test.regjeringen.no

Historisk arkiv

Nytt arbeids- og trygdekontor i Hønefoss

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten åpnet tirsdag et felles arbeids- og trygdekontor i Hønefoss (30.08.2005)..

Nytt arbeids- og trygdekontor i Hønefoss

Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten åpnet tirsdag et felles arbeids- og trygdekontor i Hønefoss:

Jeg er svært glad for å kunne være til stede når dere i dag åpner dørene for et felles arbeids- og trygdekontor i Hønefoss.

Det er altså ikke bare Hønefoss Ballklubb som gjør det bra om dagen – de er kommet til semifinalen og lukter på kvalifiseringsplass til tippeligaen. Slik er det på en måte med NAV-forberedelsene i Hønefoss også. Dere åpner i dag et felles arbeids- og trygdekontor, men først når dere har kommunen og sosialkontortjenesten med, er dere i finalen og kan kalle dere et arbeids- og velferdskontor. Forresten – jeg har forstått at Hønefoss Ballklubb også er et resultat av en vellykket sammenslåing og hvis dere lover å ikke si det til Bondevik, så kan jeg røpe at jeg håper at Hønefoss slår Molde og kommer til Cup-finalen.

Jeg forstår at dere lenge har ønsket en slik samlokalisering og at dere har vært heldige med husleiekontakter i Aetat og trygdeetaten som løp ut slik at dere fikk mulighet til å flytte sammen i disse lokalene. Det er et svært godt utgangspunkt for det videre arbeidet med et fullverdig arbeids- og velferdskontor som nå skal etablere i alle landets kommuner. Jeg forstår at Aetat i Hønefoss nå også dekker Jevnaker og Hole kommuner. Etter hvert skal det jo også etableres arbeids- og velferdskontorer der hvis en ikke velger interkommunale løsninger.

Regjeringen har ønsket en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge allerede fra Sem-erklæringens tid. Vi la i fjor et godt grunnlag gjennom etableringen at Arbeids- og sosialdepartementet og i slutten av mai i år gav Stortinget sin tilslutning til forslaget om å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning, slik at innbyggerne i hele landet innen utgangen av 2010 vil ha kun én førstelinjetjeneste å forholde seg til - uansett om henvendelsen gjelder tjenester fra Aetat, fra trygdeetaten eller den kommunale sosialkontortjenesten.

Jeg vil understreke at dagens velferdstjenester gir god og effektiv service til store deler av befolkningen. Jeg registrerer likevel at det er bred politisk enighet om at dagens tredeling av innsatsen ikke gir tilstrekkelig styrke i arbeidet med å få flere i jobb og færre på trygd og sosialhjelp. Både de politiske partiene, brukerorganisasjonene, arbeidslivets parter og kommunesektoren er enige om at NAV-reformen er nødvendig, for ikke å si overmoden!

I årenes løp har jeg fått flere tilbakemeldinger fra brukere som opplever seg som ”kasteballer” mellom etatene, og som etterlyser at noen tar ansvar ut over egen etat. Jeg har også fått tilbakemeldinger som viser til manglende koordinering av tiltak som foreslås eller som settes i gang, og jeg får eksempler på at brukere føler seg nedverdiget og utmattet ved å måtte fremlegge saken sin ”på nytt” gang etter gang.

For meg er det viktig at NAV blir en reform som bidrar til at vi unngår slike situasjoner. Jeg er også opptatt av at brukerne av velferdstjenestene skal få tilbud om tiltak som er tilpasset den enkeltes situasjon. Spesielt for å nå et av hovedmålene med reformen: å få flere i arbeid og færre på trygd, - er det viktig at brukerne, som hver og en er forskjellige mennesker med sine unike behov, får individuelt tilpassede tiltak som gir størst mulig sjanse til å kunne komme i arbeid, - og til å kunne forbli der så lenge som mulig. – Behovene til den enkelte bruker må i større grad styre hvilke tiltak som gis, og ikke hvilke tilbud som den enkelte etat i øyeblikket har tilgjengelig.

Etter mitt og regjeringens syn er det alt for mange mennesker i dette landet som står utenfor arbeidslivet, og som i større eller mindre grad er avhengige av offentlige ytelser som følge av redusert arbeidsevne. Dette er et samfunnsproblem som medfører høye offentlige utgifter, og etter hvert også mangel på arbeidskraft. Men problemet oppleves nok størst av den enkelte som blir stående utenfor en viktig arena som for de fleste av oss gir viktig livsinnhold og viktige sosiale relasjoner.

Vi må derfor gjøre veien inn i arbeidslivet bredere og veien ut smalere. Ved å samle ansvaret for arbeidsmarkedstjenester, trygd og sosialhjelp, vil vi få helt andre muligheter til å gi brukerne et helhetlig tilbud. Dere har allerede ved denne samlokaliseringen en stor del av den verttøykassen som skal til for å lykkes, men den er først komplett når den kommunale sosialkontortjenesten også er på plass.

I regjeringens arbeid med modernisering av offentlig sektor har vi lagt stor vekt på å sette brukeren i sentrum. For meg betyr brukerretting flere ting:

Fleksibilitet og tilpasning til den enkeltes behov er helt avgjørende for å bedre de offentlige tjenestene. Folk er ikke lenger fornøyd med standardløsninger. De løser heller ikke den enkeltes problemer. Vi må derfor finne brukertilpassede løsninger innenfor offentlig sektor på en helt annen måte enn før. Dette må også ligge til grunn for arbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Tilgjengelighet er et annet stikkord. Dette omfatter både tilgjengelighet til saksbehandlere, reduserte ventetider og saksbehandlingstid. Åpen og enkel tilgang til tilbud, så vel som fysisk tilgjengelighet og åpningstider er avgjørende faktorer for å kunne gi god service.

Kompetanse og holdninger hos de ansatte er en nøkkelfaktor når en spør brukerne om hva de er opptatt av. Det er i ”sannhetens øyeblikk” – møtet mellom den enkelte bruker og tjenesteyteren at mulighetene ligger. Det er i dette møtet det er avgjørende at brukeren blir møtt med serviceinnstilling og innlevelse og det er her oppfatningen av de offentlige tjenestene skapes. Erfaringer fra England har vist at kompetansen hos medarbeiderne er en nøkkelfaktor for å lykkes i en ny arbeids- og velferdsforvaltning.

NAV-reformen må ikke sees isolert fra den samlede arbeids- og velferdspolitikken. Den vil ha en stor egenverdi, og vi har store forventninger til resultatene. Men den inngår også i en større sammenheng – i en helhetlig strategi for et inkluderende samfunn og et inkluderende arbeidsliv - der bl.a. det pågående IA-arbeidet, fattigdomssatsingen og introduksjonsordningen for innvandrere er andre elementer.

Det startes også nå et arbeid med en samlet gjennomgang av virkemidler og tjenester på arbeids- og velferdsområdet, med sikte på å realisere målene om

  • hjelp til selvhjelp
  • sosial trygghet
  • inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet.

En organisatorisk samordningsreform vil gi et mye bedre utgangspunkt for å se de mange virkemidlene i sammenheng – både ytelsene, tjenestene og tiltakene.

En viktig fellesnevner for alle disse framstøtene er å legge til rette for at flere skal få muligheter til arbeid. Vi trenger framover flere mennesker i arbeidslivet som bidrar til verdiskaping til beste for velferden.

Fokuset på arbeid er ikke minst en viktig nøkkel til et bedre liv for mange av brukerne av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukerne skal også – når de trenger tjenester fra det offentlige – møtes av en forvaltning med en organisering, en arbeidsmåte og en kultur som gjennomsyres av respekt for brukeren som menneske og enkeltindivid, og som gir brukeren reell mulighet til medvirkning og innflytelse.

Undersøkelser blant de ansatte både på sosialkontorene og i statsetatene viser at det er stor oppslutning om NAV-reformen. Vi har nå sentralt og her lokalt lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet for reformen. Dette er en typisk vinn-vinn situasjon der både staten, kommunesektoren, brukere og ansatte vil komme bedre ut hvis vi lykkes. Vi skal gjøre dette sammen og veldig mye vil være opp til dere lokalt.

Dagens markering er ikke en markering slutten på en prosess, men derimot begynnelsen på en kompetanse- og kulturbyggingsreform som når sosialkontortjenesten også kommer med, vil bety bedre og mer helhetlig tjenester for Ringerikes innbyggere og når det gjelder arbeidsmarkedstjenester også for innbyggerne i Hole og Jevnaker.

Jeg ønsker dere som er tilsatt i de berørte etatene lykke til! Jeg ønsker også innbyggerne i de berørte kommunene lykke til, samtidig som jeg gratulerer dere alle med dagen!

Med disse ordene erklærer jeg det felles arbeids- og trygdekontoret i Hønefoss for åpnet.