Takk for invitasjonen hit til Nord-norsk energikonferanse. Jeg opplever at svært mange nå er engasjert i energipolitikken, og det er ikke til å komme forbi at det er en spesiell tid for oss som jobber med energiforsyningen. Dagens debatt om energipolitikken er sterkt preget av den anstrengte situasjonen vi nå opplever. Utfordringen nå er å dra konstruktiv nytte av erfaringene!

Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir Norge en klar miljømessig fordel. Men en energiforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

Utviklingen i kraftbalansen, midlere produksjonsevne og forbruk
Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er ett av de grunnleggende forholdene ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet. Det andre er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Veksten har i tillegg vært avtakende. For eksempel økte samlet produksjonskapasitet med bare om lag 4 TWh fra 1990 til 2001. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Forbruket av elektrisitet økte med om lag 19 TWh fra 1990 til 2001.

Den lave økningen i produksjonskapasiteten i forhold til forbruket av elektrisitet har ført til at Norge har et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

Vi er avhengige av at kraftutvekslingen i og utenfor Norden fungerer godt. Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Men også i Norden som helhet er vannkraftens andel av produksjonen så stor at variasjoner i tilsig fra år til år kan skape betydelige problemer i forhold til en sikker energiforsyning. Det som har skjedd i de siste månedene illustrerer dette.

Fordeling av beregnet nyttbart tilsig
Utover i første halvår av 2002 var magasinfyllingen i de nordiske kraftmagasinene gjennomgående i overkant av normalnivået. Magasinfyllingen økte gjennom sommeren fram til begynnelsen av august. Som regel ligger magasinfyllingen om lag uendret fra månedsskiftet juli - august fram til midten av oktober til tross for at kraftforbruket øker betydelig i denne perioden. En viktig årsak til dette er at tilsiget til vannmagasinene i denne perioden normalt er høyt. I år falt imidlertid magasinfyllingen både i Norge og Sverige sterkt i denne perioden. På grunn av tidlig vinter og lite nedbør fortsatte fallet i magasinfyllingen også etter oktober. Utviklingen har ført til at magasinfyllingen både i Norge og Sverige i dag ligger under minimumsnivåene for tilsvarende uker de siste ti årene.

Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert i de siste 70 årene. Svikten i tilsiget er beregnet til over 15 TWh.

Magasinenes fyllingsgrad
I Norge var den gjennomsnittlige magasinfyllingen ved inngangen til uke 10 bare 28,6 prosent. Dette er 25 prosentpoeng lavere enn middelnivået for denne uken. Det er også klart lavere enn magasinfyllingen på samme tidspunkt i tørrårsperioden i 96/97. Det er store variasjoner i magasinfyllingen i ulike deler av Norge. De siste måneders utvikling i energisituasjonen har vært meget bekymringsfull, spesielt i Sør-Norge. Denne vurderingen av situasjonen er opprettholdt, selv om vi har nå har hatt en periode med noe mildere vær enn det vi så rett etter årsskiftet.

Dagens situasjon er også klart vanskeligere enn i tørrårssituasjonen vi opplevde i 96/97. Dette er blant annet knyttet til at forbruket av kraft nå er høyere, samtidig som produksjonskapasiteten er om lag den samme. Videre var høsten 2002 i Sør-Norge ekstremt tørr, og vinteren kom svært tidlig. Dette betyr at bidrag fra elvekraftverk har vært på et lavt nivå, og at grunnvannstanden er lav, noe som gir et lavt tilsig til alle magasiner gjennom vinteren.

Videre må vi konstatere at utviklingen når det gjelder forbruk og tilsig i de andre nordiske landene har vært som i Norge. Magasinfyllingen i Sverige ligger også langt under normalnivået for årstiden. Dette innebærer at kraftbalansen også i Sverige nå er strammere enn tidligere.

Det har vært hevdet at problemene i kraftmarkedet skyldes at produsentene har holdt høy produksjon i høst for å utnytte eksportmulighetene. Nå er det selvsagt slik at kraftselskapene ønsker å utnytte ressursene i vannmagasinene best mulig og få høyest mulig inntekt fra kraftproduksjonen. Men når produsentene tar sine produksjonsbeslutninger vil det alltid være stor usikkerhet om framtidig tilsig og framtidige priser.

I etterkant vil det alltid være lett å kritisere forløpet til produksjonen. Men jeg vil minne om at det tidligere er gitt kritikk for at produsentene har produsert for lite på høsten, og på denne måten bidratt til overløp og økt flomfare. Det er heller ikke slik at kraftprodusentene velger hvor kraften skal flyte. Kraftprodusentene får ikke en særskilt pris for kraft som går ut av landet. Alle kraftselgere i Norden omsetter sin kraft til en pris på den nordiske kraftbørsen. Hvordan kraften faktisk flyter avhenger av forholdet mellom forbruk og produksjon i ulike deler av Norden og kapasiteten i overføringssystemet.

Likevel er det grunn til å understreke behovet for at alle aktører i kraftforsyning tar sitt ansvar i denne spesielle situasjonen slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes i størst mulig utstrekning.

Spotpriser- Nord Pools elsportmarked 1992-2003
Utviklingen i kraftmarkedet medførte at prisene steg meget sterkt fram til årsskiftet. I begynnelsen av januar var prisene på kraftbørsen oppe i 80 øre/kWh. Denne utviklingen har vært felles for alle de nordiske landene. I løpet av den siste tiden har vi også sett store prisvariasjoner som følgen av endringer i værforholdene. Prisene varierer nå rundt 35- 40 øre/kWh. Til sammenlikning var gjennomsnittsprisene for uke 8 i fjor 16 øre/kWh.

Hvor anstrengt situasjonen fram mot vårsmeltingen, er svært avhengig av hvordan temperaturene blir i de store forbruksområdene for elektrisitet i Norden. Fortsetter utviklingen med mildere temperaturer i Norden, vil situasjonen kunne bedre seg noe. Om det på den annen side blir en lang vinter med svært lave temperaturer framover, vil situasjonen kunne bli alvorlig. Hvor alvorlig den kan bli, vil blant annet være avhengig av hvordan forbruk og produksjon reagerer på høye priser framover.

For også i denne tiden har vi jo sett at prismekanismen virker. Knapphet på ressursen sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været har ført til høy pris. Høyere priser mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Det gjelder andre typer elproduksjon i våre naboland og andre energibærere som olje og ved. Høyere strømpriser stimulerer også til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger.

Varmekraftproduksjonen har økt i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som tidligere har vært tatt ut av produksjon av markedsmessige forhold, har blitt tatt i bruk i anstrengte perioder. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden.

Så vi ser at markedsmekanismene fungerer, teknisk sett. Men elektrisk strøm er samtidig en nødvendighetsvare, og vi kan ikke tilpasse etterspørselen fullstendig. Den sterke prisøkningen som vi nå har opplevd, har slått gjennom i prisene til næringsliv og husholdninger. Det er forståelig at mange reagerer sterkt på de høye strømprisene, og at det er stor oppmerksomhet rundt dette. Vi har mottatt mange forslag til tiltak for å bedre situasjonen i kraftforsyningen både på kort og lang sikt.

Ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet vil imidlertid kunne bidra til en forverring av dagens situasjon. Årsaken til økningen i strømprisen er begrenset tilgang på kraft i Norden. Høye priser gjør at både næringsliv og husholdninger blir mer bevisste på sitt forbruk av strøm og dermed demper forbruket. Samtidig gir prisene signaler om at det er lønnsomt å gå over til andre energibærere, som olje, ved og alternative energikilder. Prisene stimulerer også til at alle reservekapasitet som er tilgjengelig i det nordiske markedet tas i bruk.

Administrativt fastsatte makspriser, som er lavere enn dagens markedspriser, ville kunne føre til at forbruket i Norden ikke ble avdempet tilstrekkelig til at det blir balanse mellom samlet forbruk og tilgang på kraft. En makspris ville derfor kunne bidra til å øke sannsynligheten for rasjonering av forbruket, noe Regjeringen anser som et dramatisk tiltak som en må søke å unngå.

Men det er ikke til å komme forbi at de høye strømregningene innebærer en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Noen av disse har også små muligheter for å redusere forbruket av strøm, for på den måten å redusere utgiftene.

Hjelp til dem som trenger det mest
På kort sikt har Regjeringen lagt opp til betydelig tiltak rettet mot folk som kommer i en vanskelig situasjon på grunn av strømregningen:

• Bostøtteordningen under Husbanken er lagt om slik at flere får hjelp med en høyere strømregning. Som kjent har Stortingsflertallet samlet seg om å øke denne støtten betraktelig. Målet er likevel det samme som Regjeringens: å hjelpe dem som trenger det mest.
• Barne- og familieministeren har sendt brev til alle namsmenn om at gjeldsofre med høye strømregninger kan få økt støtte til livsopphold via Gjeldsordningsloven.
• Statsråden har også tatt initiativ til å vurdere ordninger som hindrer forhåndsfakturering til husholdninger.
• Olje- og energidepartementet er i nær kontakt med energiselskapene slik at en kan få i stand fleksible løsninger for kunder som får problemer med betalingen av strømregningen. Det er også positivt at blant annet energiselskapene og forbrukermyndighetene tar initiativ i forhold til kunder som kan få betalingsproblemer med strømregningen neste år. Det er avholdt møte med kraftbransjen for å drøfte hva som kan gjøres for å lette betalingsproblemer som kan oppstå for forbrukere med liten betalingsevne. Mange kraftselskaper har allerede vurdert slike tiltak. Regjeringen vil følge nøye situasjonen for strømkundene på grunn av høye strømpriser og vurdere ytterligere tiltak som kan avhjelpe situasjonen for disse. Forøvrig er det viktig å fortsette samarbeidet med kraftselskapene for å finne fleksible og målrettede løsninger.

Tiltak rettet mot forbrukere generelt
I tillegg har Regjeringen iverksatt tiltak rettet mot den "vanlige" forbruker:

Norges vassdrags- og energiverk er nå ute med en bredt anlagt informasjons- og rådgivningskampanje for å hjelpe publikum med fornuftige energisparetiltak.

Regjeringen har foreslått - og Stortinget har vedtatt - en støtteordning for forbrukere som vil investere i pelletskaminer, varmepumper og strømstyringssystemer.

Situasjonen i kraftmarkedet gjør også at mange forbrukere nå er vurderer alternativer til elektrisk oppvarming. Det er viktig å legge til rette for at husholdningene blir økonomisk i stand til å velge miljøvennlige oppvarmingsløsninger som gjør dem mindre avhengige av elektrisisten både denne og fremtidige vintre. Derfor er det innført en tidsavgrenset støtteordning overfor husholdninger som vil erstatte elektrisk oppvarming med miljøvennlig alternativ energi. Husholdningene vil kunne få støtte til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken. Den enkelte husstand vil kunne få opp til 20 % investeringsstøtte etter nærmere gitte kriterier. Ved behandlingen i Stortinget ble søknadsfristen satt til 15. mars.

Ordningen forvaltes av Enova. Dette er et oppdrag på siden av den langsiktige satsingen gjennom Energifondet. Pr. 10. mars hadde Enova mottatt 35 532 søknader til denne ordningen. Dette viser at det er stor interesse for alternative oppvarmingsmåter blant forbrukerne. Mindre avhengighet av elektrisitet og miljøvennlig energibruk er også i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.

Disse strakstiltakene har etter hvert fått stor oppmerksomhet. Jeg må derfor få understreke at Regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen også på lengre sikt. Det er de langsiktige tiltakene som vil gjøre oss bedre rustet for neste tørrår.

Når det gjelder økt fleksibilitet i forbruket vil teknologiske løsninger som for eksempel toveiskommunikasjon også kunne bidra. Dette er imidlertid først og fremst et virkemiddel for å avhjelpe effektknapphet, og ikke energiknapphet som vi i dag har på grunn av lav magasinfylling. Timesmåling, kombinert med en kraftkontrakt som følger markedsprisen, vil likevel kunne motivere kundene til å redusere forbruket i perioder med høy pris sammenliknet med en sluttbruker uten timesmåling. Timesmåling kan derfor gi økt bevissthet rundt forbruket, men dette vil i altså større grad være tidsforskyving av forbruk enn reduksjon av forbruk. Myndighetene har en aktiv prosess i gang for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å innføre toveiskommunikasjon. NVE er for tiden engasjert i omfattende prosjekter, hvorav ett er i samarbeid med bransjen. Blant annet har to nettselskaper fått tilsagn om økt inntektsramme for å dekke installasjon av toveiskommunikasjon for tilsammen 10 000 sluttbrukere innen oktober 2003.

I dagens situasjon har det vært mye fokus på husholdningenes situasjon i forhold til økte strømpriser. Men det er helt klart at dagens situasjon også er bekymringsfull for industri og næringsliv. Både for den delen av industrien hvor kraft er en viktig innsatsfaktor, og i forhold til det øvrige næringslivet, kan de høye strømprisene innebære en vanskelig situasjon. Men også i forhold til næringslivets behov for langsiktig stabile rammebetingelser er det forståelig at mange er bekymret for den utviklingen vi har sett de siste månedene.

Det er usikkert hvor raskt og i hvilket omfang det vil skje noe med forbruket som følge av høyere priser. Det har vært en klar avdemping av strømbruken i de siste ukene. Særlig gjelder dette forbruket i kraftintensiv industri og i elektrokjeler. Men det er for tidlig å si noe sikkert om dette er varige endringer i forbruksutviklingen.

Reduksjon av kraftforbruket hos store forbrukere, særlig kraftintensiv industri, kan bidra til å stabilisere kraftsituasjonen. Den fristilte kraften kommer andre aktører i markedet til gode. Vi har den siste tiden sett eksempler på at bedrifter har stanset produksjonen midlertidig, for å selge den fristilte kraften i markedet. Det ligger mulighet for slikt salg i de langsiktige avtalene som mange bedrifter har om kjøp av kraft. Det betyr at industrien har mulighet for å tilpasse produksjon og kraftforbruk i en situasjon som den vi har nå.

Men jeg er klar over at det innad i industrien er store forskjeller når det gjelder mulighet for midlertidig tilpasning av produksjonen. Noen bedrifter kan nedjustere produksjonen forholdsvis enkelt og uten for høye kostnader, og uten at dette går ut over produksjonsprosesser eller forpliktelser de har påtatt seg. Andre igjen har derimot produksjonsprosesser som gjør det svært kostbart og tidkrevende å tilpasse seg på kort sikt. Det finnes også dem som har stående ordrer og kundeforhold som gjør at det er større problemer med kortsiktig tilpasning av produksjon. Endringer i produksjonsmønsteret kan være problematiske i forhold til sysselsettingen. Det er derfor den enkelte bedrift som tar beslutningen om salg av kraft, ut fra sin egen helhetsvurdering.

I denne helhetsvurderingen er det enda en gang viktig å peke på at Regjeringen er opptatt av å bedre rammevilkårene for næringslivet gjennom et stramt budsjett som kan bidra til å dempe presset på rente og kronekurs. Det er veldig gledelig at vi nå har fått den tredje rentenedsettelsen på relativt kort tid, at kronen har svekket seg, og at vi ser ut til å få en felles innsats for et moderat lønnsoppgjør denne våren.

I en anstrengt situasjon som den vi opplever i år, er det viktig med det nære samarbeidet mellom sentralnettselskapene og tilsynsmyndighetene i Norden. De nordiske systemansvarlige nettselskaper arbeider for å utnytte det samlede system på en best mulig måte, og de bidrar til den mobiliseringen av ledig produksjonskapasitet og overføringsforbindelser til Norden som skjer nå. Det er også lagt opp til nær kontakt med myndighetene i andre nordiske land.

I tillegg til OED følger NVE som fagdirektorat og Statnett som nett- og systemforetak utviklingen nøye, og vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessige.

Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Et varig samarbeid om kraftmarkedet gir oss en sikrere kraftforsyning enn vi ellers ville hatt. Norge er i dag avhengig av import fra våre naboland i år med normale tilsigsforhold.

I lys av at kraftutvekslingen er av stor betydning for oss, er det viktig at det i Norge ikke gjennomføres tiltak som kunne sette det nordiske kraftmarkedet i fare. I energimeldingen (St. meld. nr. 29 (1998-99)) trakk regjeringen Bondevik I opp - og fikk tilskutning i Stortinget for - en strategi som baserte seg på at det er et kraftmarked og krafthandel mellom landene. Dette er også befestet gjennom nordiske samarbeidserklæringer. Et viktig mål er derfor å jobbe for et mer effektivt og sikkert nordisk kraftmarked. Det vil også tjene den norske forsyningssikkerheten.

Jeg vil understreke at når vi etter hvert vil få en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for alvorlige tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over. Derfor blir det en hovedutfordring for Regjeringen å arbeide for å bedre sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Forebygge at historien gjentar seg
Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det vil kreve en bredt anlagt politikk med omfattende tiltak på en rekke områder. Det er viktig at vi nå får flere ben å stå på i energiforsyningen. Regjeringens politikk vil ta utgangspunkt i hovedlinjene i energipolitikken slik de er trukket opp i energimeldingen (St. meld. nr. 29 (1998-1999)), gassmeldingen (St. meld. nr. 9 (2002-2003) og i rammene for Regjeringens energipolitikk slik de er nedfelt i Semerklæringen.

Vi vil bruke erfaringene fra denne vinteren til en gjennomgang av energiloven for å se om den bør justeres på noen punkter med tanke på forsyningssikkerhet også i tørrår. Vi trenger også en styrking av overføringsforbindelse for kraft, både innenlands og til utlandet. Når det gjelder styrking av overføringsnettet arbeides det nå med nye overføringsforbindelser mellom Norge og Nederland og Norge og England. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse prosjektene i dag, og endelige beslutninger er ikke tatt. De nye overføringsforbindelsene kan redusere mye av vår sårbarhet for tørrår.

Men i tillegg må vi arbeide offensivt for å gjøre oss mindre avhengige av vannkraft. Etter Regjeringens syn vil de viktigste elementene i en bred satsing være:

• energisparing
• opprustning og miljøvennlig utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, samt mini- og mikrokraftverk. Her vil Regjeringen legge frem en strategi for satsingen.
• nye fornybare energikilder
• miljøvennlig bruk av naturgass, både innenlands bruk av gass og gasskraft med CO ₂-håndtering

Sentralt i denne politikken står omleggingen av energiforbruk og -produksjon. Energiomleggingen består av tre deler - det skal spares energi, det skal skje en overgang fra elektrisitet til bruk av varme og at det skal produseres flere kilowattimer fra nye fornybare energikilder. Enova er regjeringens viktigste redskap i dette arbeidet.

Enovas oppgave er å utvikle markedet for alternative energiløsninger gjennom tildeling av tilskuddsmidler. En må la ulike løsninger utfordre hverandre, slik at det skapes sunn konkurranse og motivasjon til nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte.

Enovas hovedmål er å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. I tillegg skal Enova ivareta målet om å begrense energibruken vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Energiomleggingen vil imidlertid avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Denne situasjonen gjør at det er innen oppvarming vi har de største mulighetene for omlegging. Regjeringen vil videreføre satsingen på vannbåren varme og har nylig lagt fram en strategi for dette. Vannbåren varme er for så vidt ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel som legger til rette for bruk av flere energibærere, dvs. økt energifleksibilitet og mindre ensidig avhengighet av elektrisitet. Et sentralt mål for regjeringen er bruken av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder skal økes med 4 TWh innen 2010. Virkemidlene kan deles i to grupper: økonomisk støtte og lov- og regelverksarbeid.

Regjeringen har også som mål å bygge ut vindkraftanlegg med en produksjon på 3 TWh innen 2010. Vindkraftprosjekter får offentlig støtte slik at de kan gi et viktig tilskudd til energiforsyningen. NVE har allerede gitt konsesjon til prosjekter som til sammen kan gi om lag 1,7 TWh vindkraft per år dersom de blir realisert.

Jeg vil også vise til at sentrale sider ved energipolitikken nylig er lagt fram for Stortinget i gassmeldingen. I denne meldingen trekker Regjeringen opp hovedlinjene i en politikk for økt bruk av gass i Norge. I en langsiktig strategi for bedret forsyningsssikkerhet kan også bruk av gass gi viktige bidrag til fleksibiliteten, både når det gjelder direkte bruk av gass til energiformål, men også gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte. Gassmeldingen behandles i Stortinget 27. mars.

Andre saker vi arbeider med i departementet for tiden, er hjemfall, hvor det nå blir satt ned et lovutvalg, en gjennomgang av nett-tarifferingen samt en gjennomgang av beskatningsreglene, som skjer i samarbeid mellom OED og Finansdepartementet.

På bakgrunn av de erfaringer vi gjør oss denne vinteren vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Regjeringen tar derfor, som jeg nevnte, sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter de erfaringene vi gjør nå i vinter. Vi tar sikte på å legge frem denne meldingen innen nyttår. Her vil vi bl.a. vurdere forbrukernes situasjon, markedets funksjonsmåte og tiltak for å avhjelpe en anstrengt kraftsituasjon.

Det blir nå gjort en betydelig innsats for å mobilisere ledige ressurser og for å spare på strømmen - og det er verdifullt i den situasjonen vi nå står i. De store myndighetstiltakene ligger imidlertid i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis. Samtidig som vi gjør det som kan gjøres for å mobilisere alle ressurser på kort sikt, må vi arbeide sammen for å få til en mer robust energiforsyning enn det vi har i dag.

Takk for oppmerksomheten.