Takk for invitasjonen hit til Maikonferansen 2003! Vi har lagt bak oss et meget spesielt halvår. Våre arbeidsområder har vært gjenstand for stor oppmerksomhet, og vi har vel skiftet på å være skyteskive for frustrerte strømkunder. Temaet for konferansen er " Kraftkrise og omdømme". Jeg tror det alltid er sunt å drøfte gjennom hva slags forhold en bransje står i overfor omverdenen, og da er omdømmet en meget viktig indikator. Men jeg vil også hevde at omdømmet henger nøye sammen med forståelsen av egen og andres roller.

I innlegget mitt vil jeg være forsiktig med å trekke konklusjoner når det gjelder energibransjens omdømme som følge av vinteren – det må være en del av bransjens egen diskusjon. I stedet vil jeg snakke litt om hvordan vi fra Regjeringens side oppfatter forsyningssituasjonen, og hvilke grep vi ser for oss ut fra vår rolle – vi som får omdømmet vårt målt i tiendedels prosentpoeng annenhver uke.

I lys av situasjonen i vinter har det vært mange debatter om vi har en hensiktsmessig organisering av kraftforsyningen. Dette er viktige spørsmål som må adresseres når vi skal evaluere denne vinteren. Likevel mener jeg det er avgjørende at vi holder fokus på hvilke grunnleggende forhold ved den norske energiforsyningen som bidrar til disse utslagene, og hvordan vi kan endre på dette.

Sårbarheten
En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir uten tvil oss en miljømessig fordel. Det er ikke mange land som kan sies å ha en utslippsfri elektrisitetssektor. Men, som denne vinteren har vist oss: en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Og når variasjon i produksjon ikke motsvares av en tilsvarende fleksibilitet på etterspørselssiden, vil en omfattende produksjonssvikt kunne føre til betydelig høyere elpriser enn normalt.

Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert i de siste 70 årene. Situasjonen ble lenge vurdert som svært bekymringsfull. Utviklingen de siste månedene, med relativt mildt vær, økte tilsig og stor import, har imidlertid ført til en betydelig bedring av situasjonen. Utgangspunktet ved inngangen til neste sesong er likevel svakere enn normalt.

Tilbud og etterspørsel
Knapphet på ressursen sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været førte til høy pris. Høyere priser mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Varmekraftproduksjonen har økt i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som har vært ute av produksjon av markedsmessige forhold, har nå vært tatt i bruk. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden.

Høyere strømpriser har også stimulert til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger. Forbruket i mars 2003 var for eksempel nesten 9 prosent lavere enn i samme måned i fjor, og som litt selvskryt kan jeg tilføye at Regjeringskvartalet i år faktisk har redusert energiforbruket sitt med 13,55 % i forhold til 1. kvartal i fjor!

Alle disse faktorene har vært svært viktige for å unngå en forverring av kraftsituasjonen. Så vi ser at markedsmekanismene har fungert, teknisk sett. Hadde vi hatt ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet, kunne det derimot ha bidratt til å forverre situasjonen. Administrativt fastsatte priser, som er lavere enn det markedssituasjonen skulle tilsi, ville kunne føre til at nødvendig reservekapasitet ikke ble tatt i bruk og at forbruket i Norden ikke ble avdempet tilstrekkelig til at det blir balanse mellom samlet forbruk og tilgang på kraft.

Men elektrisk strøm er samtidig en nødvendighetsvare, og vi kan ikke tilpasse etterspørselen fullstendig. Dette illustreres også av leveringsplikten som er nedfelt i energiloven, og som understreker det spesielle samfunnsansvaret. I situasjoner som den vi nå har hatt, er vi avhengig av at at alle aktører i kraftforsyningen tar ansvar, slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes best mulig.

Det er forståelig at mange har reagert sterkt på de høye strømprisene, og at det har vært stor oppmerksomhet rundt situasjonen. Vi har mottatt mange forslag til tiltak for å bedre situasjonen, og Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak.

Kortsiktige tiltak
På kort sikt har vi lagt opp til betydelige tiltak rettet mot folk som kommer i en vanskelig situasjon på grunn av strømregningen. Det er nok å nevne bostøtteordningen under Husbanken, økt støtte over Gjeldsordningeloven, økte midler til sosialkontorene i kommunene, og vurdering av forbud mot forhåndsfakturering til husholdninger. Målet har vært å hjelpe dem som trenger det mest.

Vi har også vært i nær kontakt med energiselskapene for å få i stand fleksible løsninger for kunder som får problemer med betaling av strømregningen, og er glad for å se at energiselskaper og forbrukermyndigheter tar initiativ her, og viser at de har forståelse for kundenes situasjon. Vi er opptatt av å fortsette samarbeidet med kraftselskapene for å finne fleksible og målrettede løsninger.

Regjeringen har også som kjent innført en støtteordning til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken. Dette er strakstiltak som Enova forvalter på siden av den langsiktige satsingen på en miljøvennlig energiomlegging gjennom Energifondet.

Det har vært svært stor interesse rundt ordningen - 50 421 søknader var kommet inn ved utløpet av søknadsfristen 15. mars. Det viser at mange forbrukere nå er opptatt av alternativer til elektrisk oppvarming. Det er viktig å stimulere til at dette potensialet for energiomlegging kan utløses. Mindre avhengighet av elektrisitet og overgang til nye fornybare energikilder er jo også i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.

Opprinnelig ble det satt av 50 mill. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å øke bevilgningen med 25 mill. kroner. Videre foreslår Regjeringen at det gis en fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 150 mill. kroner i 2003. Totalramme for ordningen i 2003 blir med dette forslaget 225 mill. kroner. Alle de som oppfyller Enovas krav til produkt og installasjon, vil dermed få støtte.

Et lengre perspektiv
Disse strakstiltakene har fått stor oppmerksomhet. Men vi må også ha et lengre perspektiv. For når vi etter hvert vil få en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for alvorlige tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over.

Regjeringen ser det helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og mer ressurser uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det må være et mål at energiforsyningen skal sikre at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen.

For å oppnå dette er det helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som reduserer sårbarheten i energiforsyningen. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning – både på kort og lang sikt. Vi vil foreta en etteranalyse av siste vinter og se på spørsmål som magasindisponering og prinsipper for uttømming av en ressurs under usikkerhet. Vi vil ta opp ulike forbrukerrelaterte spørsmål, forholdet til utlandet og reservekapasitet, og se nærmere på hvordan markedet fungerer. Vi tar sikte på å legge frem meldingen innen utløpet av 2003.

- Jeg skal så si litt om hva vi mener er viktige momenter i den langsiktige strategien.

Nordisk samarbeid
Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser – men ikke minst er det viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Vi er derfor avhengige av at kraftutvekslingen både i og utenfor Norden fungerer godt, og at forsyningssikkerheten ses i et nordisk perspektiv. Det som har skjedd i det siste halve året, illustrerer dette. Som ledd i å følge opp de erfaringer vi har gjort denne vinteren, vil Regjeringen fortsatt legge vekt på et forpliktende nordisk samarbeid.

Spørsmålet om forsyningssikkerhet, både når det gjelder effekt og energi, har allerede høy prioritet (både innenfor NORDEL (samarbeidsorganisasjon til de fem systemansvarlige nettselskapene i Norden), FNER - Forum of Nordic Energy Regulators (samarbeid mellom de nordiske regulatorene for kraftmarkedet) og el-samarbeidet under Nordisk Ministerråd). Som ledd i dette arbeidet blir det i dag og i morgen arrangert et felles nordisk seminar om forsynings­sikkerhet, hvor representanter fra departement, regulatorer, systemoperatører og øvrig aktører i sektoren vil være representert.

Jeg vil også vise til arbeidet vedrørende kraftmarkedet som pågår i regi av EU. EU vil blant annet trolig i løpet av året vedta nye regler for kraftmarkedet som også vil legge rammer for den videre utviklingen av det nordiske kraftmarkedet.

Energiomlegging
Når det gjelder den innenlandske krafttilgangen, må det være høyt prioritert å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. I denne sammenhengen står omleggingen av energiforbruk og energiproduksjon sentralt – et innsatsfelt der Enova har hovedansvaret, mens myndighetene har en rolle som tilrettelegger og pådriver.

Vi er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte. Energiomleggingen vil naturligvis avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Målet er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger og teknologier som velges, men at en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene.

For vi må bli mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming. Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Vannbåren varme kan være et viktig redskap for å legge til rette for større energifleksibilitet. Regjeringen vil videreføre satsingen på vannbåren varme og la i fjor sommer fram en strategi for dette. Virkemidlene kan deles i to grupper: økonomisk støtte og lov- og regelverksarbeid.

Omlegging av el-avgiften
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vedtok 23. mai 2001 nye retningslinjer for miljøstøtte. ESA åpnet en formell undersøkelsesprosedyre av enkelte av de norske miljøavgiftene 26. juli 2002, bl.a. el-avgiften. Mye tyder på at industriens fritak for el-avgift vil bli ansett som statsstøtte, og at el-avgiften må legges om. For å redusere risikoen for eventuelle krav fra ESA om tilbakebetaling av støtte, bør avgiften legges om fra 01.01.04.

I Revidert nasjonalbudsjett sier Regjeringen at den vil foreslå endringer i el-avgiften i budsjettet for 2004. Endringer i elekstrisitetsavgiften kan gjøre det relativt sett mindre lønnsomt å bruke andre energibærere enn elektrisitet. Dette vil spesielt ramme overgangen til alternativ oppvarming og utbyggingen av vannbåren varme. Det er viktig å understreke at Regjeringens ambisjoner og mål om energiomlegging står fast. Ved en endring av el-avgiften vil Regjeringen vurdere avbøtende tiltak for å motvirke uheldige virkninger for energiomleggingen. Det kan dreie seg om ulike former for tiltak, og jeg skal peke på enkelte:

Prisbestemmelsene i Energiloven
Utbygging av fjernvarme er i dag regulert i Energiloven og Plan- og bygningsloven. I forbindelse med en helhetlig gjennomgang av reguleringen av fjernvarme vil vi blant annet vurdere muligheten for å endre prisbestemmelsen i Energiloven. Denne bestemmelsen innebærer i dag at prisen på fjernvarme ikke kan overstige prisen på elektrisitet i det aktuelle området.

Plan- og bygningsloven (PBL)
Planlovutvalget som arbeider med endringer i plandelen i PBL, la 13. mai frem sin andre – og siste – delutredning. Utvalget peker på at plansystemet må forbedres som redskap for gjennomføring av fremtidens energipolitikk, med vekt på større energieffektivitet og mer miljøvennlig bruk av energiressursene.

Konkret foreslår planlovutvalget at kommunen kan bruke kommuneplanens arealdel til å gi forbud mot eller pålegg om nærmere angitte løsninger for energiforsyning, og stille krav om at energiforsyning skal være etablert samtidig med oppføring av bebyggelse. I områdeplaner og detaljplaner skal det kunne stilles tilsvarende krav om energiløsninger, om etablering av infrastruktur og om tilknytningsplikt. Dette vil gi kommunen bedre adgang til f.eks. å kunne kreve vannbåren varme og tilknytning til varmeanlegg i forbindelse med utbygging eller fornyelse av eksisterende bebyggelse.

Utvalgets forslag innebærer likevel ikke et pålegg om bruk av en bestemt energiform. Hensikten er primært å legge til rette for at det oppnås større fleksibilitet for bruk av forskjellige energiformer. Flertallet i utvalget sier at de er klar over at det her kan reise seg spørsmål knyttet til kraftmarked, investeringskostnader, konkurransedyktighet, forholdet til konsesjonssystemet etter energiloven mm., men sier samtidig at de ikke ser dette som spørsmål og begrensninger som ikke kan løses. Planlovutvalgets forslag inneholder denne gang konkrete lovforslag, som må gjennom en omfattende behandling, herunder høring, før de evt. kan vedtas.

Også når det gjelder byggesaksdelen av PBL og Byggeforskriftene er det arbeid på gang for å stimulere til mer energieffektive bygg, bl.a. gjennom en ny energirammemetode som honorerer energifleksibilitet og valg av nye fornybare energikilder.

Nye energikilder
For vi må produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Enova jobber som kjent for å få til 3 TWh vindkraft og øke bruken av vannbåren varme basert på fornybare energikilder med 4 TWh innen 2010. Med sine unike vindkraftressurser og godt utbygde elnett betegnes Norge internasjonalt som "a sleeping giant" innen vindkraft.

Vi kan også få større bidrag fra andre energikilder ved å utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. I Gassmeldingen, som nylig ble behandlet i Stortinget, fikk Regjeringen tilslutning for en langsiktig strategi for miljøvennlig bruk av naturgass som kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte. Satsingen på et nasjonalt hydrogenprogram fikk også tilslutning.

Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag, også når det gjelder satsingen på å delta i et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Vi vil arbeide for å framskynde utviklingen av et slikt marked. Det vil være en særlig prioritert oppgave å legge til rette for en rask implementering av fornybardirektivet. I tillegg vil vi så raskt som mulig avklare forutsetningene for å kunne etablere et grønt sertifikatmarked i et nært samarbeid med Sverige.

Energisparing
Energiomlegging handler også om å spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere.

Differensiert el-avgift
Stortinget har bedt Regjeringen om å utrede modeller for differensierte avgifter på strøm og legge fram eventuelle forslag om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Modellen skulle inneholde incitamenter til strømsparing ved premiering av lavt forbruk og økt byrde ved høyere forbruk. Komiteens flertall skisserer følgende modeller:

• differensiert avgift med en lavere avgift for lavt forbruk og høyere avgift for høyere forbruk
• et fritak i el-avgift, eller bunnfradrag for et fast antall kilowattimer
• ulik avgift for boliger og fritidshus og hytter
• differensiert pris til ulike tider av døgnet ved innføring av to-veis kommunikasjon
• eventuelt andre modeller

Disse modellene er gjennomgått, og blir omtalt nærmere i Revidert nasjonalbudsjett. Det synes imidlertid som om differensierte avgifter for strøm ikke er et særlig velegnet virkemiddel verken for å begrense energibruk eller redusere miljøproblemer. I tillegg kan slike systemer ha uheldige fordelingsmessige effekter. En eventuell innføring av et slikt virkemiddel vil måtte ledsages av tiltak for å oppveie både for de negative fordelingsmessige virkningene og uheldige miljøeffekter. En slik omlegging er etter Regjeringens syn ikke hensiktsmessig. I lys av dette har vi derfor kommet til at vi ikke vil foreslå at el-avgiften differensieres.

Toveis kommunikasjon
Ny teknologi, som eksempelvis toveis kommunikasjon, vil etter hvert muliggjøre bedre styring av forbruket, i hovedsak som ledd i effektstyringen. Toveis kommunikasjon vil antagelig føre til at kraftleverandørene vil tilby ulike tariffer og gi forbrukerne motivasjon og mulighet til å tilpasse seg varierende kraftpris, bl.a. over døgnet. Innføring av slik teknologi vil imidlertid måtte skje over tid. Det pågår for tiden et større prosjekt ledet av EBL, Kompetanse om forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT. Prosjektet skal avsluttes sommeren 2004, og resultatene derfra vil være viktige i den videre vurderingen av de mulighetene bruk av toveis kommunikasjon gir.

Vannkraftanlegg
I tillegg til omleggingen av energibruk og produksjon må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste de eksisterende vannkraftanleggene våre, og for at det kan bygges mini- og mikrokraftverk. Regjeringen vil legge frem en egen strategi for dette satsingsområdet.

Overføringsforbindelser
For å redusere sårbarheten for tørrår må vi også styrke overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet. Det arbeides nå med nye kabelprosjekter til Nederland og England. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse prosjektene i dag, og endelige beslutninger er ikke tatt. Vi vet likevel at Statnett nylig har søkt om konsesjon for kabel til England. Søknaden vil bli behandlet på vanlig måte.

Oppsummering
Siste vinter ga oss en viktig påminnelse om sårbarheten i den norske energiforsyningen. På bakgrunn av de erfaringene vi nå har gjort oss, blir det viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter erfaringene sett fra ulike perspektiv, også forbrukernes. I denne sammenhengen må vi også vurdere om dagens situasjon gir grunnlag for mer langsiktige endringer i energipolitikken for å få til en mer robust energiforsyning.

Det har blitt gjort en betydelig innsats for å mobilisere ledige ressurser og for å spare på strømmen i vinter. Dette har gitt gode bidrag til å avhjelpe årets situasjon. De store myndighetstiltakene framover ligger imidlertid i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis.

Og for å komme tilbake til konferansetemaet: utviklingen av et omdømme henger for oss alle sammen med hvordan vi forholder oss til de ulike interessegruppene som utgjør omverdenen, og hvordan vi kommuniserer med dem. De vil dømme oss i forhold til rollen de oppfatter at vi har, i forhold til forventningene de har, og om de oppfatter at de selv blir tatt på alvor. Det gjelder også for interessentene som omgir kraftbransjen.

Takk for oppmerksomheten.