Det er en stor glede for meg å få ønske dere velkommen til den nasjonale åpningen av FNs Ferskvannsår 2003.

Vi er samlet ved Akerselva, som har hatt stor betydning for Oslos utvikling gjennom mange hundre år. Bruken av dette vassdraget fra Nordmarka og ned til Bjørvika har endret seg kraftig gjennom århundrene. Mens det tidligere var fløtning og industriproduksjon som var viktig bruk av vannet i Akerselva, er vassdraget nå Oslos viktigste kilde for drikkevann og for naturopplevelser for befolkningen her.

FN har proklamert at 2003 skal være "Ferskvannets år". Dette er et viktig signal om at verdenssamfunnet ønsker å sette søkelyset på en bærekraftig forvaltning av vannressursene i et globalt perspektiv. Over hele verden ser vi kamp om vannressursene. Tilgang til vann er kilde for velferd og vekst, men også for konflikter mellom mennesker og land. I Norge tar vi tilgangen til rent vann stort sett for gitt, men i store deler av verden er tilgang på nok rent vann et spørsmål om liv eller død.

Men selv i Norge opplever vi en sjelden gang knapphet i drikkevannsforsyningen, og vi ser hvordan dette straks utløser negative konsekvenser. Og akkurat i disse dager erfarer vi hvor avhengig vi er av vannet på en annen måte - i kraftforsyningen. I mye sterkere grad enn i andre land er det vannkraften som danner grunnlaget for energibruken vår, for oppvarming av hjemmene våre og for drift av viktig industri. Når regnet uteblir, merkes det overalt. Vi må arbeide for å gjøre denne sårbarheten mindre. Men uansett vil vannet i sine ulike roller være en helt sentral faktor for at samfunnet vårt kan fungere.

Regjeringen ønsker å markere FNs vannår på en tydelig måte. Vi vil derfor vektlegge en god vannforvaltning både nasjonalt og internasjonalt i bistandssamarbeidet. I de neste årene vil vi utvikle og styrke norsk vannforvaltning med utgangspunkt i noen hovedlinjer:

• Vann, grunnvann og vassdrag skal forvaltes ut fra naturens tålegrenser. Samfunnet og de som har rettigheter over vannressursene skal i samarbeid komme fram til løsninger som bidrar til at vassdragene også i framtiden forblir en fornybar ressurs.
• Vann er en ressurs som må forvaltes ut fra hva som er det beste for samfunnet som helhet. Dette kan føre til at sektorinteresser i enkelte tilfeller må vike tilbake.

Regjeringen er opptatt av å sikre urørte områder. I år vil Regjeringen motta NVEs forslag til supplering av verneplanen for vassdrag. Vi må legge til rette for at kommende generasjoner kan ta del i våre rike naturopplevelser. Dette tilsier en forholdsvis restriktiv holdning til omfattende utbyggingstiltak, og særlig i urørte vassdrag. Klimaendringer, knapphet på vann og endrede behov for bruk av vann kan bidra til nye perspektiver og krav til vannforvaltningen, der det vil være behov for nye løsninger på utfordringene.

Gjennom den to år gamle vannressursloven og den forestående implementeringen av EUs vanndirektiv, ser jeg lyst på den videre utviklingen av norsk vannforvaltning. Som statsråd med ansvar for vannressursloven, er jeg glad for å ha et moderne styringsverktøy som gjør det mulig å balansere og forene ulike hensyn i forvaltningen. Vannressursloven og samhandlingen med annet lovverk av betydning for vannforvaltningen gir oss et godt utgangspunkt for også i framtiden å forvalte våre vassdrag innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Gjennom Ferskvannsåret 2003 ønsker Regjeringen å sette søkelyset på viktigheten av å forvalte vannressursene på en best mulig måte for samfunnet og framtiden. Jeg håper derfor at alle med ansvar og interesse for vannspørsmål bruker dette året på en god måte til å markere denne viktige ressursen. Lykke til!