriftsøkonomiske incentiver må myndighetene vurdere om det er hensiktsmessig å bidra til å forsere implementeringen av toveiskommunikasjon der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Fordeler for sluttbruker
Toveiskommunikasjon har en rekke fordeler for sluttbrukerne.

Sluttbrukerens fleksibilitet kan bli bedre dersom de får hyppigere og bedre signaler og informasjon om kostnadene ved sitt forbruk av kraft. Å legge til rette for mer fleksibilitet på sluttbrukerssiden er et viktig mål for departementet.

Sluttbrukerne får også en større mulighet til å påvirke sin egen strømregning gjennom økt bevisstgjøring.

Avregningen vil bli bedre.

• Man kan betale for faktisk forbruk, og ikke etter en standard forbruksprofil
• Departementet får mange henvendelser fra privatpersoner som ikke har særlig forståelse for at vi i et moderne land ikke har mer nøyaktig måling av strømforbruk – ellers i samfunnet blir ”alt” målt nøyaktig

Sluttbruker slipper også å lese av måleren selv, dvs. at avregningen skjer automatisk.

Det kan bli muligheter for tilgang til andre tjenester: telefon, bredbånd, alarm, styring av kraftforbrukere.

Et viktig spørsmål vil ellers være hvorvidt og hvordan sluttbrukerne til slutt vil benytte slik teknologi. Vi må erkjenne at mange ikke har særlig fokus på strømforbruk, blant annet fordi kostnadene for strømforbruk utgjør en liten andel i husholdningsbudsjettet for mange. Men mange er også aktive, og ny teknologi kan i seg selv bidra til økt bevissthet og interesse.

Fordeler for andre aktører
Det kan også være betydelige fordeler for andre aktører:

Nettselskapene kan oppnå en bedre utnytting av overføringsnettet, blant annet på grunn av:

• Redusert topplast: Nettselskapene kan for eksempel inngå avtaler med sluttbruker om at de kobler ut for eksempel varmtvannsberederen når det samlede uttaket er høyt. Redusert topplast kan gi mindre behov for nettutbygging.

Man forenkler systemet for nettselskapenes innsamling og kontroll av måledata.

Man får et bedre grunnlag for å utvikle tariffer med bedre tidsdifferensiering.

• Her er det viktig at nettselskapene bruker tariffene aktivt, for eksempel i håndteringen av flaskehalser i nettet.

Økt kundetilfredshet vil også være et viktig resultat av dette

• Teknologien gir riktigere regninger, det blir lettere å vise kunden faktisk forbruk og prissammenhengene, man kan oppnå bedre kundeoppfølging, noe som kan gi bedre omdømme blant kundene.
• Fordeler for andre aktører, som kraftleverandører og systemansvarlig kan være at:
• Teknologien gir bedre mulighet for utvikling av kontraktsformer mhp blant annet fleksibilitet
• Leverandørene får bedre og raskere informasjon om kraftforbruket til kundene sine
• Avtaler om salg av effektreserver til systemansvarlig
• Mer korrekt info for innkjøp av kraft for kraftleverandørene

Til slutt noen avsluttende synspunkter:

• Det er en spennende utvikling på dette feltet, og jeg ser fram til å følge den!
• Det er også på dette feltet viktig med samspill mellom myndigheter, bransje og leverandører for teknologier og løsninger
• Det er viktig å engasjere forbruker i arbeidet. Det er viktig for å oppnå fordelene.
• Når kravet til timemåling trer i kraft 1.januar 2005, vil 60% av det norske kraftforbruket være timemålt. Kundene i disse målepunktene er trolig de som kan medvirke mest i en presset effektsituasjon. Det vil trolig være et viktig utgangspunkt for vår vurdering av krav til utbygging av toveiskommunikasjon.
• Teknologien er fortsatt under utvikling, og utbygningskostnadene vil reduseres, og av den grunn vil det heller ikke være formålstjenelig med krav som medfører full utbygging nå.

Oppsummering
Til slutt vil jeg si at siste vinter ga oss en viktig påminnelse om sårbarheten i den norske energiforsyningen. En tørr høst og en tidlig vinter ga en anstrengt kraftsituasjon og høye priser som skapte bekymring for mange strømkunder. For meg som energiminister er det et prioritert mål å sikre norske forbrukere nok energi til akseptable priser.

Selv om det er for tidlig å si med sikkerhet hvordan magasinfyllingen blir utover denne høsten og vinteren, er utgangspunktet ved inngangen til årets vintersesong svakere enn normalt. Magasinfyllingen vil likevel kunne bli høyere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, med normale nedbørforhold, et forbruk på dagens nivå og med import.

Samtidig er det viktig å ta lærdom av situasjonen med høye strømpriser sist vinter. Derfor arbeider departementet med en rekke tiltak for å forebygge en tilsvarende situasjon for ettertiden. Men med vår vannkraftdominerte kraftforsyning kan vi ikke utelukke høyere priser i en avgrenset periode dersom ny omfattende tilsigssvikt inntreffer. Svikten i fjor høst var imidlertid ekstrem. Vi har derfor skjerpet beredskapen og vil vurdere ekstraordinære tiltak om nødvendig. Regjeringen arbeider målbevisst for å sikre norske energibrukere et robust energisystem med akseptable energipriser.

Takk for oppmerksomheten.