En strategi for en sikker energiforsyning må bygge på følgende 3 elementer:

• Vi må produsere mer energi
• Vi må bli mindre avhengig av vannkraften
• Vi må fjerne flaskehalser i nettet og øke kapasiteten i kraftoverføringen

VG sparer ikke på kruttet når avisen kommenterer Regjeringens energipolitikk i lederartikkelen 5. februar. Men det blir mye omtrentligheter når synspunktene formuleres. ”Vi bør forlange mer av energiministeren enn at han sender ut brev med oppfordring om å spare strøm,” oppsummerer avisen retorisk og avslører liten faktisk kunnskap om hva som er Regjeringens svar på kraftsituasjonen.

Nivået i vannmagasinene er det laveste som noensinne er målt på denne tiden av året. Mange har gjort en god innsats for å spare, og prismekanismen har hatt sin virkning. Likevel kan vi ikke være helt sikker på å klare vinteren uten rasjonering.

Informasjon og oppfordring om strømsparing blant annet til offentlig forvaltning, næringsliv og husholdninger, er derfor viktig for å håndtere denne vanskelige situasjonen.

VG forsøker å gjøre et retorisk poeng av at et brev til landets ordførere skal være mitt eneste bidrag for å styrke energiforsyningen. Regjeringen har en bred strategi for å styrke energiforsyningen over tid for å gjøre oss mindre sårbare overfor tørrår:

For det første: Vi skal produsere mer miljøvennlig energi og spare mer. Gjennom det statlige selskapet Enova satser vi i år omlag 500 millioner kroner på energisparing og nye fornybare energikilder.

Dette er forankret i Stortinget gjennom behandlingen av energimeldingen fremlagt av den forrige Bondevikregjeringen. I tillegg satser vi 50 millioner kroner på energiomlegging og sparing i private husholdninger. Denne satsingen skal innen 2010 frigjøre mer enn tre ganger så mye energi som kraften fra ett av de planlagte gasskraftverkene på Vestlandet.

Regjeringen har i gassmeldingen lagt frem en strategi for økt bruk av gass i Norge. Et sentralt element i denne er satsing på å utvikle gasskraftverk med CO2-håndtering. Denne satsingen har fire hovedelementer: Utvikling av teknologi og pilottesting, etablering av et innovasjonsselskap, investeringsstøtte, og utredning av statlig deltakelse i infrastruktur for disponering av utskilt CO2.

Når det gjelder de allerede gitte konsesjonene for gasskraftverk som VG tar opp, så står de altså ved lag. Naturkraft har også fått forlenget sine konsesjoner. I følge VG ”mangler det bare at politikerne uttrykker virkelig vilje til å satse på gasskraft slik at produsentene kan forvente varige gode rammevilkår.” Til dette er å si at det er lønnsomheten som har stanset prosjektene så langt, ikke mangel på politisk avklaring.

Den usikkerhet som er knyttet til kostnadene ved utslipp av CO2, følger av klimakonvensjonen og det som forhåpentligvis blir effektive klimaavtaler også etter Kyotoavtalen. Når det gjelder eventuelle krav til ettermontering av renseanlegg for CO2 i løpet av kraftverkets levetid, så er dette forankret i forurensingsloven. Vilkårene for de tre planlagte gasskraftverkene er fastsatt av Stoltenbergregjeringen, og er ikke endret av Samarbeidsregjeringen.

Fornuftige kabelforbindelser med utlandet øker fleksibiliteten og gir en sikrere energiforsyning. Statnett har nå slike prosjekter til vurdering. Også innenlands er det viktig å utvikle linjenettet videre.

En viktig årsak til at vi nå opplever en så anstrengt kraftsituasjonen er vår ensidige avhengighet av vannkraft. Det er bred enighet om at epoken med de store vannkraftutbyggingene er over. Hovedutfordringen må derfor være å utvikle alternativer som gjør oss mindre avhengig av nedbør.

Det er imidlertid fortsatt et potensiale for å utnytte eksisterende vannkraftstruktur bedre gjennom opprusting og modernisering. Det er også muligheter for verdifull tilførsel av energi gjennom småkraftverk. Regjeringen har forenklet saksbehandlingen for godkjenning av slike.

Energiloven og innføringen av et kraftmarked fra 1992 har i stor grad vært vellykket. Det er imidlertid grunn til å gå gjennom loven i lys av de erfaringer vi gjør oss denne vinteren. Jeg vil vurdere om det er behov for justeringer i lovverket som kan styrke forsyningssikkerheten.

Det er en stor utfordring å styrke energiforsyningen og gjøre oss mindre sårbar for tørrår. Energipolitikken er en viktig del av klima- og miljøpolitikken. Debatten vil og bør derfor ha et globalt element. Norge tilhører den ene femtedelen av verden som forbruker fire femdeler av ressursene, mens fire femdeler av verden bare har den siste femtedelen av ressursene til disposisjon.

Når vi likevel skal øke energiproduksjonen for å styrke forsyningssikkerheten, bør det være et mål at dette skjer slik at det belaster miljøet minst mulig. Regjeringens strategi skal gi en sikker og bærekraftig energiforsyning.