Foiler fra foredraget (i pdf format)

Det er en stor glede for meg å få holde åpningsinnlegget på det tradisjonelle Juleseminaret til Norsk Vannforening og Norvar.

For alle som arbeider med vannspørsmål i det daglige har 2003 – FNs Ferskvannsår - vært et svært spennende og stimulerende år.

Med vannressursforvaltning som den tredje pilaren innenfor mitt ansvarsområde i tillegg til petroleum og energi, er jeg glad for at FN proklamerte 2003 som ”Ferskvannets år”. Dette ga et klart og tydelig signal om at verdenssamfunnet nå ønsker å sette alle kluter til for å arbeide for en bærekraftig forvaltning av vannressursene i et globalt perspektiv.

Hovedutfordringene for Norge kan grovt sett deles i to;

1) Hvordan vi opptrer som global aktør innenfor utviklings- og bistandsarbeidet, og

2) Hvordan vi selv beskikker vårt hus med tanke på en best mulig nasjonal vannressursforvaltning.

Jeg har tenkt å si litt om begge de to hovedutfordringene som etter mitt syn henger sammen. Det er også her grunn til å "handle lokalt og tenk globalt".

Men først ønsker jeg å gi en oversikt over noen av de hovedutfordringer vi og resten av verden står overfor når det gjelder vår avhengighet av ferskvannet som ressurs.

Fordeling av bruk av ferskvannsressurser
Over store deler av verden ser vi en kamp om vannressursene. Tilgang til vann er kilde for velferd og vekst, men også for konflikter mellom mennesker og land. I Norge tar vi tilgangen til rent vann stort sett for gitt, mens det for mennesker i mange land er et spørsmål om liv eller død å få tilgang til rent drikkevann.

Vannet har svært mange bruksformål. Noen stikkord vil være jordvanning som er helt sentral for jordbruk og matforsyningen. God folkehelse, rent drikkevann og gode sanitære forhold henger nøye sammen. Energi i form av ren og miljøvennlig vannkraft er vi godt kjent med i Norge. Dette skaper igjen ringvirkninger i form av industriutvikling og verdiskapning.

For naturen selv vil vår bruk være avgjørende for opprettholdelse av økosystemer og bevaringen av et godt miljø. Dette vil også være en viktig kilde til rekreasjon og glede ved gode naturopplevelser.

For lite vann er et stort problem i store deler av Afrika og Asia, noe som vises på lysarket. De mest alvorlige konsekvensene av dette er tørke, med påfølgende vannmangel i jordbruket og sultkatastrofer i verste fall. Ødeleggelser av hele økosystemer kan i tillegg være menneskeskapte som i f. eks. Aralsjøen som er sterkt skrumpet inn som følge av overforbruk av vann.

For mye vann er en problemstilling vi er bedre kjent med i Norge. De fleste i denne salen husker godt storflommen i Sør-Norge i 1995 og flommen i Trøndelag/Midt-Norge nå i august. For oss begrenser vanligvis følgene seg til i materielle ødeleggelser. I andre land, og særlig Kina som et eksempel, medfører årlige skadeflommer store ødeleggelser av verdier. Enda mer alvorlig er det at disse flommene krever mange menneskeliv.

Vannkvalitet er en hovedutfordring for verdenssamfunnet. Både industri, jordbruk og helsesektoren er avhengig av en tilstrekkelig god vannkvalitet. I store deler av verden er dessverre ikke kvaliteten tilstrekkelig god, mens vi i Norge er blitt vant til å ta god kvalitet for gitt. Antall mennesker i verden som dør pga dårlig vannkvalitet og vannbårne sykdommer er skremmende stort. FN har som målsetting å halvere andelen av mennesker som ikke har tilgang på rent drikkevann innen 2015. Dette er en stor utfordring for verdenssamfunnet, og betinger at alle gode krefter trekker i samme retning

Klimaendringer representerer nye utfordringer i årene fremover. Havoverflaten kan øke som følge av blant annet økt is-smelting ved polene. Dette vil i sin tur oversvømme lavtliggende landområder. Voldsommere vær kan føre til større ødeleggelser og tap av menneskeliv i utsatte områder. I Norge kan det være grunn til å vente mer nedbør i våre vassdrag. Vi må derfor sikre oss bedre mot flommer og i tillegg få på plass enda bedre måle- og analyseverktøy for å studere de endringer dette kan ha for all virksomheten i og langs våre vassdrag.

Globale utfordringer for Norge som vannressursnasjon
Selv om de største utfordringene innenfor vannressursforvaltning finnes i den fattige delen av verden, betyr ikke det at de rike landene rolig kan lene seg tilbake. Det er nok av problemstillinger å ta tak i også i vår del av verden.

Regjeringen har gjennom hele året ønsket å markere FNs ferskvannsår på en tydelig måte for å sette søkelyset på viktigheten av å forvalte vannressursene best mulig for samfunnet og framtiden. Vi ønsket derfor å vektlegge en god vannforvaltning både nasjonalt og internasjonalt i bistandssamarbeidet.

FNs Generalsekretær Kofi Annan kom i anledning Verdensmiljødagen 5. juni 2003 med følgende slagord : ”Vann: To milliarder mennesker tørster etter det”.

Med dette ønsket han på vegne av verdenssamfunnet å understreke viktigheten av vann for menneskets overlevelse og bærekraftig utvikling.

Statistikken kan være nedslående. En av seks personer mangler regelmessig

tilgang på rent drikkevann. Mer enn dobbelt så mange som dette, 2,4 milliarder mennesker, har ikke tilgang til grunnleggende sanitære forhold. Vannrelaterte sykdommer er skyld i 80 % av alle sykdommer og dødsfall i utviklingslandene.

Ambisiøse Tusenårsmål om å sikre rent drikkevann og gode sanitære forhold ble vedtatt på Tusenårstoppmøtet og Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling.

Disse målene – å halvere andelen mennesker uten tilgang til rent drikkevann og grunnleggende sanitære tilbud innen 2015 – er livsviktige i seg selv.

Målene er også helt avgjørende hvis vi skal kunne nå de andre Tusenårsmålene om å redusere barnedødelighet, bekjempe malaria, bekjempe ekstrem fattigdom og sult, å styrke kvinners stilling, og å forbedre forholdene for mennesker i slumområder.

Dette er en god illustrasjon på at vann er grunnleggende for alt liv, og at det er stor sammenheng mellom vannkvalitet og livskvalitet.

For å sikre tilstrekkelig sanitære forhold og bærekraftige ferskvannsforsyninger må det foretas betydelige investeringer i infrastruktur og teknologi. Det er også nødvendig med nytenkning og innovative vannfaglige miljøer som kan finne praktiske og passende løsninger for å sikre en pålitelig og rettferdig vannforsyning.

På verdens Vanndag 25. mars i år holdt jeg et foredrag med tittelen "Ferskvannskrisen: Samordnet norsk innsats – hvordan?"

Bakgrunnen er det faktum at vannkompetansen er relativt fragmentert både i Norge, og internasjonalt. Dette gjelder også for FN, der hele 24 av FNs organer steller med vann på en eller annen måte.

Vann må forvaltes med tanke på helhet og ikke ut fra sektorinteresser. Dette bør også gjenspeiles i at den norske innsatsen på vann internasjonalt må være helhetlig og samordnet.

For å begynne med spørsmålet om ” Hvorfor?” Dette lysarket viser det som alle dere fagfolkene innenfor ulike vannfaglige disipliner vet: Verdens landareal består av nedbørfelt. Og innen hvert nedbørfelt finnes en hel rekke ulike bruksområder for vann, med tilhørende interessegrupper, fagdisipliner, myndighetsorganer, osv.

Figuren viser at for eksempel klimaendringer, vannkraft, flom, tørke, forurensing, biodiversitet, rekreasjon og matforsyning alle er viktige deler av vannforvaltningen. Vi bor alle ”nedstrøms”, og også fjellområdene øverst i nedbørfeltet påvirkes av klimaendringer og forurensinger fra andre.

Hva kan Norge gjøre og Hvordan kan vi bidra? Et viktig poeng er hva slags kunnskap Norge innehar, og derfor bør eksportere. Hva er det vi er spesielt gode på som våre samarbeidsland kan ha nytte av?

Med utgangspunkt i vår kompetanse innen vannkraft kan vi fra norsk side bidra med en helhetlig vannressursforvaltning. Få andre land kan bidra med samme kompetanse på dette området. Vi har bygget opp et lovverk og konsesjonsprosesser som er av stor interesse ute. Miljøhensyn og hensyn til ulike brukergrupper i forbindelse med en utbyggingsprosess står sentralt i den sammenheng. Denne prosessen har også lært oss viktigheten av å samarbeide på tvers av fagdisipliner for å nå et felles mål.

For å se på Hvem som kan samordnes bedre, kan vi ta utgangspunkt i Bruksområder for vann. Vi kan dele disse inn i Vann for energi (vannkraft),

vann for matvareproduksjon, vann i forhold til helsespørsmål (drikkevann, sanitær), og sist men ikke minst, vann og miljøutfordringene.

Aktørene som arbeider innenfor disse feltene er av mange slag. Vi har myndighetsorganer – departementer med underliggende direktorater, forskningsinstitusjoner, private konsulentfirmaer – vi har en rekke som har lang erfaring ute, industri /leverandører, vi har utdanningssektoren, med universiteter og høyskoler som samarbeider med utdannings-steder ute, og vi har en lang rekke frivillige organisasjoner som arbeider med ulike vannoppgaver i utviklingsland.

Målet må være at alle disse kan samarbeide slik at helhetlig vannforvaltning blir en realitet. Her har jeg også en utfordring å komme med til dere som er til stede i dag om å samarbeide enda bedre til felles nytte.

Fremtidige vannfaglige utfordringer i Norge
Så til noen særtrekk ved norsk vassdragsforvaltning. I konflikter knyttet til bruk og vern har konsesjonsmyndigheten en viktig oppgave i å balansere de ulike interessene til felles beste. Forurensning i vassdrag er heldigvis et mindre problem i Norge enn i de fleste andre land. Energiproduksjon er en dominerende brukerinteresse, og vi er unike i verdenssammenheng når nesten hundre prosent av vår elektrisitets-produksjon kommer fra vannkraft.

Våre reguleringsmagasiner ligger i høyfjellet. Dette har gitt oss færre konflikter enn i mange utviklingsland der magasinene kan ligge i befolkede områder.

I de neste årene ønsker vi å utvikle og styrke norsk vannforvaltning med utgangspunkt i at grunnvann og vassdrag skal forvaltes ut fra naturens tålegrenser. Vassdragsforvaltningen og de som har rettigheter til vannressursene må i samarbeid komme fram til løsninger som bidrar til bærekraftig utvikling i vassdragene.

Regjeringen er opptatt av å sikre urørte områder. Vi må legge til rette for at kommende generasjoner kan ta del i våre rike naturopplevelser. Klimaendringer, knapphet på vann og endret behov for bruk av vann kan bidra til nye perspektiver og krav til vannforvaltningen, der det vil være behov for nye løsninger på utfordringene.

Gjennom den tre år gamle vannressursloven og den forestående implementeringen av EUs vanndirektiv, ser jeg med forventning på den videre utviklingen av norsk vannforvaltning. Som statsråd med ansvar for vannressursloven er jeg glad for å ha et moderne styringsverktøy som gjør det mulig å balansere og forene ulike hensyn i forvaltningen. Vannressursloven og samhandling med annet lovverk av betydning for vannforvaltningen gir oss et godt utgangspunkt for også i framtiden å forvalte våre vassdrag innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

EUs vannressursdirektiv har fokus på helhetlig vannressursforvaltning i hvert enkelt vassdrag. Direktivet gjør det nødvendig med et godt samarbeid mellom departementer, direktorater, og regionale myndigheter. Naturlig avgrensede nedbørfeltdistrikter skal utgjøre de ulike forvaltningsenhetene. Innenfor de enkelte nedbørfeltdistriktene skal det fastsettes miljømål og utarbeides tiltaksprogrammer slik at vi når disse målene. Både miljømål og tiltaksprogrammer skal inngå i en forvaltningsplan for det enkelte nedbørfeltdistrikt.

Nedbørfeltbasert vannforvaltning er et sentralt punkt i EUs vanndirektiv.

Dette tilsier at vi må ha et godt stasjonsnett som gir gode måledata, som igjen er helt nødvendig for å kunne vurdere vannressursene. NVE spiller her en helt sentral rolle, og jeg er glad for at vi fant rom i statsbudsjettet for 2004 til å videreføre satsingen på å oppgradere vårt hydrologiske stasjonsnett.

Gjennom den kompetansen vi har opparbeidet oss på dette området har vi kunnet yte en ekstra innsats i utviklingsland. NVE har deltatt i hydrometriprosjekter i land som Etiopia, Angola, Bhutan og Armenia. Dette illustrerer på en god måte vekselvirkningene mellom nasjonale satsinger og bistandssiden. Jeg er også sikker på at de fagmiljøene som deltar i slike bistandsprosjekter tar med seg nye impulser og ideer til nytte i det daglige arbeidet hjemme.

Særlig i forbindelse med vurdering av konsekvenser av klimaendringer er det viktig å videreutvikle det hydrologiske stasjonsnettet og kompetansen knyttet til god datainnsamling og tolkningen av disse dataene. Departementet har i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fokusert på betydningen av vassdragsbasert forskning omkring klimaendringer.

Andre viktige satsingsområder for oss de nærmeste årene er skadeforebygging mot leirskred, mulige dambrudd og flommer i vassdrag. Vi vil også legge stor vekt på å spre kunnskap om vann og vannfaglige spørsmål overfor folk flest.

Markeringen av Ferskvannets år
Synliggjøring av Ferskvannsåret har vært en høyt prioritert oppgave både i mitt departement og i NVE. Det har vært en rekke interessante arrangementer gjennom året, og spredt over hele landet. Samarbeidet med FN-sambandet vil jeg gjerne trekke frem.

Jeg deltok selv på det 3. World Water Forum i Kyoto i Japan i mars, der mange tusen deltakere fra hele verden satt hverandre i stevne for å diskutere vannfaglige utfordringer. Fra norsk side deltok vi både forut for og under Forumet svært aktivt med faglige bidrag. Den norske sesjonen hadde fokus på norsk vassdragsforvaltning og dens betydning bl. a. for vannkraft innenfor en bærekraftig ramme.

Avslutningsarrangementet for tre uker siden i samarbeid med Oslo Elveforum og skolebarn fra Mortensrud skole var både inspirerende og til ettertanke da vi fikk illustrert det daglige vannforbruket i Norge og noen utvalgte land fra den 3. verden.

Bilaget til Aftenposten ble en suksess. Rik tilgang på interessant stoff gjorde at omfanget av bilaget ble på hele 24 sider. NVE har gitt uttrykk for at man hadde et meget godt samarbeid med mange eksterne aktører.

Bilaget har vært etterspurt bl. a. av mange skoleklasser, og dette viser at vannfaglig stoff presentert på en god pedagogisk måte har stor interesse hos et bredt publikum. Dette er noe som både bransjen og myndighetene bør bygge videre. Det er også en utfordring til andre vannfaglig miljøer om å sette fokus på å popularisere og formidle kunnskap om den sektoren vi alle er en del av.

Det har vært et utall arrangementer over hele landet. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har medvirket til å skape økt oppmerksomhet om vannressurssektoren i Ferskvannsåret.

Avslutningsvis vil jeg be om at dere ikke slår dere til ro med at Ferskvannsåret 2003 snart er over, men tvert imot oppfordre til at også årene som kommer på sitt vis også blir "ferskvannsår".

Takk for oppmerksomheten!