Takk for invitasjonen hit til Nelfos temakonferanse 2003. Jeg vil aller først gratulere med 90-års jubileet som Nelfo feirer i år!

Jeg opplever et stort engasjement i energipolitikken disse dagene, og det er ikke til å komme forbi at det har vært en spesiell tid for oss som jobber med energiforsyningen. Dagens debatt om energipolitikken er sterkt preget av den anstrengte situasjonen vi har hatt denne vinteren. Jeg vil derfor konsentrere meg om de utfordringer vi ser for det norske og nordiske energimarkedet i lys av dette.

Sårbarhet i norsk energiforsyning
Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

I løpet av det siste halve året har vi opplevd en periode med sterk prisoppgang på elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter. Situasjonen i kraftmarkedet har vist oss hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

I lys av situasjonen i vinteren har det vært mange debatter om vi har en hensiktsmessig organisering av kraftforsyningen. Dette er viktige spørsmål som må adresseres når vi skal evaluere denne vinteren. Likevel mener jeg det er avgjørende at vi holder fokus på hvilke grunnleggende forhold ved den norske energiforsyningen som bidrar til disse utslagene, og hvordan vi kan endre på dette.

En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir uten tvil oss en miljømessig fordel. Det er ikke mange land – om noen – som kan sies å ha en utslippsfri elektrisitetssektor. Men, som denne vinteren har vist oss; en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh. Nedbørsvariasjoner gjør at produksjonen kan variere fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er ett av de grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet. Det andre er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Veksten har i tillegg vært avtakende. For eksempel økte samlet produksjonskapasitet med bare om lag 4 TWh fra 1990 til 2001. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Forbruket av elektrisitet økte med om lag 19 TWh fra 1990 til 2001.

Den lave økningen i produksjonskapasiteten i forhold til forbruket av elektrisitet har ført til at Norge har et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

Strømsituasjonen
Utover i første halvår av 2002 var magasinfyllingen i de nordiske kraftmagasinene gjennomgående i overkant av normalnivået. Magasinfyllingen økte gjennom sommeren fram til begynnelsen av august. Som regel ligger magasinfyllingen om lag uendret fra månedsskiftet juli - august fram til midten av oktober til tross for at kraftforbruket øker betydelig i denne perioden. En viktig årsak til dette er at tilsiget til vannmagasinene i denne perioden normalt er høyt.

I år falt imidlertid magasinfyllingen både i Norge og Sverige sterkt i denne perioden. På grunn av tidlig vinter og lite nedbør fortsatte fallet i magasinfyllingen også etter oktober. Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert i de siste 70 årene. Svikten i tilsiget er beregnet til over 15 TWh.

Den tørre høsten har ført til at magasinfyllingen - både i Norge og Sverige- gjennom hele vinteren har vært under minimumsnivåene for tilsvarende uker de siste ti årene. De siste ukers utvikling, med mildere vær enn normalt, økte tilsig og stor import har imidlertid gitt en klar bedring av situasjonen. Sannsynligheten for en alvorlig knapphetssituasjon er derfor redusert sammenliknet med de vurderinger som ble gjort tidligere i vinter.

Ved inngangen til uke 12 var magasinfyllingen 23,4 prosent. Dette er fortsatt 20 prosentpoeng lavere enn middelnivået for denne uken. Magasinfyllingen i Sverige ligger også langt under normalnivået for årstiden.

Det har vært hevdet at problemene i kraftmarkedet skyldes at produsentene har holdt høy produksjon i høst for å utnytte eksportmulighetene. Nå er det selvsagt slik at kraftselskapene ønsker å utnytte vannmagasinene best mulig og få høyest mulig inntekt fra kraftproduksjonen. Men når produsentene tar sine beslutninger om produksjon, vil det alltid være stor usikkerhet om fremtidig tilsig og fremtidige priser.

I etterkant vil det alltid være lett å kritisere forløpet til produksjonen. Men jeg vil minne om at i tidligere år er det kommet kritikk for at produsentene har produsert for lite på høsten, og på denne måten bidratt til overløp og økt flomfare. Det er heller ikke slik at kraftprodusentene velger hvor kraften skal flyte. De får ikke en særskilt pris for kraft som går ut av landet. Hvordan kraften flyter, avhenger av forholdet mellom produksjon og forbruk i ulike deler av norden, og av kapasiteten i overføringssystemet.

Like fullt er det viktig å understreke behovet for at alle aktører i kraftforsyningen tar ansvar i slike spesielle situasjoner, slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes best mulig.

Prissituasjonen
I løpet av de siste månedene har vi også sett store prisvariasjoner som følge av endringer i værforholdene. I begynnelsen av januar var prisene på kraftbørsen oppe i 80 øre/kWh. Prisene varierer nå rundt under 25 - 30 øre/kWh. Selv om dette er en kraftig reduksjon sammenliknet med situasjonen tidligere år, var til prisene til sammenlikning 14 øre/kWh på samme tidspunkt i fjor. Dette reflekterer at det fortsatt er en situasjon med knapphet i det nordiske markedet.

Også i denne tiden har vi sett at prismekanismen virker. Knapphet på ressursen sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været førte til høy pris. Høyere priser mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen: Når vi ser tilbake på de siste månedene er det klart at prisene har bidratt til at varmekraftproduksjonen har økt i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som tidligere har vært tatt ut av produksjon av markedsmessige forhold har vært tatt i bruk. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden. Høyere strømpriser har også stimulert til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger. Alle disse faktorene har vært svært viktige for å unngå en forverring av kraftsituasjonen.

Så vi ser at markedsmekanismene har fungert, teknisk sett. Men elektrisk strøm er samtidig en nødvendighetsvare, og vi kan ikke tilpasse etterspørselen fullstendig. Det er forståelig at mange har reagert sterkt på de høye strømprisene, og at det har vært stor oppmerksomhet rundt situasjonen. Vi har mottatt mange forslag til tiltak for å bedre situasjonen både på kort og lang sikt.

Ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet, som noen har foreslått, vil imidlertid kunne ha bidratt til å forverre situasjonen. Årsaken til prisøkningen er jo at vi har begrenset tilgang på kraft i Norden. Høye priser gjør at både næringsliv og husholdninger blir mer bevisste på sitt forbruk av strøm, og demper forbruket. Samtidig gir prisene signaler om at det er lønnsomt å gå over til andre energibærere, som olje, ved og alternative energikilder. Prisene stimulerer også til at reservekapasitet som er tilgjengelig i det nordiske markedet, blir tatt i bruk.

Men det er ikke til å komme forbi at de høye strømregningene har skapt en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Noen av disse har også små muligheter for å redusere forbruket av strøm, for på den måten å redusere utgiftene.

Tiltak på kort sikt
På kort sikt har Regjeringen lagt opp til betydelige tiltak rettet mot folk som kommer i en vanskelig situasjon på grunn av strømregningen. Det er nok å nevne bostøtteordningen under Husbanken, økt støtte over Gjeldsordningeloven, og vurdering av forbud mot forhåndsfakturering til husholdninger. Målet har vært å hjelpe dem som trenger det mest.

Vi har også vært i nær kontakt med energiselskapene for å få i stand fleksible løsninger for kunder som får problemer med betaling av strømregningen, og er glad for å se at energiselskaper og forbrukermyndigheter tar initiativ her. Det er viktig å fortsette samarbeidet med kraftselskapene for å finne fleksible og målrettede løsninger.

Regjeringen har også som kjent innført en støtteordning overfor husholdninger som vil erstatte elektrisk oppvarming med miljøvennlig alternativ energi. Husholdningene vil kunne få støtte til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken. Ordningen forvaltes av Enova. Det har vært svært stor interesse rundt ordningen - mer enn 50 000 søknader var kommet inn ved utløp av søknadsfristen. Det viser at mange forbrukere nå er opptatt av alternativer til elektrisk oppvarming. Det er viktig å stimulere til at dette potensialet for energiomlegging kan utløses. Mindre avhengighet av elektrisitet og overgang til nye fornybare energikilder er jo også i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.

Disse strakstiltakene har fått stor oppmerksomhet. Derfor er det viktig å peke på at vi ikke må nøye oss med dette, men også ha et lengre perspektiv. For når vi etter hvert vil få en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for alvorlige tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over.

Det er grunn til å regne med at evnen til å mestre en svikt i elektrisitetsproduksjonen kan bli ytterligere svekket i de nærmeste årene. Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang, og de prosjektene som vil bli fullført i de nærmeste årene vil gi relativt liten produksjonstilvekst. Situasjonen blir i tillegg forverret av at også de andre nordiske landene har en svak vekst i produksjonen i forhold til veksten i forbruket.

Gjennomgang av Energiloven
Derfor ser Regjeringen det som helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og mer ressurser uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det må være et mål at energiforsyningen skal sikre at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen.

For å oppnå dette er det helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som reduserer sårbarheten i energiforsyningen. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt. Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning - både på kort og lang sikt. Jeg skal si litt om hva vi mener at viktige momenter i den langsiktige strategien.

Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser – men ikke minst er det viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Norge er i dag avhengig av import fra våre naboland i år med normale tilsigsforhold. Men også i Norden som helhet er vannkraftens andel av produksjonen så stor at variasjoner i tilsig fra år til år kan skape betydelige problemer i forhold til en sikker energiforsyning Også Sverige er i betydelig grad avhengig av vannkraften.

Vi er derfor avhengige av at kraftutvekslingen både i og utenfor Norden fungerer godt, og at forsyningssikkerheten ses i et nordisk perspektiv. Det som har skjedd i det siste halve året illustrerer dette. Et viktig mål er derfor å jobbe for et forpliktende nordisk samarbeid om forsyningssikkerhet.

Spørsmålet om forsyningssikkerhet, både når det gjelder effekt og energi, har allerede høy prioritet både innenfor NORDEL (samarbeidsorganisasjon til de fem systemansvarlige nettselskapene i Norden), FNER - Forum of Nordic Energy Regulators (samarbeid mellom de nordiske regulatorene for kraftmarkedet) og el-samarbeidet under Nordisk Ministerråd. Som ledd i dette arbeidet vil det i midten av mai i år bli arrangert et felles nordisk seminar om forsynings­sikkerhet, hvor representanter fra departement, regulatorer, systemoperatører og øvrig aktører i sektoren vil være representert.

I oppfølgingen av de erfaringene vi har gjort denne vinteren, vil Regjeringen fortsatt legge vekt på et forpliktende nordisk samarbeid.

Jeg vil også vise til arbeid vedrørende kraftmarkedet som pågår i regi av EU. EU vil blant annet trolig i løpet av året vedta nye regler for kraftmarkedet som også vil legge rammer for den videre utviklingen av det nordiske kraftmarkedet.

Når det gjelder den innenlandske krafttilgangen må det være høyt prioritert å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. I denne sammenhengen står omleggingen av energiforbruk og energiproduksjon sentralt – et innsatsfelt der Enova har hovedansvaret. I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Energiomleggingen vil imidlertid avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

Vi må bli mindre avhengig avelektrisitet til oppvarming. Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Denne situasjonen gjør at det er innen oppvarming vi har de største mulighetene for omlegging. Vannbåren varme kan være et viktig redskap for å legge til rette for større energifleksibilitet. Regjeringen vil videreføre satsingen på vannbåren varme og la i fjor sommer fram en strategi for dette. Virkemidlene kan deles i to grupper: økonomisk støtte og lov- og regelverksarbeid.

Vi bør produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Enova jobber for å få til 3 TWh vindkraft og øke bruken av vannbåren varme basert på fornybare energikilder med 4 TWh innen 2010. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter, men vi er avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver.

Vi kan også få større bidrag fra andre energikilder ved å utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. I gassmeldingen, som nylig ble behandlet i Stortinget, fikk Regjeringen tilslutning for en langsiktig strategi for miljøvennlig bruk av naturgass som kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte.

Og så må vi legge stor vekt på å spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Når det gjelder økt fleksibilitet i forbruket vil teknologiske løsninger som for eksempel toveiskommunikasjon også kunne bidra. Dette er imidlertid først og fremst et virkemiddel for å avhjelpe effektknapphet, og ikke energiknapphet som vi i dag har på grunn av lav magasinfylling.

Timesmåling, kombinert med en kraftkontrakt som følger markedsprisen, vil likevel kunne motivere kundene til å redusere forbruket i perioder med høy pris sammenliknet med en sluttbruker uten timesmåling. Timesmåling kan derfor gi økt bevissthet rundt forbruket, men dette vil i altså større grad være tidsforskyving av forbruk enn reduksjon av forbruk. Myndighetene har en aktiv prosess i gang for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å innføre toveiskommunikasjon. NVE er for tiden engasjert i omfattende prosjekter, hvorav ett er i samarbeid med bransjen. Blant annet har to nettselskaper fått tilsagn om økt inntektsramme for å dekke installasjon av toveiskommunikasjon for tilsammen 10 000 sluttbrukere innen oktober 2003.

I tillegg til omleggingen av energibruk og produksjon må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste de eksisterende vannkraftanleggene våre, og for at det kan bygges mini- og mikrokraftverk. Regjeringen vil legge frem en egen strategi for dette satsingsområdet.

I tillegg til dette må vi arbeide for å styrke overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet. Det arbeides det nå med nye overføringsforbindelser mellom Norge og Nederland og Norge og England. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse prosjektene i dag, og endelige beslutninger er ikke tatt. De nye overføringsforbindelsene kan bidra til å redusere sårbarheten for tørrår.

Regjeringen ønsker å imøtekomme fremtidens krav til energiforsyning med en omfattende innsats. I den sammenheng er jeg glad for at energi- og miljøkomiteen på Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om å satse på å delta i et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Olje- og energiministeren vil arbeide for å framskynde utviklingen av et slikt marked. Det vil være en særlig prioritert oppgave å legge til rette for en rask implementering av fornybardirektivet. I tillegg vil vi så raskt som mulig avklare forutsetningene for å kunne etablere et grønt sertifikatmarked i et nært samarbeid med Sverige.

Selv om det ser ut til at vi vil kunne komme oss igjennom vårknipa uten altfor store problemer, har årets situasjon i kraftmarkedet gitt oss en viktig påminnelse om sårbarheten i den norske energiforsyningen. På bakgrunn av de erfaringer vi gjør oss denne vinteren vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter de erfaringene vi gjør nå i vinter. I denne sammenheng må vi også vurdere om dagens situasjon gir grunnlag for mer langsiktige endringer i energipolitikken.

Det har blitt gjort en betydelig innsats for å mobilisere ledige ressurser og for å spare på strømmen i vinter. Dette har gitt gode bidrag til å avhjelpe årets situasjon. De store myndighetstiltakene framover ligger imidlertid i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis. Arbeidet med å få til en mer robust energiforsyning vil få høy prioritet av Regjeringen i tiden framover.

Jeg ønsker NELFO lykke til med den videre jubileumsfeiringen.

Takk for oppmerksomheten!