Regjeringen iverksetter feltundersøkelser på og omkring vraket av ubåten ”U 864” som i 1945 ble senket ved Fedje i Hordaland. Det skal avklares hvordan en framtidig forurensningsfare fra vraket best kan fjernes. Regjeringen vil bevilge 14,7 mill. kroner til dette arbeidet.

- Vi ønsker å finne den beste løsningen for å fjerne forurensingsfaren permanent. Dette er særdeles viktig for miljøet generelt og for det gode omdømmet til norske sjømatprodukter, sier fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.

- Det er allerede gjort undersøkelser av fisk og skalldyr, og Mattilsynet har ikke funnet grunn til å gi spesielle kostholdsråd knyttet til sjømat fra området. Men usikkerheten knyttet til framtidig kvikksølvforurensing fra vraket gjør det nødvendig at Kystdirektoratet umiddelbart kommer i gang med dette arbeidet, sier Svein Ludvigsen.

Bakgrunn

Den tyske ubåten ble senket av en britisk ubåt 9. februar 1945. Den tyske ubåten var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med krigsmateriell. Om bord var det over 70 mann, bl.a. tyske og japanske tekniske spesialister. Alle omkom. Historiske dokumenter sier at ubåten hadde omkring 65 tonn metallisk (flytende) kvikksølv om bord. Kviksølvet var lagret på stålflasker.

Vraket av ”U 864” ble funnet av Sjøforsvaret i mars 2003. Vraket ligger på ca. 150 meter dyp, omkring 2 km vest for Fedje. Det er delt i to, og for- og akterpartiet synes å være relativt intakte. Midtpartiet er ikke funnet.

Helt siden funnet har Kystdirektoratet jobbet trinnvis og systematisk i forhold til faren for forurensning fra vraket. Først trinn, gjennomført høsten 2003 og vinteren 2004, var å få bekreftet opplysningene om at det kunne være en last med kvikksølv ombord og om deler av denne hadde lekket ut. I noen sedimentprøver ved vraket ble det påvist kvikksølvkonsentrasjoner.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) startet høsten 2003 undersøkelse av kvikksølv i fisk og skalldyr. Kvikksølvinnholdet i viktige fiskeslag som torsk, sei og lange tilsvarte det som er funnet å være normalnivået for kvikksølv i disse artene. Kvikksølvinnholdet i uer fra Fedje var på 0,22 mg/kg, mens EU’s øvre grenseverdi for kvikksølv i sjømat er 0,5 milligram kvikksølv per kg våt vekt.

Mattilsynet ble holdt orientert om dette arbeidet og fant på senvinteren 2004 ikke grunn til å gi ut kostholdsråd knyttet til fisk eller skalldyr fra området ved Fedje.

Kystdirektoratet engasjerte videre Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å gjøre en vurdering av risikoen kvikksølvet representerer for miljøet. NIVA anbefaler å fjerne kvikksølvbeholderne i den grad det er mulig, og at isolering av vraket utredes.

Kystdirektoratet går i sin anbefaling, som ble mottatt av Fiskeri- og kystdepartementet i begynnelsen av juni i år, inn for at det iverksettes tiltak for å fjerne faren for kvikksølvforurensning, og at arbeidet gjøres i to faser: Gjennom et forprosjekt gjøres en grundig kartlegging av vraket og området rundt, og det vurderes hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre uten at de medfører uakseptabel fare for ytterligere forurensning. Deretter gjennomføres det et hovedprosjekt hvor faren for forurensning fjernes, så langt det lar seg gjøre.

Kystdirektoratet ser det i dag som mest hensiktsmessig å fjerne lasten, vraket og forurensede sedimenter. Dersom det ikke er mulig å heve lasten og vraket på en miljømessig forsvarlig måte, må en innkapsling/tildekking av vraket på bunnen vurderes. En samtidig heving av vraket med lasten om bord, anses per i dag å innebære for stor risiko for ytterligere forurensning.

Relaterte lenker:

• Forundersøkelse av U-864
  Kystverket 21.09.05
• Kvikksølvinnhold i sjømat fanget utenfor Fedje
  Matportalen 20.09.2005
• Sjømat fra Fedje
  NIFES 20.09.2005
• Kystverket anbefaler fjerning av kvikksølv og heving av U-864
  Kystverket 09.06.05