Kjære forsamling!
Først vil jeg få lov til å takke for invitasjonen, og anledningen til å foreta den offisielle åpningen av fjernvarmeanlegget her i Bergen.

I Oslo sitter vi og jobber med en stortingsmelding om forsyningssikkerheten i energiforsyningen. Vi har sett hvor sårbare vi er med den ensidige satsingen på vannkraft, og et viktig stikkord for å styrke forsyningssikkerheten er energifleksibilitet. Vi trenger flere bein å stå på – vi trenger alternativer.

Det skjer mye spennende i Bergensområdet når det gjelder alternativ energiforsyning – både bioenergi, naturgass og denne store fjernvarmesatsingen. Det er en stor glede å se konkrete resultater av arbeidet som er gjort med avfallshåndtering og energigjenvinning.

Dette er en langsiktig investering som vil gi regionen økt energifleksibilitet – mindre eksponering for varierende elpriser og en god avfallshåndtering.

Energifleksibilitet er et mål. Men regjeringen har oså et mål om å redusere bruken av fyringsolje, og et mål om å øke bruken av avfall som energikilde. Fjernvarmeanlegget i Bergen oppfyller alle disse tre ønskene – det er jo nesten ikke mulig (!).

Når fjernvarmeanlegget i Rådalen står ferdig, vil 80 % av energien som genereres i forbrenning av avfall utnyttes til å varme opp bedrifter og boliger i Bergen. Og avfallet skal brennes på en miljøvennlig måte. Myndighetene stilte strenge krav til energiutnyttelse og rensing av utslipp til luft og vann, og utslippene er innenfor kravene i gjeldende forskrifter.

Dette kommer en rekke bedrifter og boligutbyggere til gode. Det er inngått kontrakter om tilknytning til fjernvarmenettet, med store brukere, og bystyret har vedtatt pliktig tilkobling til fjernvarmenettet for alle større nybygg langs trasèen. Det er en viktig forutsetning for å sikre kundegrunnlaget for fjernvarmenettet.

Fjernvarme er en prioritert oppgave i Regjeringens energipolitikk. Men det er også viktig å huske på at fjernvarme og vannbåren varme ikke nødvendigvis er et mål i seg selv, men en nødvendig forutsetning for effektivt å kunne utnytte avfall og fornybare energikilder.

Avfallsenergi er allerede en betydelig energikilde i flere norske byer og tettsteder, og jeg tror at forbrenning av avfall vil kunne spille en enda større rolle i tiden som kommer. Både ressursgrunnlaget og behovet for energi til oppvarming er til stede. Det er betydelige mengder avfall som kan utnyttes til energi, både avfallsprodukter fra ulik produksjon og fra husholdninger. Samtidig er det generelle energibehovet økende, og kravet om en miljømessig forsvarlig energiforsyning sterkere enn noen sinne. Det er derfor flere viktige utfordringer til fjernvarmeutbyggere:

• Velg den best tilgjengelige teknologi – både forbrenning og rensing
• Velg den riktige lokaliseringen av varmesentralen

Det siste punktet forutsetter et godt samarbeid mellom utbyggere og planmyndigheter, slik at kostnadene ved nettutbygging holdes på et rimelig nivå.

Det er i det hele tatt viktig at kommuner og fylkeskommuner har en aktiv rolle i utviklingen av energiløsninger. Det er mye å hente på å inkludere energistrategier i langsiktig planlegging, slik jeg har sett at det er gjort båre i fylkesdelplan for energi i Hordaland og i kommunale energistrategier. Det er viktig å tenke helhetlig omkring energiressurser og løsninger.

Ingen andre land er så avhengig av elektrisk energi til oppvarming som Norge. Om lag 70 prosent av oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Det er innen oppvarming vi har de største mulighetene for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Vi skal bort fra en ensidig bruk av panelovner og elektrisitet og over til nye fornybare energikilder og vannbåren varme.

For å få en endring i energibruken til oppvarming, må vi legge til rette for det, ikke bare med støtte til enkelt prosjekter, men også gjennom andre virkemidler. Regjeringen utarbeidet i fjor en strategi for vannbåren varme. Strategien peker bl.a. på hvilke områder Regjeringen vil prioritere sin innsats i tiden framover, særlig når det gjelder rammebetingelser og regelverk.

Vi har et mål om at innen 2010 skal det brukes 4 TWh mer varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme.

Regjeringen har signalisert at elavgiften vil bli endret fra 1. januar 2004, og det har vært reist spørsmål om hva dette vil bety for alternative energikilder. Regjeringens mål om økt bruk av fjernvarme står imidlertid fast, og Olje- og energidepartementet arbeider med ulike tiltak slik at målet for fjernvarme fortsatt kan nås. Dette vil vi komme tilbake til i statsbudsjettet som legges fram i begynnelsen av oktober.

Regjeringen ønsker også å styrke arbeidet med en miljøvennlig energiomlegging gjennom ENOVA både med sikte på å stimulere til økt energiøkonomisering og overgang til andre fornybare energikilder.

Slik jeg ser det vil fjernvarme kunne styrke sin rolle innen energiomleggingen i tiden som kommer. Og jeg føler meg trygg på at virkemiddelapparatet som vi nå har fått på plass kan tilby vilktig starthjelp for de som vil satse på fjernvarme eller andre nye fornybare energikilder. Det er samtidig viktig å la ulike teknologier og energikilder konkurrere om støttemidlene. Lokale forhold vil være avgjørende for valg av beste løsning. Jeg er glad for at midler fra NVE, og nå fulgt opp av Enova, har bidratt til å realisere dette anlegget.

Det er viktig å kunne vise fram konkrete eksempler på at det satses på fjernvarme i Norge - og det vi ser her er et godt eksempel på det. Jeg vil gi honnør til BKK Varme, som viser et fremtidsrettet engasjement ved å utvide sitt perspektiv til mer fleksible løsninger.

Jeg ønsker lykke til med driften av anlegget, og gratulere nåværende og fremtidige kunder med et godt valg av miljøvennlig oppvarming – og Bergen by med bedre byluft.

Med dette erklærer jeg fjernvarmeanlegget for åpnet.