Takk for invitasjonen til årets biobrenseldager!
Det siste året har vi sett et engasjement rundt energiforsyningen som aldri før. Dette minner oss om hvor viktig en sikker energiforsyning er både for samfunnet og den enkelte. Kraftprisene sist vinter satte søkelyset på vår avhengighet av vannkraftsystemet. Det har blitt debattert både om rammebetingelsene for ulike typer energikilder er gode nok, og om det er greit at vi skal betale mer for strømmen enn vi har vært vant til de siste årene. I tillegg til mye annet.

Året som har gått har lært oss mye, og Regjeringen arbeider målrettet for at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser for husholdninger, industri, tjenesteyting og offentlige forvaltning.

Utfordringer og hovedlinjer…….
Som ansvarlig departement er vår viktigste oppgave å tilrettelegge for en helhetlig energipolitikk som tar utgangspunkt i grunnleggende forhold. Det finnes ikke enkle løsninger i energipolitikken. Derfor vil jeg benytte anledningen til å snakke om hovedlinjene i energipolitikken, hvor både energifleksibilitet og utfordringen knyttet til reduserte CO ₂-utslipp står sentralt. Utviklingen viser at de globale utslippene av klimagasser er og blir en stor utfordring i tiden fremover.

Globale utslipp av CO2
I Norge har vannkraften en dominerende rolle i energiforsyningen, og kraftsystemet har derfor stor betydning både for utfordringen og mulighetene vi står over for i energipolitikken.

Markedet fungerer
Sist høst var den tørreste siden målingene tok til for mer enn 70 år siden. Det har blitt anslått et gjentaksintervall på 200 år for den samlede tilsigssvikten i Norden. Det ekstremt lave tilsiget, sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været utover sist høst og vinter, førte til elektrisitetspriser vesentlig over det vi har sett tidligere i det nordiske markedet. De høye prisene bidro til å mobilisere ressurser som på kort sikt motvirket svikten i vannkraftproduksjonen.

Høyere strømpriser har også vært med på å stimulere til fleksibilitet i energibruken hos næringsliv og husholdninger. Blant annet har overgang til bruk av andre energibærere og fornuftig energisparing bidratt til at det samlede kraftforbruket i Norge hittil i år er det laveste på 6 år.

Alle disse faktorene har vært viktige for å unngå en enda vanskeligere situasjon. Min oppfatning er at kraftmarkedet i all hovedsak fungerte sist høst og vinter. Hadde vi hatt ordninger som innebar maksimalpriser på elektrisitet, kunne det ha ført til en nærmest uhåndterlig situasjon. Administrativt fastsatte priser, lavere enn markedspris, ville med stor sikkerhet ha ført til at nødvendig reservekapasitet og andre energikilder ikke ville bli tatt i bruk og at forbruket ikke ville blitt tilstrekkelig avdempet.

Som den siste vinteren har vist oss, er en vannkraftbasert elektrisitetsforsyning sårbar for variasjoner i tilsiget. Og når variasjonen i produksjonen ikke motsvares av en tilsvarende fleksibilitet på etterspørselssiden og i utvekslingskapasiteten mot utlandet, vil en omfattende produksjonssvikt kunne føre til betydelig høyere el-priser enn normalt. Vi må dermed erkjenne at med en vannkraftdominert el-forsyning må vi fortsatt være forberedt på at høyere priser i avgrensede perioder vil være nødvendig for å balansere produksjon og forbruk, når tilsiget svikter.

Et langsiktig perspektiv……
Regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp til en politikk som sikrer energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og tillegges større vekt uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det må være et mål at energiforsyningen skal sikre at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri, tjenesteyting og den offentlige forvaltningen. For å oppnå dette er det avgjørende at det legges opp til en politikk som baserer seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt. En langsiktig strategi må omhandle både produksjon, distribusjon og forbruk.

Overføringsforbindelser
Fra et norsk ståsted vil spørsmålet om økt overføringskapasitet mot utlandet være nøye knyttet til egenskaper ved vårt vannkraftsystem og utnyttelsen av dette. Vår vurdering er at økt overføringskapasitet til utlandet har en helt annen funksjon i kraftsystemet enn utbygging av ny produksjonskapasitet, overgang til andre energikilder eller arbeid for å begrense forbruket. Økt overføringskapasitet til utlandet må først og fremst begrunnes med at det vil gi en bedre utnyttelse av vannkraftanleggene til glede for både systemansvarlig, produsenter og forbrukere. En av grunnene til at departementet for kort tid tilbake avslo Statnetts konsesjonssøknad om bygging av en kabel til England, var et for usikkert resultat sett i forhold til kostnadene.

Vannkraft
Når det gjelder vannkraft blir denne Regjeringen ofte anklaget for å være lite utbyggingsvennlig, noe vi mener det ikke er grunnlag for å si. Den sittende regjeringen har gitt konsesjon til rundt 1,2 TWh ny vannkraft. Selv om epoken for store, nye utbygginger er over, må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Mange av de eksisterende vannkraftverkene er gamle og trenger opprusting. Opprusting kan i mange tilfeller også gi økt produksjon, og i kombinasjon med forsvarlige utvidelser kan potensialet bli enda større.

Mikro-, mini- og småkraftverk har et ikke ubetydelig potensial, og vi vil stimulere til bygging av slike kraftverk. Blant annet har Regjeringen foreslått å heve nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt slik at kraftverk med installert effekt opp til om lag 5 MW unntas fra disse skattene. Det arbeides også med å heve grensen for konsesjonsfrie erverv av vannfall for utnyttelse i småkraftverk opp til denne størrelsen. Etter vårt skjønn er disse endringene viktige og gir bedre rammebetingelser for småskala vannkraft. Samlet sett bør endringene også bidra til å effektivisere saksbehandlingen regionalt og sentralt.

Økt produksjon av vindkraft vil jeg komme tilbake til under energiomleggingen.

Gasskraft med CO ₂ håndtering
Regjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO ₂ håndtering. Det forutsettes at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO ₂-fri teknologi inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen. I forslaget til statsbudsjett for 2004 øker Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 millioner kroner for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Den økte satsingen viser Regjeringens vilje til å prioritere dette området.

Direkte bruk av naturgass
Før sommeren sluttet Stortinget seg i hovedsak til Regjeringens strategi for miljøvennlig bruk av naturgass som energikilde. Regjeringen legger opp til å videreføre satsingen på naturgass og spesielt støtte bygging av infrastruktur. I 2004-budsjettet er det foreslått bevilget 19 millioner til dette formålet.

I tillegg har Regjeringen besluttet å avsette 4 millioner kroner til etablering av et nasjonalt kompetansesenter for naturgass. Også disse midlene skal forvaltes av Enova. Enova vil få ansvaret for å avklare nærmere de nasjonale oppgavene senteret skal ha ansvaret for.

Energiomlegging
Framover vil det være helt sentralt å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. I denne sammenhengen er det viktig med en omlegging av både energibruk og energiproduksjon – et innsatsfelt der Enova har hovedansvaret, mens myndighetene har en rolle som tilrettelegger og pådriver. Den primære målsettingen med Energifondet og Enova er å utvikle markedet for effektive energiløsninger og nye fornybar energikilder gjennom tildeling av tilskuddsmidler. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte. Det viktigste er derfor ikke hvilke konkrete løsninger og teknologier som velges, men at en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene. I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Avtalens mål om 10 TWh er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Stortingets mål om henholdsvis 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme innen 2010 inngår som minimumsmål.

Regjeringen ønsker en sterkere satsing på dette området. En vedvarende økning i de finansielle rammene for energiomleggingen gir grunnlag for økte ambisjoner og høyere mål. I statsbudsjettet for 2004 legger Regjeringen opp til at Enova, gjennom Energifondet, skal disponere 600 millioner kroner til dette arbeidet. Dette er en økning på 130 millioner kroner fra 2003. Når budsjettet er i havn og de framtidige rammene for Energifondet er klarlagt, vil departementet og Enova se på grunnlaget for å øke målene i avtalen.

Utvikling av varmemarkedet
Regjeringen vil føre en offensiv politikk som bidrar til økt bruk av alternative og miljøvennlige oppvarmingsløsninger. Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Vi må bli mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming. Foruten økt energifleksibilitet vil en satsing på varme bidra til en miljøvennlig utvikling av energiforsyningen på lang sikt.

Enova har betydelige tiltak rettet mot både bruk, distribusjon og produksjon av biobrensel og ferdig varme. Videre har Landbruksdepartementet i budsjettforslaget for 2004, forslått å trappe opp sin næringsrettede satsing på bioenergi i landbruket. Vi vil høre mer både fra Enova og Landbruksdepartementet senere i programmet.

Regjeringen er opptatt av at det skal være en miljøvennlig omlegging av varmemarkedet og har derfor satt et langsiktig mål om å redusere bruken av fyringsolje. En strategi for konvertering av oljefyring forutsetter at det opparbeides god kunnskap om dagens oljefyring generelt og spesielt med hensyn på oljefyringens betydning for forsyningssikkerheten. Målet må sees i et langsiktig perspektiv og er avhengig av at en klarer å bygge opp tilstrekkelig tilbud av andre miljøvennlige oppvarmingsløsninger som ivaretar hensynet til forsyningssikkerhet. Her er Enovas markedsoppbygging en sentral forutsetning.

I strategien for utbygging av vannbåren varme som departementet la fram sist sommer, ble det vist til en rekke tiltak også på regelsiden. Viktige tiltak blant annet knyttet til energiplanlegging og byggeregler har blitt fulgt opp i løpet av det siste året. Nettselskapene har fått plikt på seg til å utarbeide kommunevise energiutredninger, Planlovutvalget har lagt frem et konkret forslag om å gi kommunen hjemmel til å pålegge og forby bestemte energiløsninger og Statens bygningstekniske etat vil om kort tid ha ferdig en rapport om fremtidens energikrav til bygg. Rapporten vil danne grunnlaget for endringer i byggeforskriftene.

Regjeringen har foreslått å avgiftslegge elektrisitetbruk til oppvarming i næringsvirksomhet fra 1. juli 2004. Avgiften er foreslått i forbindelse med at Regjeringen går inn for å avvikle dagens el-avgiften for all næringsvirksomhet, inkludert offentlig sektor fra 1. januar 2004. Forslaget skyldes at EFTAs overvåkingsorgan ESA har varslet at industriens fritak for el-avgift vil bli ansett som ulovlig statsstøtte. Forslaget til nytt avgiftssystem vil bli lagt fram i revidert nasjonalbudsjett neste år. Målet for det nye systemet er å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative oppvarmingsløsninger.

Vi har forståelse for at el-avgiften opptar bioenergibransjen, og at det fra deres side er ønskelig at det nye avgiftssystemet innføres så fort som mulig. Imidlertid håper vi på forståelse for at dette er en komplisert sak, og at vi nå må ta oss tid til å få på plass en ordning som er robust også på lang sikt. Det nye formålet med avgiften innbærer andre og mer presise krav til utformingen av det nye avgiftssystemet og det er mange hensyn som skal avveies.

I forslaget til statsbudsjett la departementet også frem en vurdering av en garantiordning for utbygging av vannbåren varme. Ut i fra de vurderinger som der ble gjort, synes ikke statsgarantier å være et mer effektivt virkemiddel for utbygging av vannbåren varme enn dagens tildeling av investeringsstøtte via Enova. At enkelte er uenig i nivået på dagens satsing har vi imidlertid forståelse for og det gjør Regjeringen noe med. Som sagt har Regjeringen foreslått at inntekten til Energifondet skal økes med 130 millioner til neste år. Ellers er det signalisert i budsjettforslaget at det vil være naturlig å vurdere rammebetingelsene også for miljøvennlig varme i forbindelse med innføringen av et pliktig marked for el-sertifikater. I en slik vurdering vil det ikke minst være viktig å ta hensyn til de endringer vi nå vurderer på reglesiden, innføringen av den nye el-avgiften på oppvarming og resultatene av Enovas virksomhet.

I den nært forestående stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet vil utviklingen av varmemarkedet og økt energifleksibilitet være viktige tema.

Vindkraft
Foruten omlegging til annen oppvarming en el, legger Regjeringen opp til en ambisiøs satsing på vindkraft for å sikre at målet på 3 TWh vind kan nås i 2010. Pr. i dag har NVE gitt konsesjon til vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på ca 1,8 TWh/år og det er forhåndsmeldt prosjekter med en samlet produksjonskapasitet på over 5 TWh/år.

I behandlingen av vindkraftutbygginger er det mange interesser og hensyn som må veies mot hverandre. Av de ulike konfliktene som kan oppstå i slike saker, vil jeg spesielt her nevne mulige konflikter knyttet til lokalisering av vindkraftverk og Forsvarets installasjoner og anlegg, samt utfordringene knyttet nettkapasitet som særlig relaterer seg til planlagte vindkraftprosjekter i Troms og Finnmark.

Energisparing
Energiomlegging handler også om å spare energi, og er derfor et viktig område for Enova. Regjeringen legger betydelig vekt på energisparende tiltak, og har derfor nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet.

Ny teknologi vil også gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. For eksempel vil toveiskommunikasjon etter hvert kunne muliggjøre bedre styring av el-forbruket. Økt bruk av toveiskommunikasjon vil antagelig føre til at kraftleverandørene og netteierne vil kunne tilby mer fleksible vilkår og gi forbrukerne motivasjon og mulighet til å tilpasse seg varierende strømpris og nettleie. Ikke minst kan dette åpne muligheter for de som ønsker å satse på alternativ oppvarming.

Innføring av slik teknologi vil imidlertid måtte skje over tid. Det pågår for tiden et større prosjekt ledet av EBL, Kompetanse om forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT. Prosjektet skal avsluttes sommeren 2004, og resultatene derfra vil være viktige i den videre vurderingen av om det skal motiveres til ytterligere utbygging av toveiskommunikasjon.

Grønne sertifikater
Vi er fornøyd med at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag når det gjelder satsingen på å delta i et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Vi vil arbeide for å framskynde utviklingen av et slikt marked.

Tradisjonelt har satsingen på fornybar energi vært et nasjonalt anliggende. Samtidig vil en større grad av koordinering av satsingen kunne gi en bedre utnyttelse av ressursene. Med et felles sertifikatmarked for fornybar elektrisitet vil vi utnytte de energikildene som er rimeligst, og investeringene vil komme i de landene der det ligger best til rette. Ambisjonsnivået i de enkelte landene vil først og fremst være knyttet til hvor mye en skal bidra til å finansiere. Vi er nå i dialog med svenske myndigheter om mulighetene for et norsk-svensk sertifikatmarked.

Jeg har nå trukket opp hovedlinjene i noen viktige energipolitiske spørsmål som opptar oss for tiden. Sakene spenner over et vidt spekter, men felles for alle er at de er av betydning for en sikker, effektiv og miljømessig forsvarlig energiforsyning. At bioenergi og utviklingen av varmemarkedet vil ha en sentral rolle i energipolitikken er det ikke tvil om.

Til slutt vil jeg si at vi setter pris på et godt samarbeid mellom departementet og de ulike aktørene i energiforsyningen. Jeg håper dette samarbeidet kan videreføres i tiden som kommer. Jeg tror det er av stor betydning for å løse de utfordringene vi står overfor.

Takk for oppmerksomheten.