Foiler fra foredraget (i pdf format)

La meg først få takke for invitasjonen. Så vidt meg bekjent er dette første gang Olje- og energidepartementet deltar på denne konferansen. Med det programmet det er lagt opp til, og med en deltagerliste bestående av representanter fra bedrifter og organisasjoner som i høyeste grad er involvert i olje- og gassvirksomheten, er jeg glad for å ha fått anledning til å snakke om petroleumsvirksomheten som en viktig del av fremtiden for norsk industri.

Jeg vil benytte anledningen til å snakke om Regjeringens overordnede planer og visjoner for petroleumssektoren. Men i et forum som dette er det naturlig også å komme nærmere inn på situasjonen for offshorerettet verkstedsindustri. Som mange av dere vet, vil Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge fram for Stortinget en beskrivelse av situasjonen og en gjennomgang av konkurransesituasjonen nettopp for denne bransjen.

Regjeringen har en klar målsetning om å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel og videreutvikle den norskbaserte olje- og gassindustrien. Dette målet har regjeringen illustrert med den langsiktige utviklingsbanen i St.meld. nr. 38 (2001-2002).

En forutsetning for å realisere den langsiktige utviklingsbanen er at det gjøres nye funn som resulterer i kostnadseffektive utbygginger. Skal vi sikre fortsatt høy verdiskapning fra petroleumsressursene våre, er vi avhengig av at ressursutnyttelsen økes i de felt som er i produksjon i dag, og vi er avhengig av en fleksibel og omstillingsdyktig petroleumsnæring, som er internasjonalt konkurransedyktig.

Det er med andre ord vesentlig at aktivitetsnivået på norsk sokkel kan opprettholdes på et rimelig høyt og forutsigbart nivå. Dette er en stor utfordring: I dag er leteaktiviteten fallende, nye utbygginger forventes å bli mindre i omfang og norsk leverandørindustri møter stadig sterkere internasjonal konkurranse.

Jeg vil komme litt nærmere inn på hva Regjeringen anser som de viktigste forutsetningene for å nå målet om en langsiktig utviklingsbane.

• Utviklingen i oljepris er av betydning for hvordan lete- og investeringsvirksomheten på norsk sokkel utvikler seg. Regjeringen forutsetter at oljeprisen holder seg på et rimelig høyt nivå hvis den langsiktige utviklingsbanen skal realiseres. Men det forutsettes ikke at prisen nødvendigvis skal ligge på dagens nivå.
• Utviklingen og implementering av ny og mer kostnadseffektiv teknologi er et avgjørende element i utviklingen av petroleumsvirksomheten. Utviklingen av den gjenværende ressursbasen må i stor grad baseres på teknologi som ikke er tilgjengelig i dag.
• Ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet er viktige for den fremtidige utvikling av virksomheten og verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel.

I den perioden vi har hatt petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, har vi sett at teknologiske nyvinninger har gitt gevinst på mange områder: Større sikkerhet, høyere utvinningsgrad, mindre utslipp og høyere inntjening pr investert krone - samtidig som norsk industri opparbeider kompetanse i verdenstoppen. Denne mangedobbelte gevinsten må være en spore til en offensiv satsing på utvikling av ny teknologi.

Tilgang til areal
De siste to, tre årene har vi sett flere leteboringer gi skuffende resultater - spesielt i Norskehavet. Ressursene påvist de siste årene har hovedsakelig vært i mindre funn i modne områder, som for eksempel Tampen og Haltenbanken.

I tillegg til dette ser vi at antall letebrønner i år blir redusert i forhold til hva vi har vært vant til å se på norsk sokkel. I følge Oljedirektoratet er det planlagt 16 lete- og avgrensningsbrønner på sokkelen i 2003. Dette er det laveste antall siden 1972.

Regjeringen har den siste tiden tatt klare grep for å øke leteaktiviteten på norsk sokkel. Departementet holder for tiden et meget høyt tempo hva angår tildeling av nye utvinningstillatelser. For tiden arbeides det med flere ulike konsesjonstildelinger, som befinner seg i ulike stadier.

I "modne", godt kartlagte deler av sokkelen tildelte regjeringen før påske nye utvinningstillatelser i Nordsjøen (Nordsjøtildelingene 2002). Ni selskap fikk tilbud om utvinningstillatelser, en spennende blanding av forholdsvis nye aktører og etablerte selskaper. I løpet av inneværende år vil vi også etablere faste, forhåndsdefinerte leteområder i deler av Nordsjøen og på Haltenbanken i Norskehavet. Dette er et initiativ regjeringen kommer med etter tett og konstruktiv dialog med industrien.

Når det gjelder de deler av norsk sokkel som er mindre kartlagt, har departementet allerede i noen tid arbeidet med 18. konsesjonsrunde. I tråd med vanlig praksis sendte departementet allerede i begynnelsen av mars ut invitasjon til selskapene om å nominere arealer som vurderes å være særlig attraktive. Utlysning av denne runden vil finne sted i løpet av 4. kvartal 2003, med tildeling før sommeren 2004.

Området utenfor Lofoten, spesielt Nordland VI, har i den senere tid vært høyt oppe på selskapenes prioriteringslister. Dette området er imidlertid følsomt i forhold til miljø- og fiskerihensyn. En avgjørelse om hvorvidt området skal inkluderes i 18. konsesjonsrunde, vil først bli tatt etter at den pågående utredningen av konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten-Barensthavet (ULB) er ferdigstilt. Den ferdige konsekvensutredningen vil kunne gi et grunnlag for å avgjøre om det nå er forsvarlig å ha petroleumsvirksomhet der.

Regjeringen legger stor vekt på forsvarlig gjennomføring av konsesjonstildelinger på norsk sokkel. Det er viktig å vurdere konsekvensene av nye utvinningstillatelser for andre viktige samfunnsinteresser, som fiskerinæringen og miljøhensyn. Regjeringen er opptatt av at ressursforvaltningen skal være bærekraftig, og basert på at ulike næringer skal ta hensyn både til hverandre og til tålegrensene i økosystemene de opererer i.

Økt ressursutnyttelse av felt i produksjon
Regjeringen arbeider aktivt for å videreutvikle modne områder på norsk sokkel. De feltene som nå er i produksjon, representerer svært store verdier for samfunnet og for næringen. Petroleumspolitisk er det derfor av stor betydning å sikre at ressursene i disse feltene blir utnyttet best mulig og med høyest mulig verdiskaping. Sentrale utfordringer i disse områdene er å øke feltenes levetid ved bl.a. å øke utvinningsgraden, effektivisere driften og knytte marginale ressurser til eksisterende infrastruktur. Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet er i tett dialog med oljeselskapene for å sikre best mulig ressursforvaltning i de modne områdene.

Tradisjonelt har norsk kontinentalsokkel vært dominert av store internasjonale selskaper, samt Norsk Hydro og Statoil. Departementet arbeider i dag for å styrke mangfoldet i disse områdene ved å kvalifisere nye aktører spesialisert på utvikling av marginale felt og haleproduksjon. De siste årene har flere nye selskaper kommet til som rettighetshavere på norsk sokkel. Vi har en klar forventning om at nye typer aktører vil bidra til utvikling av ressurser som de etablerte selskapene ikke prioriterer.

I Stortingsmelding nr. 38 om petroleumsvirksomheten fokuserer regjeringen på verdiskaping fra felt i drift. Også Stortinget – i sin behandling av meldingen – legger vekt på at fortsatt verdiskaping fra de eksisterende feltene må sikres.

Mange av de største feltene på norsk sokkel er i en fase med avtakende produksjon og stigende enhetskostnader. Flere av disse har en umoderne, kostnadskrevende driftsform, tilpasset et høyt produksjonsnivå. Skal vi unngå at produksjonen fra flere av de modne feltene fases ut i de nærmeste årene, er vi avhengige av at en rekke tiltak iverksettes. Hvilke tiltak som er påkrevd kan variere mellom ulike felt og områder, men en fellesnevner er at beslutninger som innebærer store endringer må fattes mens produksjonen er på et visst nivå. Dersom vi skal lykkes, vil det kreve betydelig innsats og vilje til nytenkning fra alle involverte parter.

Både Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har i sitt arbeid fokus på utfordringene som modne felt i drift nå står overfor, og er i dialog med sentrale rettighetshavere og operatører. Det er rettighetshaverne som må utrede og gjennomføre de nødvendige tiltakene for å sikre fortsatt produksjon. Myndighetene har imidlertid vært pådrivere for å igangsette de nødvendige prosesser hos selskapene. Dette arbeidet vil vi videreføre og intensivere i tiden fremover.

Regjeringen har en ambisjon om at gjennomsnittlig utvinningsgrad for oljefelt skal heves fra dagens 44 pst. til 50 pst. En slik økning tilsvarer ca. 20 pst. av den totale oljeproduksjonen fra norsk sokkel frem til i dag. Det sier seg selv at dette er et ambisiøst mål, og krever initiativ både fra myndighetene og industrien. Spesielt er det viktig at utvinningsgraden heves for de store feltene, fordi en vesentlig del av ressurspotensialet er knyttet til et knippe store felter.

Offshorerettet verkstedsindustri
Så vil jeg komme inn på situasjonen for offshorerettet verkstedindustri.

Norsk leverandørindustri har svært høy kompetanse. Til tross for god konkurransedyktighet på det internasjonale markedet, har vi den siste tiden sett at norske leverandører har tapt i kampen om enkelte utbyggingsoppdrag, men de har også fått flere viktige nye kontrakter av betydelig størrelse.

I tiden framover kan et strategisk grep for bedriftene i offshorenæringen være å orientere seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne. Dette gjelder bl.a. teknologi- og kunnskapsbaserte varer og tjenester, ikke minst innen prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter.

I år og i de kommende to årene vil det være et høyt investeringsnivå på norsk sokkel. Årlige investeringer i produksjonsbrønner, modifikasjoner, produksjonsinnretninger, rørledninger og landanlegg i 2003, 2004 og 2005 er anslått til rundt 65 milliarder kroner. De største investeringene er knyttet til Snøhvit, Kristin og Ormen Lange.

Det er imidlertid viktig å understreke at usikkerheten knyttet til disse tallene blir større jo lenger fram i tid en ser.

I tillegg til denne typen investeringer, er det også betydelig aktivitet i markedet for drift og vedlikehold på norsk sokkel. Dette markedet er i årene framover beregnet å ligge i overkant av 30 milliarder kroner.

Totalt utgjør dermed investeringene og markedet for drift og vedlikehold et totalmarked for leverandørindustrien på i underkant av 100 milliarder kroner årlig i de kommende tre årene. Det er rimelig å anta at nivået deretter vil kunne bli redusert til mellom 60 og 70 mrd. kroner årlig. Dette er imidlertid svært store tall, som bør kunne gi grunnlag for mange interessante oppdrag i lang tid framover.

Petroleumsindustrien er kontinuerlig i endring, både teknologisk og strukturelt. For at norske bedrifter skal lykkes i den internasjonale konkurransen er det nødvendig at vi tilpasser oss de skiftende markedsforholdene. Regjeringen er svært opptatt av at norsk leverandørindustri skal ha mest mulig jevnbyrdige konkurranseforhold.

Når det gjelder den siste tids tildelinger av utbyggingsprosjekter til utenlandske verft, har Regjeringen fått gjennomført en utredning om konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i forhold til tilsvarende industris rammebetingelser i Nederland, Frankrike og Spania. Utredningen er til behandling, og resultatet vil bli framlagt i revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Norske offshoreverft er ledende på høyteknologiske løsninger, god planlegging, leveringssikkerhet og kvalitet. Samtidig må vi forholde oss til at industrien i dagens globaliserte verden stadig blir mer spesialisert, og hvert land og bedrift må fokusere på de komparative fortrinn de er i besittelse av. Fokus på omstilling, kunnskap og teknologiutvikling er derfor nødvendig for at vi fortsatt skal ha en petroleumsindustri som er konkurransedyktig på norsk sokkel og internasjonalt.

Vi må også være forberedt på at prosjektenes sammensetning vil bli annerledes enn hva vi har vært vant til tidligere. Den siste tidens teknologiutvikling muliggjør enklere og mindre kostbare løsninger. Eksempelvis vil det i stedet for selvstendige utbyggingsløsninger bli vanligere å knytte undervannsløsninger opp mot eksisterende infrastruktur.

Det kan bli en stor utfordring for norsk petroleumsindustri å opprettholde sin konkurransekraft i alle ledd av verdikjeden. Her som ellers gjelder det å være forberedt på å tilpasse seg strukturelle endringer og et skiftende forretningsklima. Evnen til å tilpasse seg og utnytte slike trender er nøkkelen til å opprettholde en sterk petroleumsklynge i Norge.

At norske produkter og tjenester blir etterspurt internasjonalt, er et bevis på konkurransedyktighet. At norskbaserte selskaper utvikler sin teknologi også på internasjonale arenaer er viktig ikke bare for industrien, men også for å opprettholde en konkurransedyktig norsk sokkel.

Gjennom å være til stede på norsk sokkel har internasjonale selskaper blitt kjent med norsk teknologi, og har tatt med seg norske selskaper til utlandet. Regjeringen bidrar i arbeidet med internasjonaliseringen av norsk olje og gassindustri gjennom INTSOK. Spesielt mindre selskap med mindre kapasitet til å skape seg en kontaktflate i utlandet, nyter godt av dette arbeidet.

Oppsummering
Olje- og gassnæringen i Norge og internasjonalt er i kontinuerlig forandring. Dette stiller bransjen overfor nye utfordringer.

Regjeringen er sterkt opptatt av å legge til rette for effektiv utnyttelse av petroleumsressursene på norsk sokkel. Samtidig er vi opptatt av å bidra til at norsk leverandørindustri, inkludert offshorerettet verkstedsindustri, skal utvikles på en slik måte at den blir internasjonalt konkurransedyktig.

Regjeringen vil bidra til dette gjennom stabile rammevilkår og gjennom å arbeide for økt utvinning og økt verdiskaping. I forrige uke fikk vi den fjerde rentenedsettelsen denne vinteren. En reduksjon på til sammen 2 prosent er en gledelig utvikling for industrien. Krona har også svekket seg, vi har gjennomført en rekke skatte- og avgiftslettelser, og vi har godt håp om et lønnsoppgjør som er tilpasset den vanskelige situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv.

I tillegg satser vi på å styrke forskning og utvikling, bl.a. gjennom skattefradraget for FoU-utgifter, ved økte bevilgninger til forskningsrådet ^*)> og ved en femårig tiltaksplan for realfagene.

Regjeringen har lagt stor vekt på å legge til rette for en god utvikling av disse mer generelle rammevilkårene, og det er viktige grep med tanke på fremtiden for norsk industri.

Takk for oppmerksomheten.

*)

• økt forskningsfondet med 3 mrd kr
• økt bevilgning til næringsrettet forskning gjennom NFR med 15 %
• sluttet oss til EU's nye rammeprogram for forskning
• med en ramme på 2,6 mrd kr de neste 5-10 år