Gårdsbruk og likestilling
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Pressemelding | Dato: 06.05.2005 | Sist oppdatert: 24.10.2006
Gårdsbruk: Andelen kvinnelige brukere økte fra 1979 til 2001, men er blitt noe redusert de tre siste årene. Denne utviklingen gjelder i alle fylker bortsett fra i Rogaland og Nord-Trøndelag. (06.05.2005)
Gårdsbruk og likestilling
Gårdsbruk:
Andelen kvinnelige brukere økte fra 1979 til 2001, men er blitt noe
redusert de tre siste årene. Denne utviklingen gjelder i alle
fylker bortsett fra i Rogaland og Nord-Trøndelag. Menn utgjør 88
pst. av personlige brukere, mens kvinner kun utgjør 12 pst., en
endring fra hhv. 93 pst. og 7 pst. i 1979. Størst andel kvinner
finner vi på mindre bruk.
Av de som overtok gårdsbruk (med eller uten odel) i perioden 2003-2005 var 64 pst. menn, 35 pst. kvinner og 1 pst. upersonlige eiere. Dette er en nedgang på to prosentpoeng fra forrige periode (2001-2003). Andelen kvinner var høyest i Finnmark med 44 pst. og lavest i Akershus/Oslo med 28 pst.
Små gårdsbruk med odel
Trenden har hele tiden vært at det er en større andel kvinner
blant dem som overtar små bruk med odel enn blant de som overtar
større driftsenheter med odel. Av alle gårdsbruk under 100 daa som
ble overtatt i perioden 1995-99 ble 24 pst. overtatt av kvinner,
mens bare 13 pst. av gårdsbruk over 500 daa ble overtatt av
kvinner.
Kvinner som nye eiere av gårdsbruk er eldre enn menn som overtar gårdsbruk, men det er nødvendig å skille mellom eiere og aktive brukere. Kvinner som aktivt driver gård er gjennomgående litt yngre enn menn. Dette gjelder både for store og små bruk og i de fleste fylkene. 34 pst. av nye kvinnelige eiere er over 60 år. Ut i fra aldersstatistikken ser det ut til at kvinner i mindre grad overtar gårdsbruk for selv å drive jordbruk over tid.
Sauebønder
Når det gjelder fordeling mellom driftsformer, er det størst
andel kvinner blant bønder med sau. Andelen er lavest blant
produsenter som driver med melk/kjøtt, kun melk og blandet
husdyrproduksjon. Når det gjelder økologisk produksjon, er
kvinneandelen på 17 pst. blant de som driver slike
jordbruksbedrifter (mens kvinner bare utgjør 12 pst. blant brukere
generelt). Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 1999, men
fremdeles er andelen kvinner høyere enn for konvensjonelt
jordbruk.
Generelt er lang utdanning vanligere blant kvinner enn blant menn som eier eller driver gårdsbruk, og lang utdanning er vanligere jo større gården er for begge kjønn. Landbruksutdanning spesielt er vanligere blant de som driver større gårdsbruk.Menn dominerer når landbruksutdanning er høyeste utdanning i alle aldersgrupper. De unge kvinnene som har overtatt gård har et langt høyere utdanningsnivå enn menn, men de velger sjeldnere en lang landbruksutdanning.
Menn høyest inntekt
Statistikk for pensjonsgivende inntekt i jordbruk, skog og
fiske viser at menn har høyere inntekt enn kvinner, særlig når det
gjelder primærnæring og annen næring. Kvinner og menn i
primærnæringene har tilnærmet lik lønnsinntekt, men lønnsinntekten
utgjør prosentvis en større andel av kvinners totale inntekt.
Kvinners pensjonsgivende inntekt har de siste årene ligget på om
lag to tredeler av mennenes. Mens 29 pst. av mennene henter over
halvparten av bruttoinntekten sin fra næringsinntekten, gjelder det
samme kun for 14 pst. av kvinnene. Det er en langt større andel av
mennene (35 pst.) som har næringsinntekt over 170 210 kroner enn
tilsvarende andel blant kvinnene (19 pst.). Det er de med inntekt
over 170 210 kroner som ville kunne utnytte et maksimalt
inntektsfradrag fullt ut.
Gårdsbruk: Andelen kvinnelige brukere er noe redusert de tre siste årene. Det gjelder i alle fylker bortsett fra i Rogaland og Nord-Trøndelag.
6. mai 2005