Takk for invitasjonen hit til ELFORUMs seminar! Vi har lagt bak oss et meget spesielt år der våre arbeidsområder har vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Mye av oppmerksomheten har vært knyttet til det jeg skal snakke om i dag: Hva gjør myndighetene for å sikre en god energiforsyning? Ved siden av at vi ikke er helt sikre på om vi ønsker en varm, solfylt sommer i år, arbeider Regjeringen målrettet for at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen. Med den rike tilgangen vi har på energikilder, skulle det være mange muligheter til å få dette til.

I lys av situasjonen i vinter har det på mange hold blitt diskutert om vi har en god nok energiforsyning. Det har både blitt debattert om rammebetingelsene for ulike typer energikilder er gode nok, og om det er greit at skal betale mer for strømmen enn vi har vært vant med de siste årene. Dette er viktige spørsmål som må adresseres når vi skal evaluere denne vinteren. Likevel mener jeg det er avgjørende at vi holder fokus på hvilke grunnleggende forhold ved den norske energiforsyningen som bidrar til disse utslagene, og hvordan vi kan endre på dette.

Sårbarheten
En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir oss uten tvil en miljømessig fordel. Det er ikke mange land som nærmest har en utslippsfri elektrisitetssektor. Men, som denne vinteren har vist oss, er en vannkraft-basert elektrisitetsforsyning svært utsatt for variasjoner i været. Og når variasjonen i produksjonen ikke motsvares av en tilsvarende fleksibilitet på etterspørselssiden, vil en omfattende produksjonssvikt kunne føre til betydelig høyere el-priser enn normalt.

Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert siden målingene begynte for 70 år siden. Situasjonen ble lenge vurdert som svært bekymringsfull. Utviklingen de siste månedene, med relativt mildt vær, økte tilsig og stor import, har imidlertid ført til en bedring av situasjonen. Utgangspunktet ved inngangen til neste sesong er likevel svakere enn normalt.

Tilbud og etterspørsel
Knapphet på vannressursene, sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været utover sist høst og vinter, førte til høy pris. Høyere priser bidrar til å mobilisere ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Varmekraftproduksjonen økte både i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som har vært ute av produksjon av markedsmessige forhold, er i vinter blitt tatt i bruk. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden.

Høyere strømpriser har også stimulert til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger. Det samlede kraftforbruket hittil i år er for eksempel det laveste siden 1992. Som litt selvskryt kan jeg tilføye at Regjeringskvartalet i år faktisk har redusert energiforbruket sitt med over 13 prosent i forhold til i fjor!

Alle disse faktorene har vært svært viktige for å unngå en forverring av kraftsituasjonen. Så vi ser at markedsmekanismene har fungert, teknisk sett. Hadde vi hatt ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet, kunne det derimot ha bidratt til å forverre situasjonen. Administrativt fastsatte priser, som er lavere enn det markedssituasjonen skulle tilsi, ville kunne føre til at nødvendig reservekapasitet ikke ble tatt i bruk og at forbruket i Norden ikke ble avdempet tilstrekkelig til at det blir balanse mellom samlet forbruk og tilgang på kraft.

Men elektrisk strøm er samtidig en nødvendighetsvare, og vi kan ikke tilpasse etterspørselen fullstendig. Dette illustreres også av leveringsplikten som er nedfelt i energiloven, og som understreker det spesielle samfunnsansvaret. I situasjoner som den vi nå har hatt, er vi avhengig av at alle aktører i kraftforsyningen tar ansvar, slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes best mulig.

Det er forståelig at mange har reagert sterkt på de høye strømprisene, og at det har vært stor oppmerksomhet rundt situasjonen. Vi har mottatt mange forslag til tiltak for å bedre situasjonen, og Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak.

Kortsiktige tiltak
For å lindre konsekvensene utviklingen i energimarkedet de siste månedene har vi lagt opp til betydelige tiltak rettet mot folk som kommer vanskelig ut på grunn av strømregningen. Det kan blant annet nevnes bostøtteordningen under Husbanken, økt støtte over Gjeldsordningeloven, økte midler til sosialkontorene i kommunene og vurdering av forbud mot forhåndsfakturering til husholdninger. Målet har vært å hjelpe dem som trenger det mest.

Regjeringen har som kjent også innført en støtteordning til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense el-bruken. Dette er strakstiltak som Enova forvalter på siden av den langsiktige satsingen på en miljøvennlig energiomlegging gjennom Energifondet.

Det har vært svært stor interesse rundt ordningen – 50 421 søknader var kommet inn ved utløpet av søknadsfristen 15. mars. Det viser at mange forbrukere nå er opptatt av alternativer til elektrisk oppvarming. Det er viktig å stimulere til at dette potensialet for energiomlegging kan utløses. Mindre avhengighet av elektrisitet og overgang til nye fornybare energikilder er jo også i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.

Opprinnelig ble det satt av 50 millioner kroner i støttemidler. I Revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å øke bevilgningen med 25 millioner kroner. Videre foreslår Regjeringen at det gis en fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 150 millioner kroner i 2003. Alle de som oppfyller Enovas krav til produkt og installasjon, vil dermed få støtte.

Et langsiktig perspektiv
Disse strakstiltakene har fått stor oppmerksomhet. Men de er ikke tiltak som vil rokke ved den underliggende situasjonen i energimarkedet. Vi må også ha et langsiktig perspektiv på utfordringene vi står overfor. Når vi etter hvert får en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over.

Regjeringen ser det helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og mer ressurser uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet.

For å oppnå dette er det helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som baserer seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning – både på kort og lang sikt. Vi vil foreta en etteranalyse av siste vinter og se på spørsmål blant annet knyttet til magasinfylling og prinsipper for disponering av en ressurs under usikkerhet. Vi vil også ta opp ulike forbrukerrelaterte spørsmål, forholdet til utlandet og reservekapasitet. Vi tar sikte på å legge frem meldingen innen utløpet av året.

Jeg skal så si litt om hva vi mener er viktige momenter i den langsiktige strategien.

Energiomlegging
Det er helt sentralt å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. I denne sammenhengen er det viktig med en omlegging av både energiforbruk og energiproduksjon – et innsatsfelt der Enova har hovedansvaret, mens myndighetene har en rolle som tilrettelegger og pådriver. For 2003 disponerer Enova nærmere 400 millioner kroner til dette arbeidet.

Vi er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte. Energiomleggingen vil naturligvis avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Målet er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger og teknologier som velges, men at en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene.

For vi må bli mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming. Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Vannbåren varme kan være et viktig redskap for å legge til rette for større energifleksibilitet. Regjeringen vil videreføre satsingen på vannbåren varme og la i fjor sommer fram en strategi for dette. Virkemidlene kan deles i to grupper: Økonomisk støtte og lov- og regelverksarbeid.

Nye energikilder
I arbeidet med å bedre energiforsyningen, må vi få til å produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Enova jobber som kjent for å få til 3 TWh vindkraft og øke bruken av vannbåren varme basert på fornybare energikilder med 4 TWh innen 2010. Med sine unike vindkraftressurser og godt utbygde el-nett betegnes Norge internasjonalt som "a sleeping giant" innen vindkraft.

Vi kan også få større bidrag fra andre energikilder ved å utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. I Gassmeldingen, som nylig ble behandlet i Stortinget, fikk Regjeringen tilslutning for en langsiktig strategi for miljøvennlig bruk av naturgass som kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte. Satsingen på et nasjonalt hydrogenprogram fikk også tilslutning.

Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag, også når det gjelder satsingen på å delta i et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Vi vil arbeide for å framskynde utviklingen av et slikt marked. Det vil være en særlig prioritert oppgave å legge til rette for en rask implementering av fornybardirektivet. I tillegg vil vi så raskt som mulig avklare forutsetningene for å kunne etablere et grønt sertifikatmarked i et nært samarbeid med Sverige.

I tillegg til omleggingen av energibruk og produksjon, må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste de eksisterende vannkraftanleggene våre, og for at det kan bygges mini- og mikrokraftverk. Regjeringen vil legge frem en egen strategi for dette satsingsområdet.

Energisparing
Energiomlegging handler også om å spare energi. Ny teknologi vil gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. For eksempel vil toveiskommunikasjon etter hvert kunne muliggjøre bedre styring av forbruket, i hovedsak som ledd i effektstyringen. Toveiskommunikasjon vil antagelig føre til at kraftleverandørene vil tilby ulike tariffer og gi forbrukerne motivasjon og mulighet til å tilpasse seg varierende kraftpris, blant annet over døgnet.

Innføring av slik teknologi vil imidlertid måtte skje over tid. Det pågår for tiden et større prosjekt ledet av EBL, Kompetanse om forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT. Prosjektet skal avsluttes sommeren 2004, og resultatene derfra vil være viktige i den videre vurderingen av om det skal motiveres til ytterligere utbygging av toveiskommunikasjon.

Regjeringen legger betydelig vekt på energisparende tiltak, men er av den oppfatning at differensierte avgifter for strøm ikke er et særlig velegnet virkemiddel verken for å begrense energibruk eller redusere miljøproblemer. I tillegg kan slike systemer ha uheldige fordelingsmessige effekter.

Overføringsforbindelser
Vi må også sørge for overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte.

Vi vet i denne sammenheng at Statnetts styre har besluttet å søke Olje- og energidepartementet om konsesjon for å realisere en ny kraftkabel over Nordsjøen til England. Søknaden er under behandling i OED.

Nordisk samarbeid
Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser – og ikke minst er det viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Vi er derfor avhengige av at kraftutvekslingen både i og utenfor Norden fungerer godt, og at forsyningssikkerheten ses i et nordisk perspektiv. Det som har skjedd i det siste året, illustrerer dette. Som ledd i å følge opp de erfaringer vi har gjort denne vinteren, vil Regjeringen fortsatt legge vekt på et forpliktende nordisk samarbeid.

Spørsmålet om forsyningssikkerhet, både når det gjelder effekt og energi, har allerede høy prioritet innenfor det nordiske samarbeidet (både innenfor NORDEL (samarbeidsorganisasjon til de fem systemansvarlige nettselskapene i Norden), FNER - Forum of Nordic Energy Regulators (samarbeid mellom de nordiske regulatorene for kraftmarkedet) og el-samarbeidet under Nordisk Ministerråd). Jeg vil også vise til arbeidet vedrørende kraftmarkedet som pågår i regi av EU. EU vil trolig i løpet av året vedta nye regler for kraftmarkedet som også vil legge rammer for den videre utviklingen av det nordiske kraftmarkedet.

Omlegging av el-avgiften
Det har den senere tid blitt reist spørsmål knyttet til omlegging av el-avgiften. I Revidert nasjonalbudsjett sier Regjeringen at den vil foreslå endringer i el-avgiften i budsjettet for 2004. Utgangspunktet for dette er at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i mai 2001 vedtok nye retningslinjer for miljøstøtte. ESA åpnet på denne bakgrunn i 2002 en formell undersøkelsesprosedyre av enkelte av de norske miljøavgiftene, blant annet el-avgiften. Mye tyder på at industriens fritak for el-avgift vil bli ansett som statsstøtte, og at el-avgiften må legges om. For å redusere risikoen for eventuelle krav fra ESA om tilbakebetaling av støtte, bør avgiften defor legges om fra 01.01.04.

Det er klart at endringer i elektrisitetsavgiften kan gjøre det relativt sett mindre lønnsomt å bruke andre energibærere enn elektrisitet. Dette vil spesielt ramme overgangen til alternativ oppvarming og utbyggingen av vannbåren varme. Dette er ikke noe Regjeringen ønsker, og det er viktig å understreke at Regjeringens ambisjoner og mål om energiomlegging står fast. Ved en endring av el-avgiften vil Regjeringen vurdere avbøtende tiltak for å motvirke uheldige virkninger for energiomleggingen. Det kan dreie seg om ulike former for tiltak, og jeg skal peke på enkelte:

Prisbestemmelsene i Energiloven
Utbygging av fjernvarme er i dag regulert i Energiloven og Plan- og bygningsloven. I forbindelse med en helhetlig gjennomgang av reguleringen av fjernvarme vil vi blant annet vurdere muligheten for å endre prisbestemmelsen i Energiloven. Denne bestemmelsen innebærer i dag at prisen på fjernvarme ikke kan overstige prisen på elektrisitet i det aktuelle området.

Plan- og bygningsloven (PBL)
Planlovutvalget som arbeider med endringer i plandelen i PBL, la i mai frem sin andre – og siste – delutredning. Utvalget peker på at plansystemet må forbedres som redskap for gjennomføring av fremtidens energipolitikk, med vekt på større energieffektivitet og mer miljøvennlig bruk av energiressursene.

Konkret foreslår planlovutvalget at kommunen kan bruke kommuneplanens arealdel til å gi forbud mot eller pålegg om nærmere angitte løsninger for energiforsyning, og stille krav om at energiforsyning skal være etablert samtidig med oppføring av bebyggelse. I områdeplaner og detaljplaner skal det kunne stilles tilsvarende krav om energiløsninger, om etablering av infrastruktur og om tilknytningsplikt. Dette vil gi kommunen bedre adgang til for eksempel å kunne kreve vannbåren varme og tilknytning til varmeanlegg i forbindelse med utbygging eller fornyelse av eksisterende bebyggelse.

Utvalgets forslag innebærer likevel ikke et pålegg om bruk av en bestemt energiform. Hensikten er primært å legge til rette for at det oppnås større fleksibilitet for bruk av forskjellige energiformer. Flertallet i utvalget sier at de er klar over at det her kan reise seg spørsmål knyttet til kraftmarked, investeringskostnader, konkurransedyktighet, forholdet til konsesjonssystemet etter energiloven mm., men sier samtidig at de ikke ser dette som spørsmål og begrensninger som ikke kan løses. Planlovutvalgets forslag inneholder denne gang konkrete lovforslag, som må gjennom en omfattende behandling, herunder høring, før de evt. kan vedtas.

Også når det gjelder byggesaksdelen av PBL og Byggeforskriftene er det arbeid på gang for å stimulere til mer energieffektive bygg, bl.a. gjennom en ny energirammemetode som honorerer energifleksibilitet og valg av nye fornybare energikilder.

Oppsummering
Siste vinter ga oss en viktig påminnelse om sårbarheten i den norske energiforsyningen. På bakgrunn av de erfaringene vi nå har gjort oss, blir det viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter erfaringene sett fra ulike perspektiv, også forbrukernes. I denne sammenhengen må vi også vurdere om dagens situasjon gir grunnlag for mer langsiktige endringer i energipolitikken for å få til en mer robust energiforsyning.

Det har blitt gjort en betydelig innsats for å mobilisere ledige ressurser og for å spare på strømmen i vinter. Dette har gitt gode bidrag til å avhjelpe årets situasjon. Men de store myndighetstiltakene framover ligger altså i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis.

Takk for oppmerksomheten.