Kjære forsamling!
Jeg vil først få lov til å takke for at jeg ble invitert hit til Drammen og dette møtet i Waterhole Buskerud. Jeg fikk i utgangspunktet tildelt temaet "hydrogensamfunnet", og det skal jeg komme med noen betraktninger om. Jeg har imidlertid valgt å starte med å si noen ord om fremtidig bruk av gass i Norge og hva vi gjør i oppfølgingen av Gassmeldingen. Der er jo også hydrogen et sentralt tema.

Gassmeldingen
Som dere vet la Regjeringen frem St.meld. nr. 9 (2002-2003) om innenlands bruk av naturgass mv. i november 2002. Hovedtanken i meldingen er at Regjeringen i større grad vil ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. Naturgass er den mest miljøvennlige av de fossile energibærerne. Bruk av naturgass er en viktig del av strategien for en sikrere energiforsyning. I en langsiktig strategi for bedret forsyningssikkerhet er det viktig både med direkte bruk av gass til energiformål, og med gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte.

I behandlingen av gassmeldingen i Stortinget var det bred enighet om hovedtrekkene i Regjeringens politikk knyttet til innenlandsk bruk av naturgass. Det er jeg svært tilfreds med. Det legget et godt grunnlag for videre oppfølging med konkrete tiltak.

Men hva ligger egentlig i St.meld. nr. 9 av konkrete forslag knyttet til innelandsk bruk av gass, og hvordan skal vi følge dette opp?

Infrastruktur for naturgass
Infrastruktur et ett stikkord. For å realisere målet om økt bruk av naturgass innenlands vil Regjeringen bidra med tilskudd til utbygging av infrastruktur for naturgass. Formålet er å få frem prosjekter som kan gi erfaring med innenlandsk bruk av gass. Regjeringen vil bidra med medfinansiering der forholdene ligger til rette for det, slik at gass over tid kan gjøres tilgjengelig i flere sentrale områder i landet og hos enkelte, større punktbrukere. Grenland og Midt-Norge er trukket frem som regioner hvor dette vil være særlig aktuelt.

Støtten foreslås gitt til transmisjonsrør eller anlegg knyttet til transport av LNG. Aktørene må selv vurdere lønnsomheten ved legging av gassrør opp mot en LNG-løsning. Det er de løsningene aktørene velger, som vil bli lagt til grunn ved behandling av søknaden.

Regjeringen mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon, rådgiving, opplæring og praktisk anvendelse av gass rettet mot sluttbruker. Regjeringen støtter derfor opprettelsen av et eget nasjonalt kompetansesenter for slik virksomhet knyttet til det etablerte kompetansemiljøet på Haugalandet. Virksomheten i kompetansesenteret bør rettes både mot private husholdninger, offentlige etater, industrien og næringslivet for øvrig. Senteret bør i utgangspunktet være selvfinansiert, men med et statlig bidrag knyttet til utgiftene til de oppgaver som senteret får et særskilt nasjonalt ansvar for.

Det er bred enighet i Stortinget om at det er nødvendig å støtte utbygging av infrastruktur for gass. Stortinget har i innstilingen til Gassmeldingen bedt Regjeringen utrede alternative løsninger for hvordan LNG, CNG og gassrør kan føres fram til aktuelle brukere. Vi er videre bedt om å vurdere de økonomiske sidene ved utbygging av slik infrastruktur, inklusive lønnsomhetsbetraktninger. Olje- og energidepartementet har som en oppfølging av dette gitt NVE ansvaret for å utrede disse problemstillingene nærmere.

Stortinget har også bedt Regjeringen utrede ulike finansieringeformer med statlig deltakelse, herunder opprettelsen av et statlig eierselskap for investeringer i infrastruktur. Olje- og energidepartementet vil selv ta ansvar for utredningene knyttet til dette. Fristen vår til Stortinget er våren 2004, og dette jobber vi ut i fra.

Vi har allerede i dag en ordning med støtte til infrastruktur for naturgass som vi ønsker å videreføre som planlagt. Enova har inntil videre fått det formelle ansvaret med å forvalte denne. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at flere problemstillinger knyttet til statsstøtteregelverket må avklares med ESA før evetuelle utbetalinger kan finne sted. Denne prosessen er i full gang.

Miljøvennlig kraftproduksjon
Et annet av Regjeringens tiltak er knyttet til miljøvennlig kraftproduksjon. Satsingen på gasskraftverk med CO ₂-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Gjennom strategien i gassmeldingen har Regjeringen som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å forsere realiseringen av gasskraftverk med CO ₂-håndtering. Jeg mener dette er en historisk satsing på en teknologi som er av stor betydning for å møte klimautfordringene.

Gassteknologiutvalget la 1. mars i fjor frem en NOU om gassteknologi, miljø og verdiskaping. Hovedkonklusjonene der er i store trekk lagt til grunn for utformingen av Regjeringens strategi for realisering av gasskraftverk med CO ₂-håndtering. Regjeringen ser det imidlertid som svært viktig med en raskere framdrift når det gjelder realiseringen av nye løsninger for kraftproduksjon basert på naturgass enn det Gassteknologiutvalget la til grunn. Regjeringen foreslo derfor i gassmeldingen å basere strategien for realisering av gasskraftverk med CO ₂-håndtering på følgende elementer:

1) Statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling
2) Investeringsstøtte til gasskraftverk med CO ₂-håndtering
3) Etablering av et statlig innovasjonsselskap i Grenland fra 2005
4) Utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO ₂

Merkostnadene ved en utbygging av gasskraftverk med CO ₂-håndtering i dag er høye, og det er en avgjørende forutsetning at kostnadene reduseres. Det er helt nødvendig med ytterligere forskning og utprøvninger for å bringe kostnadene ned. Forskning og utvikling og pilottesting vil derfor bli prioritert videre i årene framover. Dersom det kommer opp en konkret prosjektsøknad knyttet til pilottesting av miljøvennlige gassteknologier som Regjeringen ønsker å støtte, vil Regjeringen fremme forslag om bevilgning til å gjennomføre et slikt prosjekt.

Regjeringen vil videre legge til rette for en ordning med sikte på å gi investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO ₂-håndtering fra 2006.

Regjeringen vil også opprette et statlig innovasjonsselskap for å bidra til en vellykket satsing på området. I Gassmeldingen er selskapet foreslått etablert fra 1. januar 2005, og lokalisert til Grenland. Ved siden av at innovasjonsselskap skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig gasskraftteknologi, må selskapet også påse at samspillet mellom forskningsinstitusjoner, leverandører, energiselskaper, annen industri og sluttbrukere fungerer godt.

Som siste ledd i strategien for å framskynde gasskraftverk med CO ₂-håndtering vil Regjeringen bidra til tilrettelegging for å bruke CO ₂ til økt oljeutvinning. Dette vil kunne bidra til å bedre lønnsomheten i miljøvennlige gasskraftprosjekter. Det pågår i dag kartlegginger av muligheter for bruk av CO ₂ til økt oljeutvinning som departementet vil følge opp. Dette temaet er også sentralt i samarbeidet Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), der Norge deltar som en av 14 nasjoner (inkl EU og USA).

Stortinget har i stor grad stilt seg bak Regjeringens strategi for realisering av miljøvennlige gasskraftverk. Dette er gledelig i forhold til arbeidet både med å møte klimautfordringene våre, sikre energiforsyningen og bidra til verdiskaping. Flertallet på Stortinget ønsker imidlertid å få forelagt en plan som vurderer om det er mulig å få etablert et innovasjonsselskap tidligere enn det Regjeringen har lagt til grunn, og om hydrogen og petrokjemi også skal være en del av ansvarsområdet for selskapet.

Jeg deler ønsket om en raskest mulig framdrift i denne saken. Likevel vil jeg peke på at det ligger svært mye arbeid fram mot en etablering av innovasjonsselskapet. Departementet skal gjøre hva som er mulig for å få på plass den mest hensiktsmessige målstrukturen, organiseringen og finansieringen av selskapet så snart som mulig.

Gass i transportsektoren
Så til bruk av gass i transportsektoren. Sjøtransport er en betydelig kilde til nasjonale utslipp av NOx. Overgang til naturgass vil kunne redusere dette utslippet vesentlig. I tillegg gir naturgass en viss miljøgevinst ved redusert utslipp av klimagasser sammenlignet med diesel. Satsing på naturgass i riksvegferjene vil forutsette økt statlig tilskudd for å dekke en viss del av merkostnaden ved investering i gassferjer. (I tillegg legges det til grunn fortsatt avgiftsfritak på naturgass).

På et slikt grunnlag vil det kunne legges til rette for flere gassferjer i en del tyngre samband der naturgass er tilgjengelig, i det vesentlige på stamvegsambandene Stavanger-Trondheim samt hovedsambandet over Trondheimsfjorden.

Stortinget har i innstillingen til Gassmeldingen bedt Regjeringen vurdere tiltaksordninger for bygging av gassferjer. Dette sier Stortinget må innbefatte en utvidet statlig investeringsgaranti, eventuelle anbudsbetingelser og forpliktende konsesjonsvilkår knyttet til fartøyene for å redusere usikkerheten ved investeringene. Oppfølgingen av dette vil Samferdselsdepartementet ta seg av.

Stortinget viser også til Gassmeldingens utsagn om betydningen av FoU for å redusere utslippene av NOx fra ferjesektoren og øvrig nærskipstrafikk. De ber Regjeringen stimulere til, og delta i forskningsprogrammer og fornyingstiltak som kan bidra til betydelig reduksjon av NOx-gasser fra fartøyer. Regjeringen ser nå på hvordan vi skal følge dette opp gjennom innsats fra de ulike departementene som har ansvar for skipstrafikk.

Hydrogensamfunnet
Jeg skal bruke den siste delen av fordraget til å snakke om hydrogensamfunnet. Bruk av hydrogen til energiformål har fått et eget kapittel i Regjeringens gassmelding og det er bred enighet i Stortinget om at dette er noe det må satses videre på.

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Hydrogen kan produseres både på grunnlag av fornybare energikilder og fossile brensler og det kan benyttes både som drivstoff i transportsektoren, til storskala kraft- og varmeproduksjon, og til lokal energiproduksjon - såkalt distribuert energiforsyning.

Gitt at man ved hydrogen produsert fra fossile energikilder tar hånd om CO2-gassene, representerer hydrogen som energibærer et miljøvennlig og bærekraftig element i et framtidig energisystem. Dette bygger på at:

• bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann,
• hydrogen kan brukes på samme måten som konvensjonelle brensler (brennes i kjeler eller motorer for å skaffe varme eller kraft) og
• hydrogen kan omdannes til elektrisk energi i en brenselcelle.

I et langsiktig perspektiv kan hydrogen bli fremstilt kommersielt i stor skala fra vann ved hjelp av fornybar energi som solenergi, vannkraft, vindkraft eller fra biomasse. I et kortere tidsperspektiv vil fossile energikilder fortsatt være den dominerende kilden til sentralisert storskala hydrogenproduksjon.

Hydrogen som energibærer er foreløpig i en ikke-kommersiell fase, og flere forutsetninger må oppfylles før hydrogen for alvor kan forventes å bli brukt direkte i større skala. Gassteknologiutvalget har anslått at kostnadene ved sentral storskala produksjon fra naturgass trolig vil ligge i størrelsesorden 10-15 øre/kWh. Ved lokal småskala produksjon av hydrogen nær forbruksstedet anslås det at kostnadene vil være vesentlig høyere, kanskje nærmere 35-40 øre/kWh.

Den videre utviklingen i bruken av hydrogen vil bl.a. være avhengig av:

• tilfredsstillende løsninger for lagring og distribusjon av hydrogen
• endelig gjennombrudd for brenselcelleteknologi for elektrisitetsproduksjon.

Det er også viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.

Internasjonal forskning, og satsingen til de store energi- og transportselskapene, er viktig for utviklingen i bruken av hydrogen til energiformål. Dette innebærer at den videre utvikling i retning av bruk av hydrogen vil være svært avhengig av utviklingen i internasjonale energimarkeder og hva som forventes av internasjonale rammebetingelser.

Utviklingen mot større bruk av hydrogen som energibærer drives i dag fram av internasjonale selskaper innen energi- og transportsektoren. Land som USA, Canada, Japan og Tyskland er teknologiledende og myndighetene i disse landene satser betydelig på å støtte forskning, utvikling og kommersialisering av hydrogen- og brenselcelleteknologier samtidig som de har satt seg klare mål for å ta i bruk hydrogen.

I USA for eksempel, har president Bush foreslått en total satsing på 1,7 mrd. dollar over de neste fem årene for å utvikle hydrogendrevne brenselceller, hydrogen infrastruktur og hydrogen-brenselcelledrevne kjøretøyer. Innen 2020 skal det være praktisk og kostnadseffektivt for et stort antall amerikanere å kunne kjøre slike kjøretøyer.

Japan på sin side har satt som mål at det inne 2010 skal være minst 50.000 brenselcelledrevne kjøretøyer på veiene, samtidig som det skal bygges ut stasjonære brenselceller tilsvarende 2,1 GW. År 2020 skal et forsyningssystem for hydrogen være på plass, slik at målet da er 5 millioner slike kjøretøyer og 10 GW stasjonær brenselceller.

I EU står forskning, utvikling og demonstrasjon innenfor hydrogenområdet sentralt i det sjette rammeprogrammet for forskning. Flere hydrogenbussprosjekter er satt i gang i en rekke større europeiske byer. EU har dessuten satt som et mål at innen 2020 skal 5 prosent av bensin/dieselforbruket i transportsektoren være erstattet med hydrogen.

Transportsektoren
Transportsektoren peker seg altså ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Det gjennomføres internasjonalt en omfattende forskning både på direkte bruk av hydrogen som brennstoff og direkte omdanning til elektrisitet i brenselceller.

I løpet av de siste årene har de fleste større bilprodusenter laget og demonstrert prototyper med brenselceller. Flere selskaper planlegger å starte serieproduksjon i løpet av de nærmeste par årene. Det er også demonstrert en rekke prototyper på hydrogen-brenselcellebusser, og flere internasjonale demonstrasjonsprosjekter er nå igangsatt.

Hydrogen som drivstoff har imidlertid også sine begrensninger. Selv om brenselceller er mer effektive enn forbrenningsmotorer, og en viss mengde energi (drivstoff) vil gi lengre rekkevidde i et brenselcellekjøretøy enn i et konvensjonelt kjøretøy, kreves det store volumer for å bringe med seg tilstrekkelig energi i et kjøretøy. Et nøkkelproblem er derfor hvordan man skal kunne forsyne en brenselcellemotor i et kjøretøy med tilstrekkelig hydrogen.

Hydrogenet må også være tilgjengelig ved fyllestasjoner. Det er mange mulige systemløsninger i transportsektoren, som hver for seg vil medføre forskjellige krav til drivstoff-forsyning og infrastruktur. Det er da også stor aktivitet på gang internasjonalt med å analysere og vurdere de forskjellige systemløsningene.

Stasjonært bruk
Når det gjeler stasjonært bruk av hydrogen, kan hydrogen bli aktuelt som brensel i små kraft-varmeverk basert på brenselceller eller mikroturbiner. Flere selskaper i USA og Europa utvikler nå små brenselceller for forsyning av strøm og varme til husholdninger. Deregulering og internasjonalisering av kraftmarkedene kan bidra til en slik desentralisering.

I isolerte kraftforsyningsanlegg uten tilknytning til større elektrisitetsnett (også kalt SAPS for Stand-Alone Power Systems) kan også bruk av hydrogen bli en mulig løsning. Her kan hydrogen bidra til en effektiv utnyttelse av fornybare energikilder. Innstrålingen fra sola og vindhastigheten varierer fra time til time og over døgnet og året, og energiproduksjonen er sjelden i takt med etterspørselen.

For å kunne utnytte energikilden fullt ut, må energien lagres. Hydrogen produsert ved hjelp av overskuddsenergi kan utgjøre et slikt energilager. Hydrogen kan deretter konverteres til elektrisitet i en brenselcelle eller forbrennes som drivstoff når sol- eller vindenergien ikke kan dekke forbruket på stedet. Slik kan hydrogen som energilager øke den praktiske anvendelsen av de variable fornybare energikildene, særlig i områder av verden hvor omfanget av andre aktuelle energilagre er begrenset.

Bruk av hydrogen i Norge
Forholdene ligger godt til rette for økt bruk av hydrogen i Norge og norske aktører har et godt utgangspunkt og gode muligheter til å hevde seg internasjonalt på dette området. Blant annet har vi:

• god tilgang på naturgass og fornybar energi som kilde for hydrogenproduksjon
• muligheter for deponering av CO ₂
• lang erfaring fra storskala produksjon av hydrogen i industrien, både på basis av fornybar energi og fossile råstoffer
• etablert industri innenfor ulike hydrogenområder og forskningskompetanse av høy kvalitet innenfor viktige nisjeområder som for eksempel lagring av hydrogen og materialteknologi.

I Norge representerer naturgassen en naturlig kilde for storskala hydrogenproduksjon. Miljøvennlig hydrogenproduksjon basert på naturgass vil kunne bidra til ytterligere å styrke Norges posisjon som betydelig energileverandør. Innenlandsk foredling av naturgass til hydrogen vil kunne gi et verdifullt bidrag til norsk verdiskapning. Dette forutsetter imidlertid at det blir mer lønnsomt å produsere hydrogen for eksport fremfor å eksportere naturgassen direkte.

Et hydrogenmarked i Norge vil måtte bygges opp over tid. Det mest nærliggende innsatsområdet kan være å legge til rette for å ta i bruk hydrogen tidlig i transportsektoren. Flåtekjøretøyer som for eksempel busser, har gode muligheter for hydrogenlagring om bord, og krever ikke omfattende infrastruktur for drivstofftilførsel selv om det vil være behov for egne fyllestasjoner. Hydrogen og brenselceller kan også være et alternativ for bruk i den norske nærskipstrafikken. De regionale og lokale miljøgevinstene vil i tilfelle kunne bli enda større enn ved bruk av naturgass.

Det er allerede blitt gjennomført et forsøksprosjekt der en prototyp hydrogendrevet brenselcellebuss i en kortere tidsperiode gikk i regulær rutetrafikk i Oslo. Erfaringene var meget positive når det gjaldt drift av bussen, tanking av hydrogen og respons fra publikum.

Det er også igangsatt pilotprosjekter innenfor stasjonær energiforsyning, i første rekke småskala kraft- og varmeproduksjon, som ser på hydrogenproduksjon ved hjelp av elektrolyse av vann, og elektrisitet fra vindkraft. Utsira-prosjektet er et slikt eksempel.

Hydrogenutvalget
Det er et mål for Regjeringen å legge forholdene best mulig til rette for økt satsing på utvikling av hydrogenrelatert teknologi og hydrogen som energibærer i Norge. I Gassmeldingen gikk Regjeringen inn for å øke satsingen på hydrogen og legge til rette for etablering av et større nasjonalt hydrogenprogram, som skal bidra til kompetansebygging for en videre utvikling av hydrogenteknologier i Norge. I dag bruker vi totalt om lag 20 mill. kroner årlig på hydrogenforskning fordelt på ulike forskningsprogrammer. I tillegg er det gitt noe støtte til demonstrasjonsprosjekter.

I behandlingen av Gassmedlingen slutter Stortinget bredt opp om Regjeringens initiativ. Stortinget ber Regjeringen oppnevne et nasjonalt hydrogenutvalg som skal fremme forslag til videre satsing på hydrogen gjennom utforming av et nasjonalt hydrogenprogram. Det har vi nå gjort: 20. juni i år ble det i statsråd oppnevnt et hydrogenutvalg bestående av seks personer, med representanter fra forskningsmiljøer, næringsliv, brukere og miljøvernorganisasjoner. Under utvalget er det etablert to ekspertgrupper, en for produksjon og stasjonært bruk og en for transport.

Hydrogenutvalgets mandat er utformet i tråd med de føringer som ble lagt av Stortinget i behandlingen av Gassmeldingen: Utvalget skal formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping og bedre miljø. Utvalget skal videre identifisere behov for offentlig medvirkning og rammebetingelser, og skal foreslå ansvarsforhold, organisering, ressursbehov og faglig innhold knyttet til et nasjonalt hydrogenprogram.

Som utgangspunkt for arbeidet med å utforme et nasjonalt hydrogenprogram, skal utvalget identifisere og kartlegge muligheter og barrierer knyttet til produksjon, lagring, distribusjon og sluttbruk av hydrogen i Norge. Det skal også gjøres en drøfting av hydrogen som energibærer i forhold til alternative løsninger. Hydrogenprogrammet skal omfatte hydrogen både til stasjonært bruk og til transportformål.

Utvalget skal legge frem en NOU senest 1. juni 2004. Jeg har store forventninger til utvalgets anbefalinger og håper dette kan hjelpe oss i å stake ut veien videre når det gjelder den fremtidige satsingen på hydrogen i Norge.

Avslutningsvis vil jeg bare fremheve følgende: Regjeringen ønsker økt innenlandsk bruk av gass og vi ønsker større fokus på hydrogen som energibærer. I Gassmeldingen har vi kommet med noen forslag til hvordan vi ønsker å gå frem for å få dette til.

Stortinget har i all hovedsak sluttet seg til hovedtrekkene i Regjeringens politikk. I innstillingen til Gassmeldingen har Stortinget gjort noen vedtak som Regjeringen nå vil følge opp gjennom ulike utredninger og utvalg. Dette blir en viktig prosess og hvor det vil bli stilt store forventinger til resultatet.

Takk for oppmerksomheten!