Takk for denne årlige anledningen til å snakke til MILJØFORUMs deltakere.

Jeg vil gjerne få ønske Anne Enger Lahnstein velkommen som ny leder av MILJØFORUM og takke Sven Ullring for en god jobb. MILJØFORUM er en arena der myndigheter, industri, miljø- og fiskeriorganisasjoner og forskning utveksler synspunkter – for ikke å si diskuterer så busta fyker! Og sånn skal det være. Vi har behov for denne møteplassen.

Som olje – og energiminister har jeg satt miljøspørsmål høyt på agendaen, både i forhold til olje- og gassvirksomheten på sokkelen og når det gjelder innenlands energiforsyning.

Norge er et spesielt land i energisammenheng. 99 prosent av vår elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft. Det siste året har understreket behovet for å gjøre den innenlandske energibalansen mindre sårbar overfor variasjoner i årlige nedbørsmengder. Dette er spørsmål jeg vil komme tilbake til i Meldingen om forsyningssikkerheten for strøm som jeg legger fram for Stortinget før jul.

Både energifleksibilitet og utfordringen knyttet til reduserte CO ₂-utslipp står sentralt i Regjeringens energipolitikk. Enova har som mål å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Enova ligger godt an i forhold til målsettingen. Den økte satsingen på Enova og renseteknologi for gasskraftverk i neste års budsjett viser at dette er spørsmål Regjeringen er opptatt av og tar på alvor.

En ting er sikkert: Spørsmål i skjæringspunktet petroleumssektoren og miljø har ikke blitt mindre aktuelle siden sist jeg var her for et år siden. Jeg tror alle her i dag kan enes om at vi har en kontinuerlig utfordring: Ivareta balansen mellom ressursutnyttelse - og miljøhensyn i petroleumsvirksomheten og sikre sameksistens mellom ulike næringer og miljøhensyn. Men vi kan være uenige om hvordan dette best kan gjøres. Og det er gjennom diskusjon og samarbeid at en finner de beste løsningene. Dagens agenda viser at det nettopp er de mest aktuelle og sentrale temaene som er oppe til debatt i MILJØFORUM. Det er viktig at MILJØFORUM også fremover finner fram til tema som egner seg til nettopp å bli luftet i det offentlige rom. Slik kan alle parters syn på ofte komplekse problemstillinger og teknologisk og økonomisk krevende løsninger bli belyst.

Industriens rolle i miljøarbeidet - nullutslippsarbeidet som eksempel
Jeg vil benytte denne anledningen til å trekke frem et konkret eksempel på fruktbart samarbeid mellom myndigheter og industri på miljøområdet – helt i MILJØFORUMs "ånd": Arbeidet med nullutslippsmålet.

Nullutslipp ble lansert som et mål flere år tilbake og er nærmere definert i Stortingsmeldingen om Rikets miljøtilstand som Regjeringen la frem for Stortinget i vår. Det er et føre-var-mål som vil bidra til at utslipp fra petroleumsvirksomheten ikke medfører uakseptabel helse- og miljøskade. Dette er en svært krevende oppgave. Myndigheter og industri arbeidet lenge og grundig sammen for å komme frem til felles forståelse av målsetningene og utfordringene vi står overfor. Vi har alle noe å lære, og noe å lære bort. Arbeidet med nullutslipp viser at en gjennom samarbeid og gjensidig læring kan komme fram til gode miljøløsninger som også er gode sett fra et kostnads- og industrisynspunkt.

Jeg ser arbeidet med nullutslipp som et eksempel til etterfølgelse på hvordan det bør jobbes med miljø, ikke minst fra industriens side. En milepæl er nådd når operatørene på norsk sokkel i sommer leverte inn beskrivelse av status og planer for å nå nullutslippsmålet innen 2005. Men det er nå jobben egentlig starter for industrien. Industrien må ha et fortsatt sterkt fokus på nullutslipp fram mot 2005, og arbeide for at gode løsninger kommer på plass. Det er nå industrien har mulighet til å komme med konstruktive innspill. Er det for eksempel mulig for industrien å komme opp med ideer og løsninger som gir større grad av fleksibilitet i implementeringen av miljøkrav uten at miljøambisjonen endres? Slike løsninger er vi selvsagt interessert i å se nærmere på.

Miljømålene skal nås. Men i spørsmålet om hvordan vi skal nå målene kan det være mange løsninger. Industrien har detaljkunnskaper om de ulike feltene, og kompetanse og kunnskaper om ulike teknologiske muligheter. Industrien har gode muligheter til å komme sterkere på banen når miljøagendaen settes og ikke minst når miljøkrav skal settes ut i livet.

Myndighetene er interessert i dialog; vi er interessert i gode forslag og kreative løsninger. Jeg vil gjerne oppfordre industrien til å være aktive, ta initiativ og komme i dialog med myndighetene på miljøområdet.

Jeg tror dette også handler om industriens omdømme. Det er viktig å vise at dette er en industri som tar miljøspørsmålene på alvor blant annet gjennom fokus på utvikling av ny teknologi som gir miljøgevinster. Et eksempel som i fremtiden kan komme til anvendelse er nedihullsseparasjon av brønnstrømmen.

Betydningen av en aktiv industri gjelder ikke minst i forhold til å få til en mer effektiv og miljøvennlig energiforsyning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Regjeringen tok dette opp i Gassmeldingen, og jeg ønsker at myndigheter og industri i fellesskap vurderer planer og muligheter for en mer miljøvennlig energiforsyning på sokkelen med fokus på energi-effektivisering. Dette vil jeg ta med meg for videre dialog på Topplederforums neste møte i desember.

Petroleumsvirksomhet i nord - Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB)
Vi skal ha diskusjon om to viktige temaer i dag. Jeg ser fram til innleggene til Tor Fjæran og Gunnar Berge (og håper dagsorden på Stortinget tillater meg å høre disse innleggene).

Havområdene fra Lofoten og nordover, inklusive Barentshavet, inneholder betydelige naturressurser av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Områdene er viktige både økologisk sett og for fiskerivirksomheten. Dette var bakgrunnen for at Regjeringen i Sem – erklæringen ønsket å klargjøre om det er mulig å drive helårig petroleumsvirksomhet i nordområdene fra Lofoten og nordover. Dette må skje i sameksistens med fiskerinæringen og andre samfunnsforhold og uten at det oppstår uakseptable skadevirkninger på miljøet.

Sammendragsrapporten for ULB med alle grunnlagsutredningene ble 1. juli 2003 lagt ut for høring med høringsfrist 1. oktober. Det har kommet inn 64 høringsuttalelser fra ulike instanser. Jeg syntes det er svært positivt at så mange har ønsket å si sin mening om dette arbeidet. Høringsuttalelsene er viktige innspill i forkant av Regjeringens behandling av saken.

Området Lofoten – Barentshavet er et stort havområde. Arbeidet med ULB har vist at noen områder en mer sårbare enn andre. Jeg synes ULB på en god måte har identifisert de utfordringene vi står overfor når det gjelder helårig petroleumsvirksomhet både i enkeltområder og i området Lofoten – Barentshavet som helhet.

Regjeringen vil før jul behandle ULB og fatte de beslutninger vi mener er forsvarlig på bakgrunn av det vi vet i dag. Som jeg har sagt tidligere, vil denne behandlingen avklare hvorvidt blokker i Nordland VI skal inkluderes i utlysningen av 18. konsesjonsrunde eller ikke. Jeg legger også opp til en omfattende gjennomgang av ULB – arbeidet i den kommende oljemeldingen som skal legges frem for Stortinget før påske.

CO ₂ – fra problem til mulighet
Store deler av verdens energiforbruk dekkes i dag av fossile energikilder, og fossil energi vil være en helt sentral del av verdens energiforsyning i mange tiår framover. I tillegg til å satse sterkt på utvikling og kommersialisering av fornybare energikilder, er det derfor viktig å fokusere på løsninger som reduserer utslippene av klimagasser fra produksjon og bruk av fossil energi.

Det er store miljøgevinster ved utvikling av teknikker for å håndtere utslippene av CO ₂ fra kraftproduksjon. En rekke konsepter for å skille ut og håndtere CO ₂ er under utvikling internasjonalt, og noen er allerede tatt i bruk.

FOU
Norge er langt fremme på dette området og gjør en betydelig innsats på forskningsfronten. De samlede norske FOU-aktivitetene har i løpet av få år nådd et betydelig omfang og omfatter en rekke teknologier og forskningsområder. Norge ble derfor, som et av 13 land, invitert med i Carbon Sequestration Leadership Forum. Forumet skal fremme internasjonalt teknologi- og forskningssamarbeid og bidra til å gjøre teknologier for CO ₂-håndtering kommersielle og bredt tilgjengelige.

Strategi for gasskraftverk med CO ₂-håndtering
Satsingen på gasskraftverk med CO ₂-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Vi ønsker å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å framskynde realiseringen av slike gasskraftverk. Dette er et viktig element i arbeidet med å styrke energiforsyningen på en måte som gjør at vi også når klimamålsetningene våre.

Det er god driv i arbeidet med å utvikle teknologi for gasskraftverk med CO ₂-håndtering. I statsbudsjettet for 2004 øker Regjeringen støtten til teknologi- og produktutvikling med 30 millioner kroner. Samlet vil det i 2004 settes av 50 millioner kroner til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Det skal etableres en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO ₂-håndtering. Regjeringen vil legge frem sak for Stortinget om dette senest i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2004.

Lagring av CO ₂
Håndtering av CO ₂ fra slike kraftverk krever solide og sikre lagringsplasser for CO ₂. I motsetning til mange andre land, har Norge muligheter for å lagre CO ₂ offshore; i naturlige formasjoner så vel som i tomme olje- og gassreservoarer. I Norge lagres 1 million tonn CO ₂ fra Sleipner-gassen årlig i den enorme Utsira-formasjonen. Et liknende lagringsprosjekt er også planlagt på Snøhvit. Disse prosjektene er enestående i verdenssammenheng.

Vurderinger fra Oljedirektoratet viser at det også er et teknisk potensial til å bruke CO ₂ for økt utvinning på eksisterende felt, og dermed forlenge levetiden til modne felt. Dette viser at CO ₂-utslippene kan ha en verdi, og kan gjøre CO ₂ ikke bare til et problem, men også til en mulighet. Dette er et område som på sikt kan bli miljømessig og samfunnsøkonomisk interessant. For å få lønnsomhet i slike prosjekter fordrer det godt samarbeid og dialog mellom myndigheter og industri, og samspill med forskningsmiljøene og miljøorganisasjonene.

Jeg er teknologioptimist! Vi ser gang på gang at teknologien hjelper oss. Avanserte teknologier for rensing av produsert vann hjelper oss å nå målsetningen om null skadelige utslipp til sjø. Teknologi for fanging, bruk og lagring av CO ₂ gir oss muligheter som vi for få år siden ikke kunne forestille oss. Det er en positiv vekselvirkning mellom ny teknologi og miljøgevinster. Teknologien kan hjelpe oss til å nå de miljømålene vi har satt oss. Det finnes et utall av løsninger, og fantastiske muligheter. Det gjelder å drive teknologien fram og ta den i bruk.

Takk for oppmerksomheten!