Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet oppretter et nytt overvåkingsprogram for sjøfugl for å styrke den nasjonale kartleggingen og overvåkingen. Målet er å få bedre biologiske data om sjøfuglarter i Norge. Bedre data vil gi et bedre grunnlag for å fatte beslutninger i spørsmål som berører forholdet mellom sjøfugl og menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

I utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB) ble sjøfugl identifisert som et område der det er mangelfull kunnskap. Nå skal det nyutviklede sjøfuglprogrammet "Seabird Population Management and Petroleum Operations" (SEAPOP) gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander.

- Arbeidet som nå settes i gang er en oppfølging av regjeringens behandling av ULB og vil gi oss bedre kunnskap om hvordan næringsvirksomhet påvirker sjøfuglbestandene, sier olje- og energiminister Thorhild Widvey.

Det blir opprettet en styringsgruppe for arbeidet med representanter fra fagmyndigheter og Oljeindustriens landsforening. Miljøverndepartementet vil ha ansvaret for å samordne arbeidet. Olje- og energidepartementet og Oljeindustriens Landsforening (OLF) bidrar i 2005 med til sammen 4,5 millioner kroner til oppstart av SEAPOP, som skal samordnes med den sjøfuglovervåkingen som allerede pågår i regi av Miljøverndepartementet.

- Sjøfuglene er en viktig del av Norges kystnatur og det marine økosystemet. Sjøfuglartene er også sikre indikatorer på miljøtilstanden i havet. Norge har et spesielt ansvar for flere av disse sjøfuglartene, fordi en stor andel av den europeiske bestanden befinner seg i våre områder, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Bedre kartlegging og overvåking vil gi bedre biologiske data om sjøfugl. Disse dataene vil bli viktige for å kunne avgjøre om nedgang i sjøfuglbestandene skyldes naturlige eller menneskeskapte årsaker. De nye dataene vil også gi kunnskapsgrunnlag for mer helhetlig forvaltning av havområdene, som i første omgang etableres ved utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.

Arbeidet vil i størst mulig grad bli samkjørt med de kunnskapsbehovene som myndighetene har i nær framtid, for eksempel i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen for Barentshavet.