Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å bevilge 10 millioner kroner til energieffektiviseringstiltak i kraftkrevende industri. Det vil bli opprettet en ny budsjettpost for dette (kalt Tilskudd til energitiltak i kraftkrevende industri). Bevilgningen vil bli forvaltet av Enova. Dette kommer i tillegg til de midlene Enova allerede har prioritert til energieffektivisering i industrien, og som i år utgjør 75 millioner kroner.

- Gjennom å øke bevilgningene til energieffektivisering i kraftkrevende industri, henter vi ut enda mer av det potensialet som både industrien og Enova har identifisert, sier olje- og energiminister Thorhild Widvey.

Etter å ha vurdert både behovet og muligheten for nye tiltak, vil regjeringen ikke legge opp til særskilte overgangsløsninger når det gjelder kraftleveranser til industrien i Mo i Rana. Regjeringen vurderer det også som tvilsomt om det er mulig å etablere et eget industrikraftmarked for langsiktige kontrakter, for å tilgodese kraftkrevende industri innenfor EØS-regelverket.

-Det er ikke grunnlag for å innføre nye politikerbestemte kraftkontrakter. De nylig inngåtte langsiktige kraftkontraktene for industrien på markedsvilkår understreker dette, sier olje- og energiministeren.

-Det viktigste tiltaket for kraftkrevende industri er gode rammebetingelser gjennom lav rente og en konkurransedyktig kronekurs. I tillegg må vi sørge for økt kraftproduksjon, som vannkraft, gasskraft, vindkraft og mer gass til innenlands bruk. I en slik sammenheng er spørsmålet om et eget industrikraftmarked en avsporing, sier statsråden.

– Våre vurderinger tilsier også at det er tvilsomt om det er mulig å etablere et eget kraftmarked for industrien innenfor EØS-reglene. For å få en ekstern kvalitetskontroll har jeg imidlertid bedt fire uavhengige eksperter gjennomgå de ulike sidene ved et eget industrikraftmarked, sier statsråd Widvey.

Ekspertgruppen består av førsteamanuensis Henrik Bull (leder), advokat Siri Teigum, sjefsøkonom Lars Sørgard og forskningssjef Torstein Bye. Gruppen skal blant annet se på forholdet til EØS-avtalen og praktisk gjennomførbarhet, herunder konsekvensene for det norske kraftmarkedet. Det er lagt opp til at gruppens vurdering skal foreligge innen 10. juni 2005.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Olje- og energidepartementet ba Stortinget Regjeringen om å ”finne overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien innenfor EØS-avtalens virkeområde”. Bakgrunnen var at seks bedrifter i Mo i Rana hadde kontrakter med Statkraft på myndighetsbestemte vilkår. Kontraktene utløp 6. april 2005. Etter utløp av disse kontraktene har Statkraft inngått en 15 års avtale på markedsmessige vilkår med Rana Metall (Fesil). Regjeringen viser til at en stor del av norsk kraftkrevende industri allerede har inngått langsiktige kontrakter på markedsvilkår, som erstatning for politisk bestemte kraftavtaler som løper ut. Videre pekes det på at Stortinget senest i forbindelse med behandling av eierstrategien for Statkraft (juni 2004), støttet Statkrafts strategi om å inngå markedsmessige avtaler etter hvert som de politisk fastsatte kraftavtalene løper ut.

Regjeringen har foretatt en nøye gjennomgang av de relevante delene av EØS-regelverket. Denne gjennomgangen viser at mulighetene for tiltak i forbindelse med utløpet av kontraktene i Mo i Rana reelt sett er svært begrenset.